Foto: iStock.

Fremtidens næringsliv bygges på våre fortrinn

Fagartikkel

Tre firedeler av verdiskapingen skjer i private virksomheter. Måten næringslivet utvikler seg på, har derfor stor betydning for om samfunnets utvikling er bærekraftig.

Selv om usikkerheten om fremtiden er stor, kan vi med sikkerhet si at fremtidens næringsliv vil bli bygd på skuldrene av de bedriftene og de fortrinnene vi har i dag. Det handler både om å videreutvikle det eksisterende næringslivet og skape nye bedrifter. Over tid har vi bygget opp et vekstkraftig, mangfoldig og produktivt næringsliv. Vi har koblet ressurser med klokskap, teknologi og kompetanse på tvers av næringer. Det har gitt arbeid og verdiskaping vi har brukt til å bygge et bedre samfunn. Få land har høyere produktivitet enn Norge.

Vi har koblet ressurser med klokskap, teknologi og kompetanse på tvers av næringer. Det har gitt arbeid og verdiskaping vi har brukt til å bygge et bedre samfunn.

Det private eierskapet er en sentral del av norsk næringslivs vekstkraft. Private aktører er majoritetseiere i over 85 prosent av norske bedrifter[1], og bidrar med langsiktig og risikovillig kapital. Det vil næringslivet trenge også i fremtiden. Norge har rundt 200 000 bedrifter, om vi utelukker bedrifter uten ansatte.[2] De største bedriftene gir stor jobb- og verdiskaping, men de aller fleste bedriftene i Norge er små og mellomstore med under 100 ansatte hver. De små og mellomstore bedriftene er en viktig del av norsk økonomi og er essensielle underleverandører og samarbeidspartnere for større bedrifter og offentlig virksomhet. Samspillet mellom ulike bedrifter vil være sentralt for å bygge fremtidig verdiskaping.

Årlig skapes det i snitt om lag 300 000 nye arbeidsplasser i Norge.[3] Det betyr at hvert år er nær hver tiende arbeidsplass ny. Nesten like mange legges ned. Noe av dynamikken skyldes nye bedrifter, men først og fremst er det eksisterende næringsliv som omstiller seg, ved å enten å ekspandere eller redusere antall ansatte.

Ser vi på næringsutviklingen de siste 30 årene er den preget av både kontinuitet og endring, jamfør figurer om utviklingen i verdiskaping, sysselsetting og eksport.

Norge er et langstrakt land med stor verdiskaping i distriktene. Dette har sammenheng med at en vesentlig del av norsk næringsliv, for eksempel olje- og gassnæringen og øvrige energinæringer, land- og sjøbasert matproduksjon, reiseliv og prosessindustri, er basert på naturressurser. Til sammen utgjør naturressursbaserte næringer om lag en firedel av verdiskapingen, der særlig petroleumsnæringen har en fremtredende rolle. Slik er Norges rikdom og eksport i stor grad knyttet til våre naturressurser.

Fortrinn knyttet til våre naturressurser:

Rikt ressursgrunnlag: fossile, fornybare og biobaserte ressurser, samt mineraler.
Lang kystlinje, og havarealet er fem ganger større enn landarealet. Norge har utviklet en sterk posisjon innen havbaserte næringer.
Geografi og topografi er egnet for utbygging av fornybar vann- og vindkraft. En storslått natur gjør også Norge til en attraktiv reiselivsdestinasjon.
Verdensledende kompetanseklynger fra de naturbaserte fortrinnene: Olje- og gasselskaper og leverandørindustri, fornybarnæring, prosessindustri og maritim næring.

Fortrinn knyttet til andre samfunnsforhold:

Høyt utdannet og teknologimoden befolkning med generelt gode digitale ferdigheter. Dette gir rom for å ta nye løsninger raskt i bruk og tilby mer effektive og produktive løsninger på mange områder.
Godt utbygd infrastruktur som gir sikker tilgang på rent vann og ren energi, digitale muligheter over hele landet, og et omfattende rørsystem (og nett) som knytter Norges energiressurser til Europa.
Unike offentlige databaser som kan ha stor betydning i en datadrevet innovasjonsøkonomi.
Sterk finansiell posisjon med historisk høye inntekter fra olje- og gassvirksomheten, et oljefond på over 10 000 mrd. kroner og lav statsgjeld.

