I 2025 var det Sigdal og Asker som gikk av med prisene som Årets vertskapskommune for næringslivet. I år er det Gloppen, Skjervøy, Sykkylven, Alver, Bærum og Kristiansand som kan sikre seg de gjeve utmerkelsene.
NHO og KS kårer igjen Norges beste vertskapskommune for næringslivet. Seks kommuner er finalister, og vinnerne offentliggjøres den 16. mars 2026 under Kommunalpolitisk Toppmøte.
Initiativet ble lansert for å løfte frem kommuner som gjør en ekstra innsats i møte med næringslivet. Målet er å gi positiv oppmerksomhet til gode vertskapskommuner og samtidig inspirere flere kommuner til å være aktiv overfor næringslivet, samarbeidsorientert og omstillingsdyktig.
– Norge står foran store omstillinger, og kommunene er helt sentrale i dette arbeidet. Vi trenger flere kommuner som tilrettelegger, samarbeider og satser på næringsutvikling. Det gjør oss bedre rustet i møte med grønn og bærekraftig omstilling, mangel på arbeidskraft og global konkurranse. De som lykkes lokalt, bidrar til at vi lykkes nasjonalt, sier administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid.
En fagjury bestående av representanter fra NHO og KS har vurdert alle nominerte kommuner og kommet frem til seks finalister. Disse kjemper nå om prisene som Årets vertskapskommune for næringslivet 2026 i de to kategoriene små kommuner (under 15 000 innbyggere) og store kommuner (over 15 000 innbyggere).
Du kan lese mer om den gode jobben som gjøres i de seks kommunene nedenfor. Vi oppfordrer kommuner over hele landet til å bli kjent med årets finalister – og la seg inspirere av deres arbeid for samarbeid, utvikling og lokal vekst.
Dette er finalistene i kategorien små kommuner:
Gloppen kommune samarbeider tett med Gloppen Næringsorganisasjon (GN), og det er utarbeidet felles handlingsplan for næringsarbeid med ansvarsdeling. Prosjektet Nordfjord Smak, som Gloppen tok initiativ til sammen med fire andre kommuner, har ført til etableringen av et produsenteid selskap for lokalmatutvikling. Kommunen er også deleier i Byrkjelo Næringspark, som legger til rette for sirkulær næringsvirksomhet. Deltakelse i Visit Nordfjord, Nordfjordkompaniet og Samarbeid i Fjordane viser at kommunen bygger regionale allianser for å styrke arbeids- og besøksattraktiviteten.
Overfor næringslivet er Gloppen kommune aktiv, med jevnlige bedriftsbesøk der ordfører, kommunedirektør, næringssjef og leder av GN deltar. Kommunen stiller på alle GN‑arrangement, og deler ut tre årlige priser til næringsliv og frivillighet. Tre kommuneambassadører fungerer som førstelinje for gründere, nye bedrifter og tilflyttere, og kommunen leder jobben med en rekrutteringsbrosjyre som synliggjør mangfoldet av bedrifter og boattraktivitet.
Kommunen viser også god omstillingsevne, og kommunens visjon «Ein rikare kvardag, midt i verda» gjenspeiler både fokus på hverdagskvalitet og viljen til å følge med på globale utviklingstrekk og være en del av løsningen. Gloppen er samtidig kjent for sitt gode integreringsarbeid, der «Gloppen-modellen» har blitt kopiert av kommuner over hele landet.
Skjervøy kommune er kjent for å være samarbeidsorientert der tett dialog og samhandling med næringslivet, fylkeskommunen og sektormyndigheter står sentralt. Utviklingen av Sandøra næringsområde illustrerer dette tydelig: Kommunen tok tidlig initiativ til dialog og samlet aktørene rundt en felles løsning. Samarbeidsformen gjenspeiles også i sjømatnæringen, der kommunen involverer både oppdrettsaktører og leverandørindustri tidlig, innen handel og reiseliv og gjennom partnerskapet med Universitetet i Tromsø for å rekruttere arbeidskraft til kommunen.
Gjennom å tilrettelegge for næringsarealer og logistikk, samt å jobbe med sentrumsutvikling, arrangementer og besøksopplevelser, viser Skjervøy seg som en aktiv og handlekraftig kommune overfor næringslivet. Den proaktive tilnærmingen på Sandøra er et eksempel, der kommunen regulerte og klargjorde området før beslutninger om etablering og reduserte på den måten risiko og bidro til realisering av satsingen.
