Ursula von der Leyens andre Kommisjon tok over et EU som står ovenfor en rekke kriser: sikkerhet, sviktende konkurranseevne, klimakrise og en verden som er mer usikker enn den har vært på flere tiår. Det handler om å ha frihet og mulighet til å selv bestemme Europas fremtid i tråd med europeiske verdier, i en verden hvor det liberale demokratiet er under sterkt press.
For å stå bedre rustet har EU de siste årene lagt fokus på såkalt strategisk autonomi, og evnen til å stå opp for seg selv i en ny internasjonal situasjon preget av geopolitisk spenning, handelskrig og stormaktsrivalisering. Arbeidsprogrammets overskrift, 'Europe's Independence Moment', gjenspeiler EUs dreining mot en mer innoverskuende tilnærming med formål om å styrke Europa og europeiske interesser for å navigere trygt i verden. Sammenhengen mellom å tilrettelegge for en sterk økonomi og næringsliv for å sikre både velferd, kritiske tjenester og eget forsvar blir stadig viktigere, og ikke minst det brede sikkerhetsperspektivet som omfatter alt fra beredskap til verdikjeder og tilgang på kritiske råmaterialer og teknologi og sikring av industri og arbeidsplasser.
Arbeidsprogrammet speiler flere av konklusjonene fra rapportene til
Mario Draghi og Enrico Letta, som senere ble konkretisert gjennom EUs konkurransekrafts-kompass.
Programmet inneholder:
- Nye initiativer: forslag som vil legges frem i 2026, inkludert hvilken lovhjemmel forslaget vil ha og hvilket kvartal det vil legges frem til.
- Planlagte evalueringer av eksisterende regelverk.
- Lovforslag som Kommisjonen allerede har lagt frem, som ikke er vedtatt i Rådet og Europaparlamentet enda.
- Rettsakter Kommisjonen ønsker å trekke tilbake eller oppheve.
Parallelt med arbeidsprogrammet la Kommisjonen frem en statusrapport om forenklingsarbeidet, og i arbeidsprogrammet er det varslet en omnibus på skatt, på energiprodukter og en 'Citizens' Omnibus'. Dette kommer i tillegg til allerede varslede forenkling av miljølovgivning.
NHO har sett nærmere på en rekke viktige områder og forslag for norsk næringsliv, som vi går mer innpå nedenfor:
Indre marked og konkurranseevne
Kommisjonen planlegger en rekke lovforslag og andre initiativer frem mot 2028 for å utløse potensialet i det indre marked og fjerne barrierer. Spesielt stort potensiale for videre integrasjon er markedene for kapital, energi, tjenester og telekom. Videre er måte å etablere en «femte frihet» for kunnskap og innovasjon gjennom det europeiske forskningsområdet. Kommisjonen har som mål å gjøre det enklere for selskaper, ikke minst oppstartsbedrifter og SMB, å drive forretninger og få tilgang til finansiering i Europa.
- 28th Regime for Innovative Companies (Q1 2026): forslaget fra Enrico Letta er å etablere en form for selskapsrett der en oppstartsbedrift kan velge å forholde seg til ett sett med regler, i stedet for 27 ulike nasjonale regelverk innenfor etablering, kontrakter, forsikringer og liknende. Det er ikke bekreftet hvorvidt det vil komme i form av et direktiv eller en forordning.
- Public Procurement Act (Q2 2026): de tre anskaffelsesdirektivene som regulerer offentlige innkjøp skal revideres. En nylig evaluering av det eksisterende regelverket har kartlagt potensiale for forenklede prosedyrer for bedriftene, og muligheten for økt konkurranse om offentlige anbud mellom medlemslandene.
- Cloud and AI Development Act (Q1 2026): fremveksten av dataintensive KI-tjenester fører med seg større mengder data og dermed også økt etterspørsel etter infrastruktur, hvor det nye regelverket skal bidra til å styrke EUs kapasiteter.
- Chips Act (Q1 2026): den første reguleringen av mikrobrikker ble vedtatt i 2023, og etter planen skulle den evalueres innen september 2026. Kommisjonen har nå endret planene slik at reglene skal evalueres innen Q1 2026, og deretter skal det legges frem en «Chips Act 2.0».
- Quantum Act (Q2 2026): skal regulere og etablere standarder for utvikling og bruk av kvantebrikker, som skal sikre sikkerhet og innovasjon i en raskt voksende sektor.
- European Products Act (Q3 2026): vil innebære en oppdatering av rammeverket for produktregler (kjent som New legislative framework (NLF) of product rules), reglene for markedsovervåkning og etterlevelse av vareregelverket, samt oppdatering av reglene for standardisering.
- Digital Fairness Act (Q4 2026): dette skal bli et lovverk for å hindre uetiske handelspraksiser for å lure forbrukere, markedsføring fra påvirkere på sosiale medier og avhengighetsskapende design av digitale produkter og profilering på nett.
- European Innovation Act (Q1 2026): regelverket er ment å styrke kommersialiseringen av forskningsresultater, styrke samarbeidet mellom industrien og akademia, og forbedre innovative selskapers tilgang til markeder, finansiering, talenter og infrastruktur. Målet er å gi innovasjonsselskaper flere verktøy for å vokse og skalere i EU og kunne konkurrere globalt.