Fortrinn knyttet til tillit og styresett:

Tillitsbasert kultur: Norge kjennetegnes av høy grad av tillit mellom folk og myndigheter og et velfungerende partssamarbeid.
Stabilt og velfungerende demokrati med forutsigbare forvaltningsregimer og lav politisk risiko.
Trygge og gode sosiale forhold: Norge har lav kriminalitet, god familiepolitikk, høy sosial mobilitet og et velutviklet sosialt sikkerhetsnett. Dette skaper grunnlag for å tiltrekke seg bedrifter og kompetent arbeidskraft.
En velferdsmodell der det offentlige spiller en stor rolle kan gi grunnlag for koordinert innsats i å stimulere leverandører til det offentlige (eks. helse og velferd). En kjøpekraftig befolkning kan støtte opp under dette.
EØS-avtalen som sikrer norske bedrifter tilgang til et marked som er vesentlig større enn vårt eget hjemmemarked.

Vi har også store næringer som i hovedsak leverer til hjemmemarkedet. Både bygg- og anleggsnæringen og næringsmiddelindustrien bidrar med verdiskaping og sysselsetting i hele landet og vil være sentrale i utviklingen av fremtidens næringsliv. Selv om disse primært leverer til hjemmemarkedet, er de i økende grad utsatt for internasjonal konkurranse og vil derfor være avhengig av gode og stabile rammevilkår for videre vekst.

Samtidig ses en gradvis dreining fra vareproduserende til tjenesteproduserende næringer i Norge. Som vist i figuren over har industriens andel av produksjonen falt fra 12 prosent av fastlands-BNP i 1990 til 7 prosent i 2019. Det har vært en liknende utvikling i alle industriland. Dette avspeiler teknologisk fremgang og tilhørende spesialisering, der næringer blant annet har skilt ut oppgaver som ikke ligger til kjernevirksomheten. I tillegg har høyere levestandard bidratt til å øke husholdningenes etterspørsel etter ulike tjenester.

Likevel er humankapitalen – verdien av all vår fremtidige arbeidsinnsats – viktigst. Vår forvaltning av denne ressursen styrer mye av vår utvikling fremover. Mange av næringene som baserer seg på de naturgitte fortrinnene våre har styrket vår humankapital, gitt ny kompetanse og innovasjon innen teknologi. Dette kan gi muligheter innen nye områder, også uavhengig av naturgitte fortrinn.

Mye av suksessen til norsk næringsliv har hvilt på at det har vært utadrettet. I 2019 eksporterte Norge varer og tjenester for 1300 milliarder kroner, tilsvarende en drøy tredel av samlet verdiskaping.[4] Skal Norge fortsatt høste gevinstene av handel, må vi både støtte opp om de eksportnæringene vi har i dag, og samtidig øke innsatsen for å utvikle nye.

Globale markedsendringer og andre sentrale drivere vil ha spesielt stor betydning for Norge som en liten, åpen økonomi. Vår velstand er bygget på økonomisk samkvem med andre land. Også i fremtiden vil mange av de viktigste premissene for vår utvikling bli bestemt utenlands – og ha betydning for vår velstand. Når våre mest verdiskapende næringer gradvis blir erstattet med mindre produktive næringer, blir det avgjørende å sikre en omstilling som gir høyest mulig produktiviteten i næringslivet.

Norges velstandsreise har vært mulig takket være et omstillingsdyktig arbeids- og næringsliv. Skal vi videre utnytte våre fortrinn inn fremtiden må vi være i front av utviklingen og fortsette omstillingen. Selv om det er viktig for Norges fremtid å ha en stabil og god utvikling internasjonalt, så vil det norske markedet fortsatt være det viktigste for størsteparten av bedriftene i Norge. Det fordrer gode og forutsigbare rammevilkår som bidrar til vekst og sysselsetting.

