Foto: Sekretariatet til det kypriotiske formannskapet.
Kypros overtar det roterende formannskapet i Rådet fra 1. januar 2026. I løpet av det neste halvåret vil styrking av EUs strategiske autonomi stå i sentrum. Forsvar, sikkerhet – og beredskap, konkuranseevne og EUs langtidsbudsjett blir viktige områder.
Formannskapet finner sted i en tid preget av vedvarende geopolitisk uro, med krig på kontinentet, et uforutsigbart og egenrådig USA, økonomiske sikkerhetstrusler fra særlig Kina og lav europeisk konkurranseevne. Samtidig har EU klare ambisjoner om å styrke kontinentets forsvarsevne, konkurranseevne og økonomiske sikkerhet, samt å verne om multilateralisme og en regelstyrt verdensorden.
Overordnede kypriotiske prioriteringer
I Kypros program og agenda (gov.cy) for formannskapet er mottoet «et autonomt og åpent Europa i møte med verden». Dette reflekterer både EUs reise mot styrket strategisk autonomi og setter kursen for formannskapet. Mottoet gjenspeiler seg i prioriteringene, hvorav hver enkelt skal styrke EUs autonomi på tvers av flere akser:
Også sentrale temaer som migrasjon, Ukraina, og EU-utvidelse vil være viktige i det neste halvåret. Europeisk konkurransekraft vil fortsatt ligge til grunn som et hovedtema.
BusinessEurope har i forbindelse med formannskapet publisert sine seks hovedprioriteringer, som du kan lese her (businesseurope.eu).
|
|
Generelle anliggender
EUs langtidsbudsjett
EUs inneværende langtidsbudsjett utløper i 2027 og arbeidet med budsjettet er allerede godt i gang (nho.no). Kommisjonens forslag til det nye langtidsbudsjettet for 2028–2034 har vært ambisiøst. Budsjettet er foreslått økt fra dagens 1,2 billioner til nesten 2 billioner EUR. Dette vil i så fall utgjøre cirka 1,26% av medlemsstatenes samlede bruttonasjonalinntekt (BNI). Forslaget som ble lagt frem (commission.europa.eu) i sommer har allerede skapt kontrovers, særlig knyttet til budsjettforslaget på landbrukssubsidier.
I budsjettperioden 2021–2027 utgjorde landbruksmidler 386,6 milliarder euro noe som tilsvarte nesten en tredjedel av budsjettet på 1,2 billioner euro.
Langtidsbudsjettet til EU har tradisjonelt hatt landbrukssubsidier og regionale midler som kjerneområder, men i forslaget til nytt langtidsbudsjett foreslo Kommisjonen å kutte i midlene til begge disse områdene. Istedenfor har Kommisjonen foreslått en styrket tildeling innen områder som forsvar, romfart, migrasjon, grensekontroll, Horisont Europa og grønn omstilling.
Veien videre: Den neste budsjettperioden begynner i 2028, og det er et uttalt mål å komme i mål med forhandlingene innen utgangen av 2026 for å bruke 2027 til implementering. Arbeidet med å eniges om budsjettet er ofte krevende. Budsjettforslaget og foreslåtte inntektsordninger skal diskuteres i Rådet og krever enstemmighet. Budsjettet skal også godkjennes av Europaparlamentet. Det gjenstår å se i hvilken grad Kommisjonens ønske om et større og mer fleksibelt budsjett kommer til å stå seg.
Reform av tollunionen
EU skal modernisere tollunionen som respons på økte handelsstrømmer, fragmentering på tvers av medlemsstatene og veksten innen netthandel. Denne prosessen nærmer seg slutten etter at Kommisjonen la frem forslaget sitt tilbake i 2023.
Veien videre: Rådet ble enige om sin posisjon sommeren 2026, og forhandlinger med Europaparlamentet er pågående. Formannskapet vil spille en viktig rolle i trilogforhandlinger og for å få reformen i havn i løpet av 2026.
Beskyttelsestiltak for stål
Europeisk stålindustri sliter i møte med global overkapasitet, høye energipriser og avkarbonisering. For å komme industrien til unnsetning har Kommisjonen foreslått beskyttelsestiltak for stål (hvor EØS/EFTA-landene er unntatt). Tiltakene innebærer blant annet lavere kvoter og høyere toll.
Beskyttelsestiltakene fordrer at EU reforhandler kvoter med andre handelspartnere det finnes eksisterende avtaler med, som Japan og Tyrkia. Med andre ord er det mange elementer som må på plass.
Veien videre: Formannskapet fra Kypros vil spille en viktig rolle i å drive frem enigheten mellom institusjonene før de nåværende beskyttelsestiltakene utløper i juni 2026.
Forenklingspakker og styrking av det indre markedet
Regulatoriske og administrative hindre står i veien for konkuranseevne, investeringer og innovasjon innad i det indre markedet. Europakommisjonen la frem en ny strategi (nho.no) for å styrke det indre markedet i mai 2025. Gjennom å fjerne handelshindringer mellom land og forenkle rapporteringskrav skal det blir lettere for bedrifter å konkurrere og vokse i Europa. EUs forenklingsagenda (nho.no) er sentralt i dette arbeidet.
Formannskapet ønsker å bidra til dette arbeidet og skal se på forenklingspakkene Omnibus VII - digitalisering (nho.no), Omnibus I - bærekraftsrapportering (nho.no), Omnibus III - landbruk (consilium.europa.eu), og Omnibus IX - bilindustrien (transport.ec.europa.eu). De vil også starte forhandlingene om:
Veien videre: Det kypriotiske formannskapet jobber opp mot trilogsforhandlingene mellom Kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet for å forsøke å drive frem enighet om forenklingspakkene nevnt ovenfor.
Energi
Høy energipriser fortsetter å være en utfordring for europeisk konkurranseevne. Arbeidet med energisikkerhet, diversifisering av leverandørnettverk og med forutsigbare energipriser blir viktig. Formannskapet vil derfor jobbe med flere energiområder som:
Veien videre: Formannskapet vil tilrettelegge for dialog om et veikart for digitalisering og KI i energisektoren. De vil også jobbe for fremgang i forhandlingene om Den Europeiske nettpakken (European Grids Package) og i den kommende revisjonen av Security of Supply for our Energy Union. Formannskapet vil bidra til implementeringen av handlingsplanen for rimelig energi og tilknyttede strategier.
Andre områder som kan bli viktige under formannskapet:
