NHOs Kommune-NM: Sola vinner kommune-NM 2023

Publisert

Deretter følger Oslo på andreplass, og Bærum på tredjeplass. På fylkesnivå rangerer Oslo på topp, fulgt av Rogaland og Viken.

Kommune-NM er en årlig rangering av de økonomiske prestasjonene og rammebetingelsene for næringslivet i norske kommuner.

Se hvilken plass din kommune og ditt fylke lander på

Kommune-NM 2023 dekker fem temaområder: Næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommuneøkonomi. Kåringen er basert på offisiell statistikk fra SSB og NAV for året 2022.

Rangeringene er i stor grad stabile fra fjoråret, særlig blant de høyest rangerte kommunene.
Kommuner som rangeres høyest er typisk større by-, tettsteds, utdannings- og høyteknologikommuner, eller kommuner med betydelig innslag av industri, oppdrettsnæring og energiproduksjon, i tillegg til enkelte reiselivskommuner.

- Kommune-NM måler ikke hvor bra det er å bo i en kommune, men det økonomiske grunnlaget for kommunen når vi legger vekt på temaområdene som måles i kåringen. Det er kommunen som er tilrettelegger for næringslivet lokalt. En vekstkraftig nasjonaløkonomi fordrer gode, vekstkraftige lokalsamfunn, sier viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie.

Fremgang i 3 av 4 kommuner

Om lag 3 av 4 kommuner (264) hadde fremgang i totalindikatoren i 2022. Fremgangen kommer innenfor de fleste områdene som måles i kåringen. Det er innenfor område for næringsliv hvor flest kommuner har hatt fremgang i år.

Rangeringene er relativt stabile i toppen. Blant de øverst rangerte kommunene er det særlig oppdrettskommunen Frøya som peker seg ut med stor fremgang, opp 20 plasser siden 2016. Frøya dras særlig opp av økt inntektsnivå, som har sammenheng med oppdrettsvirksomheten i kommunen.

Lenger ned på rangeringslisten i år finner vi tilflytterkommunen Bø i Nordland som har hatt størst fremgang av alle kommunene, 116 plasser opp siden 2016. For Bø har fremgangen sammenheng med skattegrepet kommunen gjorde i 2019, hvor kommunen kuttet formuesskatten. Det førte til tilflytting av formuende personer med høye inntekter, som også løftet kommuneøkonomien.

Små og lite sentrale kommuner gjør det svakere

Hovedtyngden av de lavest rangerte kommunene er distriktskommuner preget av fraflytting og aldring. Det er en tydelig tendens at det er de små kommunene som opplever befolkningsnedgang og aldring i befolkningen.

- Et viktig trekk som undersøkelsen illustrerer, er at små kommuner har større utfordringer på disse områdene enn store. Ikke bare vil aldring og fraflytting gi dårligere grunnlag for næringsvirksomhet i mange små kommuner, men det vil også svekke den lokale kommuneøkonomien gjennom reduserte skatteinntekter og økte utgifter til helse og omsorg, fortsetter Hauglie.

Likevel, en tendens i årets kåring, er at mange av de små og lite sentrale kommunene som generelt gjør det svakere, har større fremgang i årets kåring enn de høyere rangerte kommunene. Sammenlignet med høyere rangerte kommuner, kommer fremgangen særlig innenfor arbeidsmarked og demografi.

- En bidragsyter til endringer i rangeringene for noen kommuner, er ukrainske flyktninger som påvirker blant annet befolkningsveksten. Selv om denne tilflyttingen har et tragisk utgangspunkt, håper og tror vi at de finner seg vel til rette og blir aktive bidragsytere i lokalmiljøene de kommer til, avslutter Hauglie.

Stabil fylkesrangering

For fylkene er rangeringene stabile fra fjoråret med Oslo, Rogaland og Viken på de øverste plassene. Foruten Nordland og Troms og Finnmark er ingen av plasseringene endret fra 2021 til 2022.

De fleste fylkene har hatt fremgang fra fjoråret. Troms og Finnmark har inntatt sisteplass i årets kåring, og har dermed byttet plass med Nordland. Det kommer av at Nordland har hatt større fremgang innen næringsliv og arbeidsmarked enn Troms og Finnmark.

Fylkesrangeringen reflekter at mange av de små og mindre sentrale kommunene som er rangert lavt i kåringen ligger i de nordligste fylkene, mens innslaget av byer og sentralt beliggende kommuner er større i flere av fylkene sør i landet.