Bedre utsikter blant NHOs medlemmer i juli, men fortsatt svakt
Bedriftene ser noe lysere på fremtiden enn i juni, viser NHOs medlemsundersøkelse for juli. Utsiktene er likevel fortsatt svake historisk sett.
13 prosent av respondentene venter bedring de neste seks månedene, mot 11 prosent i juni. Andelen som venter forverring minsket fra 28 til 25 prosent i samme periode.
– Det er positivt at flere bedrifter nå venter en bedring, men vi skal ikke glemme at nivået fortsatt er svakt sammenlignet med historiske tall, sier fungerende sjeføkonom i NHO, Espen Skretting.
Sjeføkonom Espen C. Skretting. Foto: Moment studio
En viktig driver bak stemningsskiftet er utviklingen i Midtøsten. Andelen bedrifter som oppgir å bli negativt påvirket av krigen, har falt fra 79 prosent i mai til 72 prosent i juli.
– Lavere oljepris og tegn til fremgang i fredsforhandlingene ser ut til å dempe bedriftenes bekymring noe. Det kan også forklare deler av bedringen i de generelle utsiktene, sier Skretting.
Samtidig er usikkerheten om veien videre fortsatt stor. Kun 14 prosent tror på en normalisering i Midtøsten de neste seks månedene, mens 63 prosent venter at den usikre situasjonen vil vedvare. 20 prosent svarer at de ikke vet. Kun 2 prosent venter ytterligere eskalering.
– De aller fleste bedriftene tror altså verken på en snarlig løsning eller en ytterligere opptrapping, men på at usikkerheten vil bestå. Det gjør det krevende å planlegge langsiktig, sier Skretting.
Bedriftenes vurdering av nåsituasjonen holder seg stabil, på et fortsatt svakt nivå. 19 prosent oppgir situasjonen som god, mot 24 prosent som oppgir den som dårlig. Nettobalansen, andel god minus andel dårlig, ble forbedret til -5 i juli, fra -6 i juni.
Mange har utsatt investeringer
I juli stilte NHO også et tilleggsspørsmål om investeringer. 37 prosent av bedriftene oppgir at de har utsatt eller avlyst investeringer det siste året.
De viktigste årsakene er høye kostnader (57 prosent), svekket etterspørsel (45 prosent) og uforutsigbar politikk (32 prosent).
– At så mange som fire av ti bedrifter har lagt investeringer på is, er et tydelig tegn på at usikkerheten går utover mer enn bare forventningene. Det påvirker bedriftenes beslutninger her og nå, sier Skretting.
Bildet varierer mellom næringer. I Sjømat Norge har over halvparten av bedriftene (52 prosent) utsatt eller avlyst investeringer, først og fremst på grunn av uforutsigbar politikk og regulatoriske hindre. I NHO Byggenæringen gjelder det 49 prosent av bedriftene, der høye kostnader og svekket etterspørsel er hovedårsakene, noe som kan ses i sammenheng med høye byggekostnader og renter, som har svekket boligbyggingen kraftig. I Norsk Industri har 44 prosent utsatt eller avlyst investeringer, hovedsakelig som følge av svekket etterspørsel.
– Den lave investeringslysten samsvarer også med det vi ser i andre undersøkelser, blant annet Norges Banks regionale nettverk, der planlagte investeringer har falt kraftig både for i år og neste år. Dersom den lave investeringsviljen vedvarer, vil den kunne svekke vekstevnen til norsk økonomi på sikt. Det internasjonale bakteppet får vi ikke gjort noe med. Derfor er det desto viktigere at politikerne bidrar med det de kan gjøre hjemme, nemlig å sørge for gode, stabile rammevilkår for bedriftene, avslutter Skretting.
Undersøkelsen ble gjennomført 23.–30. juni. 1683 bedrifter svarte.