Næringsrettet forskning må styrkes ikke kuttes

Publisert

Profilbilde av Anniken Hauglie.

Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør, NHO. Foto: Moment studio

Norge har kuttet i næringsrettet forskning mens nordiske land har styrket.

For næringslivet er forskning, utvikling og innovasjon viktig for å gi oss den kunnskapen vi trenger for den doble omstillingen – grønn og digital, sikre verdiskaping og et bærekraftig kunnskapsbasert næringsliv som er rustet til å møte fremtidens utfordringer.

Se rapporten her

– Det er paradoksalt at regjeringen har store ambisjoner og satsinger innenfor blant annet havvind, CCS, batteri og hydrogen, men at pengene til forskningen som kan bidra til å realisere ambisjonene ikke følger etter, sier Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO.

På oppdrag fra NHO har Samfunnsøkonomisk analyse gått gjennom næringsrettet forskningsfinansiering i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Både hvordan tilskuddsordningene i de ulike landene er organisert og hvordan midlene brukes.

Rapporten Komparativ analyse av virkemidler for næringsrettet forskning og forskningsbasert innovasjon viser at Norge de senere årene, og ikke minst under pandemien, brukte omtrent like mye midler til forskning og utvikling som Finland, Sverige og Danmark. Nå derimot går det feil vei hos oss, mens de andre nordiske landene satser. I årets budsjett kuttet regjeringen nærmest en halv milliard kroner fra viktige satsinger som næringsrettet forskning på energi og ikt, samt til innovasjonsprosjekter og nærings-phder, for å nevne noe.

– En stadig mindre andel av de offentlige forskningsmidlene går til næringsrettet forskningsfinansiering som. Denne trenden må snus! Næringslivets kunnskapsbehov må i større grad være førende for hvilke forskningsprosjekter som får finansiering, sier Hauglie.

Se hele rapporten her 

Se opptak fra lanseringsmøtet 20/9