NHOs medlemsundersøkelse: Dårligste utsikter på halvannet år

NHOs siste medlemsundersøkelse ble gjennomført fra 24. september til 1. oktober. 2 006 bedrifter svarte. I undersøkelsen oppga 23 prosent av respondentene at markedssituasjonen var god, mens 22 prosent oppga situasjonen som dårlig. I september oppga 22 prosent at situasjonen var god, mens 23 prosent oppga at situasjonen var dårlig.  

Differansen mellom andelen positive og negative svar, nettobalansen, er dermed marginalt styrket fra 0 prosent i september, til 1 prosent i oktober.  

Markedsutsiktene har svekket seg noe. 14 prosent av respondentene venter bedring neste seks måneder, mot 23 prosent som venter forverring. I september var andelen positive og negative svar henholdsvis 15 prosent bedring, og 22 prosent forverring.  

Nettobalansen for utsiktene har dermed svekket seg, fra -7 prosent i september til -9 prosent i oktober. Det er tredje måneden på rad med svekkelse, og utsiktene er nå de svakeste på halvannet år.  

Fortsatt stort sprik blant NHOs landsforeninger 

Det er fremdeles betydelige næringsvise forskjeller i hvor god markedssituasjonen vurderes. Best er situasjonen i Finans Norge, NHO Mat og Drikke og i Sjømat Norge. NHO Byggenæringen skiller seg klart ut med en betydelig større overvekt enn øvrige landsforeninger av bedrifter som vurderer situasjonen som dårlig. 

NHO Byggenæringen er også landsforeningen med størst fremtidspessimisme. Utsiktene er også svake i NHO Geneo og i Norsk Industri. Best er utsiktene i NHO Transport, Sjømat Norge og i Finans Norge. 

Fremtidspessimisme i et flertall av fylkene 

Kun 5 av 15 fylker har et flertall som oppgir nåsituasjonen som god. Situasjonen er best i Rogaland, Vestland og i Troms. Dårligst er situasjonen i Vestfold, Agder og i Buskerud. 

I oktober er fremtidsutsiktene svekket i 11 av de 15 av fylkene. Kun Nordland og Vestland har en overvekt av optimister. Pessimismen er størst i Østfold, i Trøndelag og i Buskerud.   

Denne gangen har vi også spurt bedriftene om forventninger til styringsrenten, valutakursen og sysselsettingen fremover. 

I snitt venter bedriftene at styringsrenten ved årets utgang er på 3,93%. Det innebærer at de fleste venter ingen flere rentekutt i år.  

Bedriftene venter i gjennomsnitt at styringsrenten er 3,60 % ved utgangen av 2026, som tilsier at litt flere tror på to rentekutt enn på ett i løpet av neste år.  

Når det gjelder kronekurs venter et flertall (58%) at valutakursen vil være om lag uendret i slutten av 2026 sammenlignet med i dag. Andelen som venter videre svekkelse er litt større enn andelen som venter styrking 16 prosent vs. 12 prosent.  

Det er noen flere som venter å øke sysselsettingen de neste seks månedene enn det er som venter å redusere den. Blant de som venter økning, skyldes dette hovedsakelig økt produksjon/etterspørsel, nye kontrakter og nye oppgaver og produkter. En del har også fått nytt kompetansebehov. 

Blant bedriftene som venter reduksjon i sysselsettingen fremover, skyldes det redusert etterspørsel, markedsusikkerhet, svak lønnsomhet og at kostnadene må kuttes.