Privat eierskap i Norge

Norske private eiere er en viktig del av norsk næringsliv og står for majoritetseierskapet i over 85 prosent av norske bedrifter i 2018. Norske private eieres andel av verdiskapingen i norsk næringsliv lå i 2018 på 39 prosent, og utgjorde hele 61 prosent av sysselsettingen. Det er store forskjeller i personlige eieres eierandel i ulike næringer. Private eiere er ofte sterkt representert i hjemmemarkedsfokuserte og arbeidsintensive næringer som bygg og anlegg og handel, men mindre til stede i høyproduktive og kapitalintensive næringer som olje og gass.

Privat eierskap inkluderer alle norske enkeltpersoner og familier
Offentlig eierskap inkluderer statens, fylkeskommunenes og kommunes samlede eierskap
Utenlandsk eierskap inkluderer alle typer utenlandske eiere uavhengig av om disse er personer, offentlige virksomheter eller stiftelser/medlemsbedrifter
Selveiende inkluderer stiftelser, samvirkeeierskap, boligbyggelag, foreninger, pensjonskasser osv.

I Norge har vi en forholdsvis variert eiersammensetning, med et betydelig innslag av både norske, utenlandske og offentlige eiere. Dette skyldes dels politiske beslutninger, og dels at Norge er tett knyttet sammen med det internasjonale kapitalmarkedet. Blant børsnoterte selskaper er det en relativt liten andel som er eid av norske, private eiere sammenliknet med andre europeiske land. Det henger sammen med at omfanget av offentlig eierskap er høyt i Norge. Blant unoterte selskaper er situasjonen derimot annerledes. Her spiller det private eierskapet en viktigere rolle.

I utgangspunktet kunne det vært naturlig å tro at det var uten betydning hvem som eide bedriftene. Så lenge bedriftene ble ledet og drevet på en effektiv måte, vil kapitalen finne veien til de mest lønnsomme prosjektene. Av flere grunner er det ikke så enkelt. Den viktigste grunnen er trolig at ulike eiere kan sitte på ulik informasjon om lønnsomheten til en bedrift eller enkeltinvestering. Derfor kan en investering være avhengig av at eieren som er best informert, stiller kapital til disposisjon. Enkelte eiere har dessuten særskilt kompetanse eller tilgang til et verdifullt nettverk som kan ha betydning for bedriftenes utviklings- og vekstmuligheter. Hvis ikke kompetente eiere er aktivt involvert, synker dermed veksten og lønnsomheten. I tillegg har private eiere sterke insentiver til å ivareta egne eierinteresser.

I mange sammenhenger vil det være avgjørende at det er norske, private eiere som stiller kapital til rådighet. Dette gjelder spesielt for små bedrifter i oppstartsfasen, som kan ha utfordringer med å innhente kapital utenfra. Lånefinansiering kan også ofte være vanskelig grunnet risiko. Skal vi lykkes med å skape flere nye bedrifter, er vi avhengig av at norske, private eiere finner det lønnsomt å investere.

Kilde: Menon Economics (2020) Privat eierskap i Norge

Små og mellomstore bedrifter i Norge

I Norge er det vanlig å definere små og mellomstore bedrifter (SMB) som bedrifter med under 100 ansatte. SMB utgjør 99 prosent av alle bedriftene i Norge. Nær halvparten av de ansatte i næringslivet er ansatt i små og mellomstore bedrifter, og SMB-bedrifter står for nær halvparten av verdiskapingen i næringslivet.

Små og mellomstore bedrifter er viktig for norsk økonomi, for omstillingsevne og for lokalt samfunnsliv. For selv om en bedrift har få ansatte, skaper den store ringvirkninger. Bedriftene kjøper fra underleverandører, kjøper tjenester, leier lokaler og betaler skatt. Det skaper ringvirkninger i form av inntekter til andre bedrifter og inntekter til kommunene og staten, som igjen skaper nye ringvirkninger og ny velferd.