EU-rådet er medlemslandenes talerør, og de vedtar EU-lovgivning og koordinerer EUs politikk. Hvert andre år kommer med de med sin rapport over tingenes tilstand knyttet til vestlige ikke-medlemmer, og vier mye plass til EØS-landene.
I årets rapport kommer de med tydelige tilbakemeldinger særlig knyttet til etterslep, og innledningsvis begynner de passende nok med å understreke viktigheten av å opprettholde balansen mellom rettigheter og plikter under EØS-avtalen.
Rosen: Tett samarbeid og nye helseplaner
Rådet er tydelige på at de setter stor pris på Norge som en langvarig og strategisk partner.
- Norge som nøkkelpartner: Rådet anerkjenner Norge som en nær, langvarig og strategisk partner med dype bånd til EU på tvers av nesten alle kritiske samfunnsområder.
- Fremgang i lovgivning: Det roses at mange viktige lover har blitt innlemmet i EØS-avtalen de siste to årene innen finans, helse, forsvar, energi og digitale data, og anerkjenner at det ble gjort viktige fremskritt i 2025 for å ta igjen etterslepet.
- Nytt helsesamarbeid: De er positive til at Norge og de andre EØS/EFTA-landene ønsker tettere samarbeid med EU om helsekrise-tiltak.
- Dialog utenfor EØS: Rådet anerkjenner at EØS-avtalen har sine grenser, for eksempel innen handel og toll. I denne sammenheng merker Rådet seg at EU forbeholder seg retten til å innføre tiltak som er forenlige med EUs forpliktelser under EØS-avtalen. De ønsker velkommen fortsatte diskusjoner med EØS/EFTA-statene om hvordan man best kan tilnærme seg samspillet mellom spørsmål som faller innenfor og utenfor EØS-avtalens omfang.
Risen: Lov-sommel og skjæring om fisk
Selv om tonen i bunnen er god, deler Rådet ut tydelig ris på spesielt to områder: etterslep av lover, og fiskeri. Dette er ikke i seg selv nytt, og har preget forholdet i mange år. Men det er tydelig tale, og de er særlig klare på sin kritikk av manglende implementering av Ren Energi-pakken.
- For mye sommel med implementering av regler: Rådet begynner med å minne om at EØS-avtalen handler om en balanse mellom rettigheter og plikter. De beklager at Norge og de andre EØS-landene bruker altfor lang tid på å innføre nye regler. Selve etterslepet av lover er fortsatt altfor høyt.
De beklager spesifikt at Norge har brukt lang tid på å innføre EUs pakke for ren energi, og krever fortgang for å sikre like konkurransevilkår.
- Krass kritikk på fiskeri: Rådet bruker svært hardt språk om norsk fiskeripolitikk. De har tydelig sett seg lei på at Norge har fastsatt egne makrellkvoter på egen hånd, uten et konstruktivt samarbeid med EU. Rådet mener Norges oppførsel og de høye kvotene truer bærekraften i havet, og viser til Norges manglende samarbeidsvilje i internasjonale fiskeriorganisasjoner (som NEAFC).
- Handelsbarrierer på landbruk og laks: Rådet uttrykker misnøye med manglende fremgang i å liberalisere handelen med bearbeidede landbruksprodukter, manglende avtale om geografiske betegnelser, og de beklager spesifikt det norske eksportforbudet på såkalt "produksjonslaks".
Alt henger sammen med alt
Det er verdt å merke seg at EU i stadig større grad ser hele forholdet til Norge under ett. Rådet avslutter med å understreke at de vil følge nøye med på den overordnede balansen i forholdet fremover.
Det er derfor naturlig å lese det dithen at hvis Norge ønsker mer samarbeid og fordeler på områder utover EØS-avtalen så forventes det at vi også leverer på pliktene våre, og at vi oppleves som en lagspiller også til havs.
