Entreprenørskap skal ikke være et fremmedord

NM for studentbedrifter 2017

Stor stemning under NM for studentbedrifter 2017. Fotograf: Ungt Entreprenørskap.

I 20 år har 400 000 ungdommer lært innovasjon og entreprenørskap i praksis på skolen. Nå må flere få tilbud om å starte ungdoms- og studentbedrift.

Av Grete Ingeborg Nykkelmo, administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap og Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO.

Før fingeravtrykksensorer ble vanlig på mobiltelefoner, var Kim Humborstad overbevist om at fingeravtrykket en dag ville være alt du trengte for å identifisere deg, betale for kaffen eller krysse landegrenser.

I 2008 startet han sammen med to studiekolleger studentbedriften 360 Innovator SB ved Høgskolen i Telemark. Målet var å gjøre betaling med kort sikrere og mer effektivt.Under NM for studentbedrifter vant de Ferdprisen for størst internasjonalt potensiale. Idag leder Kim selskapet Zwipe, som har over 30 ansatte og kunder i alle verdensdeler.

Les mer om om Zwipe

Viktig for Norges fremtid

Norge er i disse dager i ferd med å få 5000 nye administrerende direktører. De er daglige ledere for elevbedrifter, ungdomsbedrifter og studentbedrifter i hele landet.

Entreprenørskap blant unge er en av suksesskriteriene for at vi skal klare omstillingen til en ny økonomisk og teknologisk virkelighet i Norge. Heldigvis tar entreprenørskap og nyetableringer seg opp, viser den nye OECD-rapporten "Entrepreneurship at a Glance." I Norge ser vi en bølge av unge mennesker som ønsker å starte bedrifter og søker mot startupmiljøer.

Gjennom 20 år har så langt 400 000 ungdommer lært innovasjon og entreprenørskap i praksis via Ungt Entreprenørskap (UE) sine bedriftsprogrammer. De sitter nå på en veldig viktig kompetanse for Norges fremtid.

20 år med avgjørende kunnskap

På 90-tallet var imidlertid "entreprenørskap" mer eller mindre et fremmedord i det norske utdanningssystemet. Derfor tok NHO i 1997 initiativ til å opprette Ungt Entreprenørskap. Det var et stort behov for å styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv.

I dag, 20 år etter, har UE opplæringsprogrammer for entreprenørskap på alle utdanningsnivåer. Programmene har fått stor betydning for å lære elever og studenter å tenke utenfor boksen og gi erfaring i å starte egen bedrift. Få virkemidler slår det å skape en kultur fra ung alder, og Østlandsforskning viser at erfaring fra ungdomsbedrift øker motivasjonen og senker terskelen for å starte for seg selv.

Et tett samarbeid mellom næringsliv, skole og akademia fører til flere gode ideer og innovasjoner. Det gjør de unges overgang fra skole og studier til arbeidsliv lettere, og gir arbeids- og næringslivet bedre tilgang på kvalifisert og relevant arbeidskraft. Enormt mange frivillige fra arbeids- og næringsliv gjør en viktig jobb som mentorer og veiledere, en oppgave som er viktig også i fremtiden.

Flere ungdoms- og studentbedrifter

Innovatører trengs både i offentlig og privat sektor, i nye og eksisterende selskaper.

Enda flere skoler og utdanningsinstitusjoner bør derfor legge til rette for ungdoms- og studentbedrifter, slik at flere får tilbud om dette som en del av opplæringen. I arbeidet med fornyelsen av skolefagene er det nå heldigvis bestemt at teknologi, kreativitet, innovasjon og entreprenørskap skal integreres i fagene. Målet er ikke at alle skal starte egen bedrift som Kim Humborstad, men vi trenger mange innovative hoder. Det er viktig for landet vårt som fremover må skape mange flere nye arbeidsplasser.