Illustrasjonsfoto: Vidar Nordli-Mathisen.
Krigshandlingene og sanksjonene påvirker norsk økonomi og næringsliv. I korte trekk innebærer krigen mindre handel mellom de berørte landene og resten av verden, redusert tilgang og høyere priser på energi, mat og andre råvarer og høyere prisvekst generelt, og virkninger i finansmarkedene.
Krigen vil kaste skygger langt utenfor de to landenes grenser. På kort sikt vil mindre handel, høyere energi- og råvarepriser og økte forstyrrelser i verdi- og fraktkjeder bidra til å dempe det internasjonale aktivitetsoppsvinget. Alt tyder på at krigen i Ukraina vil ha betydelige langsiktige konsekvenser, og det ser nå ut til at vestlige land vil søke minst mulig økonomisk samkvem med Russland i årene som kommer.
Tilbakeslaget i de stridende parters økonomi vil i seg selv ikke velte verdensøkonomien. Russisk økonomi utgjør kun om lag 3 prosent av globalt BNP, og Ukrainas langt mindre. Imidlertid er Russland en stormakt i flere råvaremarkeder. Det samme kan sies for Ukraina på landbruksområdet. Det taler for at virkningene via energi- og råvaremarkedene er de som vil monne mest.
Russland produserer 10 prosent av verdens råolje og er verdens største oljeeksportør. I 2020 eksporterte Russland 70 prosent av oljeproduksjonen, til en total handelsverdi på omtrent 70 mrd. USD. EU mottar omtrent 30 prosent av eksportvolumet. Også på gassiden er Russland en stor aktør, og en sentral leverandør til EU, som importerer 40 prosent av sin naturgass fra Russland. Kombinasjonen av knapphet i energimarkedene og lavere russisk eksport har allerede ført til svært høye gasspriser i Europa. Invasjonen av Ukraina økte gassprisen betydelig. Ytterligere begrensninger på gassimport kan øke prisene enda mer, avhengig av hvilke tiltak som treffes for å avbøte effekten av lavere gasstilgang.
Samlet sto Russland og Ukraina for 28 prosent av verdens hveteeksport, 26 prosent av global byggeksport og 15 prosent av global maiseksport i 2020. Ukraina stod alene for hele 44 prosent av verdens eksport av solsikkeolje. I tillegg er regionen viktig for flere innsatsfaktorer i produksjonen av bl.a. gjødsel. Russland også en viktig produsent og eksportør av enkelte mineraler og metaller.
Ukraina-krigen har også økt usikkerheten. Det vil svekke forbruker- og bedriftstilliten som vil kunne redusere forbruk og investeringer. På den annen side er det rimelig å anta at de europeiske landene vil få et oppsving i offentlig konsum og investeringer. Dels som følge av opptrapping av forsvarsbudsjettene, dels som følge av økt satsing på fornybar energi og energidiversifisering.
I vårt hovedscenario har vi anslått at BNP-veksten hos våre handelspartnere vokser 2¾ prosent i år. Det er drøyt ett prosentpoeng lavere enn i Økonomisk overblikk 1/2022. Konsumprisveksten i eurosonen anslås til 5,5 prosent i år, mot 4 prosent ØO 1/22. Prisveksten de påfølgende par årene antas å ligge omkring 2 prosent. Oljeprisen anslås til knappe 100 USD per fat i 2022, 18 USD mer enn i forrige rapport. I hovedscenarioet reduseres veksten i BNP Fastlands-Norge med 0,3 prosentpoeng i år og 0,1 prosentpoeng til neste år, sett i forhold til referansebanen fra ØO 1/22.
Vi beregner også et nedsidescenario, hvor internasjonal handel faller mer, og olje- og energiprisene stiger mer enn i hovedscenarioet. I nedsidescenarioet blir BNP Fastlands-Norge ytterligere redusert med 0,5 prosentpoeng i forhold til referansebanen. I begge scenariene er utslagene i arbeidsledigheten små.
Last ned rapporten
Økonomisk overblikk 1/2022 - Krigen i Ukraina og norsk næringsliv - Oppdaterte utsikter 2022-2024