Kommisjonen foreslår nytt klimamål på 90% utslippskutt i 2040

Europakommisjonen la i dag frem forslag til endring av EUs klimalov, med et mål om 90% utslippskutt i 2040 sammenlignet med 1990-nivåer. Forslaget bygger på Kommisjonens anbefaling om nytt klimamål som ble lagt frem i 2024, og bekrefter at EU mener alvor i klimaarbeidet. Det åpner imidlertid for en noe mer pragmatisk og fleksibel kurs enn tidligere, ved at det åpnes for å nå målene ved hjelp av karbonfangst med permanent lagring og bruk av «høy-kvalitets» internasjonale kreditter i kvotehandelssystemet (ETS) fra 2036.

Det internasjonale bakteppet 2040-målet legges frem i er et helt annet enn da EU vedtok 2030-målet på 55% utslippskutt og den medfølgende Klar-for-55-pakken. Verden i dag preges av geopolitisk spenning, økt press på industrielle verdikjeder og økonomisk usikkerhet. Mange kjenner nå på at den grønne omstillingen koster, om enn på kort sikt, både for folk og bedrifter.

Kommisjonen påpeker at det nye klimamålet må sees i sammenheng med konkurransekraftskompasset, Clean Industrial Deal (CID) og handlingsplanen for rimelig energi og skal bidra til å gi investorer og næringslivet den forutsigbarheten og stabiliteten de trenger for å gjennomføre det grønne skiftet, opprettholde og styrke konkurransekraften.

Klimakommissær Wopke Hoekstra har uttalt at:

"With our 2040 target, we are staying the course on the clean transition. We know why we’re doing it – for economic, security and geopolitical reasons. And we have a plan for how to make it work – a strong enabling environment, the Clean Industrial Deal and three impactful flexibilities. It gives industry and Member States a clear direction and supports their investment plans, while ensuring that Europe stays firmly on track to reach climate neutrality by 2050. It will be good for EU citizens, businesses and our global competitiveness. It’s also an important tool in the EU’s international diplomacy work to cut emissions and develop carbon markets under the Paris Agreement".

Kommisjonen åpner for økt fleksibilitet for å nå målet – hva betyr det?

Forslaget fra Kommisjonen åpner for bruken av nye virkemidler for å nå det nye 90%-målet:

Åpning for bruk av internasjonale kreditter:
Kommisjonen foreslår at 3% av utslippene kan dekkes inn med internasjonale kreditter fra 2036. Det åpner for en bedre balanse mellom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid. Samtidig understreker Kommisjonen at enhver potensiell bruk av internasjonale karbonkreditter vil være underlagt en detaljert og grundig konsekvensutredning, og nye regler som fastsetter når og hvordan de kan integreres i eksisterende eller fremtidig EU-klimalovgivning.

Kommisjonen varslet samtidig at det vil stilles strenge kriterier og standarder, samt betingelser for opprinnelse, tidspunkt og bruk av slike kreditter. Kredittene må derfor komme fra troverdige aktiviteter, som direkte luftkarbonfangst og lagring (DACCS) og bioenergi med karbonfangst og lagring (BioCCS) i partnerland hvis klimamål og tiltak samsvarer med målsetningene i Parisavtalen.

Permanent karbonfjerning:
Kommisjonen åpner for at permanent Co2-fjerning ved lagring regnes inn i ETS, både gjennom naturbaserte og industrielle løsninger som CCUS. Ved å innføre permanent karbonfjerning som del av ETS kan man sammen med internasjonale kreditter gjøre det mulig å kompensere for krevende restutslipp i sektorer som er vanskelig å avkarbonisere.

Clean Industrial Deal og 2040-målene

Parallelt med forslaget om nytt klimamål la Kommisjonen frem en meddelelse om fremdriften på de første forslagene og tiltakene som er lagt frem under Clean Industrial Deal, i tillegg til kommende tiltak. Les hele meddelelsen her.