Kommunen viser også omstillingsevne, særlig gjennom å tilpasse næringspolitikken til endrede behov i sjømatnæringen og industrien. Sandøra-satsingen, samarbeidet med Siva og det strategiske fokuset på arealpolitikk viser en kommune som kombinerer tradisjonelle næringer med nye muligheter.
Sykkylven kommune har lange tradisjoner for samarbeid med næringslivet, og særlig innen møbelindustrien. Kommunen og næringslivet etablerte allerede i 1989 et felles næringsselskap, Sykkylven Næringsutvikling AS (SNU), som fungerer som førstelinjetjeneste for etablerere, vekstbedrifter og ulike bransjeaktører, og forvalter etablerertjenesten Hoppid. Kommunen samarbeider også regionalt og nasjonalt gjennom Sivas næringshageprogram, Katapultsamarbeid med kompetansesenter, Norsk industri, innovasjonsmiljøer og destinasjonsselskaper. Internasjonalt samarbeid er også i utvikling, blant annet med etableringen av et nord-europeisk kompetansesenter for 3D‑strikk i samarbeid med en japansk aktør.
Overfor næringslivet legger kommunen vekt på lav terskel for kontakt og tett dialog. Kommunen prioriterer hyppig dialog med næringslivet, inviterer til åpne møter og deltar jevnlig på møter og arrangementer i regi av næringsforeninger. Kommunen prioriterer arbeid med reguleringsplaner, boligutvikling og infrastruktur. SNU spiller en sentral rolle gjennom å være sekretariat for industrilag og handelsforeninger, forvalter av etablerertjenesten Hoppid, etablerer av cowork og møteplassen SkaparLINKEN, salg av prosjektledelse og arrangementer som teknologifestivalen og ulike bransjetreff.
Kommunen viser også omstillingsevne, blant annet gjennom langsiktig planlegging og målrettede tiltak for å sikre best mulig tjenester og attraktivitet. Kommunen har også etablert et omstillingsprogram der målet er å skape nye arbeidsplasser ved å utvikle et mer robust og variert næringsliv.
Dette er finalistene i kategorien store kommuner:
Alver kommune har en samarbeidsorientert tilnærming. Samarbeidsavtalene med Industriutvikling Vest og Nordhordland Næringslag gir et robust fundament for felles innsats i profilering, kurs, møter, næringsarrangementer og rekruttering av ungdom. Kommunen jobber tett med både regionråd og fylkeskommune om større strategiske initiativ, og var med å starte opp og er medeier i Green Spot Mongstad, en regional satsing for utvikling av lavutslippsindustri. Kommunen samarbeider også med skoler, NAV, opplæringskontor og næringsliv for å styrke fremtidens kompetansegrunnlag.
I møte med næringslivet er kommunen aktiv, og jobber strategisk for å møte både nåværende og fremtidige behov. Kommunen er tett på utfordringer knyttet til rekruttering, boligbehov og attraktivitet, og leder et treårig Erasmus-prosjekt sammen med partnere i Nederland, Tyskland og Vestland fylkeskommune, med mål om bedre kobling mellom næringslivets kompetansebehov og fagtilbud ved videregående skole. I den sammenheng arrangerte kommunen kafédialog der lærlinger veiledet tiendeklassinger for å øke kunnskapsnivå før utdanningsvalg tas.
Kommunen viser tydelig omstillingsevne, særlig i møte med utfordringer som høye CO₂‑utslipp fra raffineriet på Mongstad og røde miljøindikatorer innen havbruk. Kommunen satser tungt på grønn industriutvikling gjennom Green Spot Mongstad, inkludert ny teknologi som rensing av saltvann til drikkevann og tilrettelegging for landbasert oppdrett. Tilgang på kraft og energi er løftet som et strategisk tema, og Alver er medeier i Fensfjorden Kjernekraft AS, som utreder kjernekraft på Mongstad. I den forbindelse deltar kommunen i et Erasmusprosjekt hvor man gjennom en studietur til Normandie lærte om kompetansen som kreves for fremtidige kjernekraftmiljø.
