Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum. Foto: NHO
NHOs medlemsundersøkelse i august viser om lag uendret markedsituasjon blant medlemsbedriftene sammenlignet med juli. Også fremtidsutsiktene er om lag uendret. Fremdeles venter et betydelig flertall dårligere markedsutsikter.
NHOs siste medlemsundersøkelse ble gjennomført fra 1. til til 9. august. I undersøkelsen oppga 26 prosent av respondentene at markedssituasjonen var god. Det er uendret fra juli. 19 prosent oppga situasjonen som dårlig, som er litt færre enn i juli.
Differansen mellom andelen positive og negative svar, nettobalansen, er uendret fra juli til august på 6 prosent.
Markedsutsiktene har ligget ganske flatt gjennom andre kvartal, men svekket seg i juli. Fra juli til august har markedsutsiktene flatet ut igjen. 11 prosent av respondentene venter bedring neste seks måneder, mot 34 prosent som venter forverring. I juli var andelen henholdsvis 12 og 36 prosent.
Nettobalansen for utsiktene er uendret fra juli til august på -23 prosent.
Det er store næringsvise forskjeller i hvor god markedssituasjonen vurderes. Best er situasjonen i NHO Transport, Fornybar Norge, Sjømat Norge og Finans Norge, mens situasjonen er svak i blant annet Norges Bilbransjeforbund og Byggenæringens Landsforening.
Kun én landsforening har et flertall optimister – Offshore Norge. De øvrige bransjene har en overvekt av pessimister. Halvparten av landsforeningene er litt mindre pessimistiske enn de var i juli.
Fylkesvis er utviklingen blandet. Situasjonen er særlig bedret i Troms og Finnmark og i Oslo. Svekkelsen er størst i Nordland og i Rogaland.
I alle fylkene, med unntak av i Innlandet og i Viken, er det en overvekt av respondenter som oppgir situasjonen som god. I Viken er andelen som anser situasjonen som god like stor som andelen som anser situasjonen som dårlig. Situasjonen er best i Rogaland, i Trøndelag og i Agder.
Markedsutsiktene bedret seg i et flertall av fylkene, og bedringen var størst i Troms og Finnmark. I Agder, Møre og Romsdal og Rogaland svekket markedsutsiktene seg i august. Alle fylkene har fremdeles et flertall som venter forverring fremover. Størst er pessimismen i Innlandet, i Vestfold og Telemark, og i Viken.
Denne gangen ble bedriftene stilt ekstra spørsmål knyttet til priser og prisjusteringer. 28 prosent av respondentene sier at de har økt eller planlegger å øke prisene mer enn den generelle prisveksten. Det er lavere enn i januar, da andelen var 39 prosent.
- Dette er ikke helt overraskende. Lavere andel som oppgir at de har økt eller skal øke prisene mer, sammenfaller med at den generelle prisveksten har begynt å avta, sier NHOs sjeføkonom, Øystein Dørum.
Blant bedriftene som sier at de har økt eller skal øke prisene mer enn den generelle prisveksten, er økte lønnskostnader (75 prosent) og økte priser på innsatsvarer (73 prosent) de viktigste årsakene. En del venter også økte kostnader fremover (38 prosent). Hos bedriftene som derimot ikke har økt eller skal øke prisene mer enn den generelle prisveksten, er årsaken til dette primært at markedet ikke tåler økte priser (77 prosent).
- Dette viser at mange fortsatt sliter med økte kostnader, men at ikke alle kostnadsøkninger kan tas ut i økte priser før det går på bekostning av etterspørselen, fortsetter Dørum.
Bedriftene ble også spurt om de justerer prisene oftere nå enn før pandemien, hvor 36 prosent svarer bekreftende. Blant disse oppgir 89 prosent at raskere kostnadsøkninger er en årsak til dette. En del har også gjort endringer i avtaler med kunder og leverandører som muliggjør oftere prisjusteringer (30 prosent), og noen justerer prisene oftere som respons på raskere prisendringer hos konkurrenter (15 prosent).
Til sist viser undersøkelsen at langt fra alle kan eller vil velte økte kostnader videre umiddelbart. På spørsmål om hvor ofte bedriftene justerer prisene i gjennomsnitt, svarer 44 prosent årlig eller sjeldnere. 25 prosent svarer halvårlig, 14 prosent kvartalsvis og 14 prosent månedlig eller oftere.
- Det er bransjevise forskjeller på hvor ofte prisene kan justeres. Hos de som sjeldnere kan justere prisene, for eksempel som følge av langsiktige kontrakter, vil økte kostnader i større grad slå ut på bunnlinjen, avslutter Dørum.