Av leveranser under CID så langt trekker Kommisjonen særlig frem de følgende fem, hvorav de to siste punktene ble fremlagt parallelt med klimamålene og fremdriftsrapporten om Clean Industrial Deal:

• Det nye statsstøtteregelverket, CISAF;
• Forenklingen av CBAM
• Den bredere forenklingsagendaen
• Anbefaling om skatteinsentiver
• Guidance-dokumenter og anbefalinger til utrulling av fornybar energi, strømnett og lagringsteknologier og guidance-dokumenter på nett-tariffdesign

Samtidig peker Kommisjonen på en rekke initiativer under arbeid, deriblant:

• Den nye avkarboniseringsbanken
• Utvikling av såkalte ledemarkeder
• Den kommende handlingsplanen for kjemisk industri
• Neste langtidsbudsjettet (MFF)

Hva skjer videre, og hva med EUs klimamål for 2035 og måltall under Parisavtalen?

Endringen av klimaloven og innlemmelse av et klimamål for 2040 må vedtas av både EU-landenes klimaministre i Rådet og Europaparlamentet. Det er usikkert hvor lang tid denne prosessen vil ta, og noen endringer vil kunne forekomme.

EU skal også melde inn et nytt klimamål for 2035 under Parisavtalen (NDC), innen utgangen av september i år, og det forventes at ambisjonsnivået i 2040-målet vil være styrende for dette. Norge vedtok sitt 2035-mål i juni. I motsetning til endringen av klimaloven og 2040-målet trenger EUs NDC kun å vedtas av EUs klimaministre.

Danmark tok over formannskapet i Rådet 1. juli 2025, og får ansvaret for å lede prosessene med både 2035- og 2040-målene, og vil være under et sterkt politisk- og tidspress. Danmark vil også lede EUs delegasjon under COP30 i Brasil, sammen med klimakommissær Wopke Hoekstra, og får på så måte et stort ansvar de kommende månedene.

Kommisjonen varsler også at man nå skal forberede forslag til et post-2030 klima- og energirammeverk, for å levere på de nye 2040-målene. Dette inkluderer både nytt regelverk og revidering av eksisterende. Kommisjonen vil gi mer informasjon om disse forslagene i arbeidsprogrammet for 2026, som forventes fremlagt i løpet av høsten 2025.

Hva mener NHO?

NHO mener det er positivt at EU holder stø klimakurs, og at man åpner for fleksibilitet for de siste utslippene som er vanskeligst å fjerne. Det er viktig å opprettholde et høyt ambisjonsnivå og europeisk lederskap i den grønne omstillingen, uten at dette går på bekostning av konkuranseevne, arbeidsplasser og økonomisk sikkerhet. Politikk og lovgivning må derfor underbygges av gode virkemidler for å gjennomføres. Klimapolitikk, sikkerhetspolitikk og næringspolitikk må trekke i samme retning. Ved å utsette omstillingen risikerer vi i verste fall å utkonkurreres innen både eksisterende og mer fremtidsrettede næringer, og vil gjøre oss sårbare og avhengige av tredjeland.

Viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie understreker at:

"Vi er glade for signalene som kommer fra EU om fortsatt høye klimaambisjoner. Norsk kompetanse og teknologier som karbonfangst- og lagring vil være viktige bidrag for å gjennomføre det grønne skiftet i Europa. Samtidig har Norge en avgjørende rolle som en pålitelig energileverandør til EU, i en stadig mer uforutsigbar verden. For næringslivet er det avgjørende med forutsigbarhet og gode rammevilkår om vi skal lykkes med det grønne skiftet. Det er derfor viktig at vi er så tett påkoblet EUs klimasamarbeid som mulig. Den norske enigheten om klimamålet for 2035 og løftet om å gå i takt med EU er et riktig steg i den retningen."

I klimadugnaden vil det å gå i takt med EU gi næringslivet forutsigbarhet ved at Norge legger seg på samme nivå som de landene som vi handler og samarbeider mest med, og sørge for at norske aktører kan være med i, og påvirke, utviklingen. Tilgang til felles regelverk og marked gir like konkurransevilkår og forutsigbarhet. Når EU legger frem nye løsninger og regelverk for å gjøre den grønne omstillingen til en bedre forretningsmodell gjennom blant annet Clean Industrial Deal, vil dette også ha betydning for Norge. Derfor anmoder NHO norske myndigheter til å snarest innføre EUs regelverk og felles støtteordninger for utslippsfri industri og energiinfrastruktur.