Bærum er en tydelig samarbeidsorientert kommune, og kommunens visjon «Sammen skaper vi fremtiden» gjenspeiles i et bredt spekter av dialogarenaer og partnerskap mellom politikere, administrasjon, næringsliv og akademia. Utviklingen av ny temaplan for næring skjer i tett samarbeid med næringslivet, og innspill brukes aktivt til å justere prioriteringer og løsninger i planarbeid, rammevilkår og stedsutvikling. Gjennom faste møteplasser, slik som Bærum Næringsråds konferanse og Topplederforum, prisutdelinger, åpne møter med områdeutviklere og faste bedriftsbesøk sørger kommunen for kontinuerlig og strukturert dialog som bygger tillit og felles retning. Kommunen deltar også i Smart City Bærum – et partnerskap for å utvikle framtidsrettede løsninger mellom offentlig sektor, privat næringsliv og akademia.
Gjennom helhetlig og strategisk næringsarbeid legger Bærum aktivt til rette for gründerskap, kompetanseutvikling, innovasjon og bærekraftig verdiskapinger. Bærum tilbyr gode rammer for entreprenørskap blant annet gjennom Start Up Asker og Bærum og samarbeid med Ungt Entreprenørskap. Samtidig har kommunen vertskapsfokus for eksisterende bedrifter med tett dialog, tilgjengelighet og rask respons, eksempelvis gjennom dialogmøter og høringer. Sammen med en privat skole tilbyr kommunen fritidstilbudet for å øke motivasjon og kunnskap innen matematikk, og jobber med akademia for å tilby utdanning basert på næringslivets behov. Kommunen er også en aktiv part i Energy Valley-klyngen for å øke innovasjonskapabiliteten i næringslivet.
Kommunen viser høy omstillingsevne. Kommunen bruker innovative anskaffelser strategisk for å muliggjøre utvikling av nye løsninger, og i 2025 var 26 % av anskaffelsene innovative. Kommunen har en tydelig ambisjon om å styrke grønn omstilling, energieffektive løsninger, sirkulære løsninger og bærekraftig arealbruk, og Smart City Bærum fungerer som en testarena for nye teknologiske løsninger innen mobilitet, bygg, energi og digitale tjenester. Kommunen engasjerer seg for næringslivets behov for grønn energi, deltar i regionale og nasjonale innovasjonsprogrammer og partnerskap, har satt i gang et forprosjekt for å skape et innovasjonsdistrikt og er med i internasjonale prosjekter om digitale løsninger for byutviklingsprosjekter.
Kristiansand kommune har en tydelig samarbeidsorientert tilnærming, og kommuneplanen er utarbeidet med medvirkning fra politikere, innbyggere, frivillighet og næringsliv. Under verdiskapingsstrategien samhandler kommunen tett med næringsliv, virkemiddelapparat, utdanningsmiljøer og arbeidstakerorganisasjoner gjennom faste møteplasser. Arbeidet omfatter satsinger som "Flere i arbeid" for å få ungdom til å fullføre utdanning komme i jobb, “Relocation Agder” som er en støttetjeneste ved rekruttering av utenlandsk arbeidskraft og "studenttrivsel" for å få sikre at studenter blir. Kommunen samarbeider også med fem andre kommuner om å utvikle regionen til landets ledende fornybarregion.
Kommunen er aktiv overfor næringslivet, med tydelig politisk og administrativ forankring. Politisk ledelse gjennomfører jevnlige bransjebesøk, kommunen involverer næringslivet i planprosesser og har etablert "Næringsdialog" som fast kvartalsvis møteplass. Kristiansand er også medeier i flere sentrale gründer- og innovasjonsmiljøer, som K2 Gründerlab, Driv Agder og Verd Investering, som gir gründere tilgang på rådgivning, nettverk og kapital. Kommunen deltar aktivt i nasjonale innovasjonsprogrammer som StartOff og FutureBuilt, og er medarrangør av konkurransen Bærekraftig forretningside.
Kristiansand viser tydelig omstillingsevne, særlig gjennom sin satsing på nye, grønne verdikjeder. Kommunen har samlet et bredt konsortium fra verdikjeden for hydrogen og søkt EU om status som "Hydrogen Valley" hvor målet er produksjon, lagring og distribusjon av hydrogen til bruk i tungtransport, skip og luftfart. Kommunen har vært sentral i etableringen av Nasjonalt kompetansesenter for havvind og jobber for å gjøre regionen ledende innen havvindindustri. Kristiansand tar også en aktiv rolle i utviklingen av forsvarsindustri og beredskap gjennom nye partnerskap og regionale satsinger.