- Advanced Materials Act (Q4 2026): dette forslaget til rettsakt vil være en forlengelse av meddelelsen om samme tema fra februar 2024. Målet er å samkjøre EUs og medlemsstatenes FoU-prioriteringer for avanserte materialer, styrke det europeiske økosystemet for avanserte materialer og øke investeringene.
- European Biotech Act II (Q3 2026): dette forslaget skal bidra til å bringe forskningen som gjøres på bioteknologi i Europa ut fra laboratoriet, inn i produksjonslinjer og deretter ut på markedet. Bioteknologi er teknologi som bruker levende organismer til å fremstille eller endre produkter.
Energi og klima
Kommisjonen planlegger både for en rekke nye lovforslag i tillegg til revideringer av eksisterende regelverk i den kommende perioden. På den ene siden speiler det EUs bredere konkurransekraftsagenda og behovet for tilgang på ren energi til konkurransedyktige priser, forenklet regelverk, økt etterspørsel etter sirkulære produkter, gjenbruk av kritiske råmaterialer og sikrere energiinfrastruktur. Samtidig er det viktig at EUs energi- og klimarammeverk er tilpasset det kommende tiåret, for å tilrettelegge for at Europa når det nye klimamålet for 2040, på en måte som ikke utfordrer næringslivets globale konkurranseevne. Norge er en viktig europeisk energiaktør og en del av EUs klimasamarbeid, flere av disse forslagene og endringene vil derfor få stor betydning for næringslivets rammevilkår.
- Energy Union package for the decade ahead: Denne pakken skal sikre at energiregelverket er tilpasset et nytt tiår, med nye utfordringer, måltall og ambisjoner. Dette inkluderer:
- Development of the CO2 transportation infrastructure and markets (Q3 2026): Skal sikre skalering og investering i Co2-infrastruktur- og lagring, og bygge opp en Co2-verdikjede i Europa, samtidig som det skal fjerne barrierer for utrulling av prosjekter, infrastruktur og en konkurransedyktig verdikjede. Forslaget vil henge tett sammen med både revideringen av kvotehandelssystemet (ETS) og den kommende Grids Package.
- Setting-up of the energy efficiency framework (Q3 2026): Energieffektivisering er en sentral del av EUs energiregelverk og Energieffektiviseringsdirektivet (EED) ble sist revidert i 2023. Dette må nå sees opp mot nye målsetninger og politiske ambisjoner.
- Setting-up of the renewable energy framework (Q3 2026): Fornybardirektivet må oppdateres med et nytt fornybarmål. Det forventes samtidig at man i større grad må hensynta at kjernekraft vil spille en rolle i det europeiske energisystemet. Det er usikkert hvorvidt det legges opp til en full revidering i form av et REDIV eller om man ser for seg et utvidet ren energidirektiv for å også kunne omfatte kjernekraft.
- Update of the governance of the Energy Union and Climate Action (Q4 2026): Kommisjonen skal oppdatere styringsforordningen, både med ambisjon om å forenkle det eksisterende rammeverket, men også for å sikre at det er et redskap som faktisk bidrar til å styre investeringer inn mot de største utfordringene knyttet til energi- og klimaomstillingen.
- Omnibus to simplify energy product legislation (Q2 2026): Skal forenkle regelverk knyttet til energiprodukter. Dagens regelverk inneholder blant annet økodesignforordningen og energimerkeforordningene.
- Strengthening energy security (Q4 2026): Kommisjonen skal revidere energisikkerhetsrammeverket. I tillegg til forsyningssikkerhet innebærer dette å hensynta nye utfordringer som cybersikkerhet, men også fysiske trusler mot kritisk infrastruktur som klimaendringer og det geopolitiske landskapet.
- Electrification action plan, including heating and cooling (Q1 2026): Støtte opp under Clean Industrial Deal og handlingsplanen for rimelig energi. Initiativene henger tett sammen, og skal bidra et et mer avkarbonisert og mer elektrifisert energisystem, både i næringslivet, transportsektoren og den bredere europeiske bygningsmassen.
- Climate Package for the decade ahead: Denne pakken skal sikre at klimaregelverket er tilpasset et nytt tiår, med nye utfordringer, måltall og ambisjoner:
- Revision of national targets and flexibilities in the EU climate policy framework (Q4 2026)
- Update of the EU emissions trading system for maritime, aviation and stationary installations, and the relevant market stability reserve (Q3 2026)
- European integrated framework for climate resilience (Q4 2026): Skal bidra til å gjøre medlemslandene bedre rustet til å håndtere klimarisiko og andre utfordringer knyttet til klimaendringer.
- Circular Economy Act (Q3 2026): Skal fremskynde omstillingen til en sirkulær økonomi gjennom å øke etterspørselen etter sekundærprodukter og gjenbruk av kritiske råmaterialer.
- Critical Raw Materials Centre (Q2 2026): Et initiativ som skal sikre at europeisk industri har tilstrekkelig og tidssikker tilgang til kritiske råmaterialer ved å overvåke, samt koordinere fellesinnkjøp og (beredskaps)lagring.
Arbeidsliv og kompetanse
Arbeidslivet endrer seg i tråd med de øvrige omstillingene i samfunnet. Kunstig intelligens endrer måten vi jobber på, og arbeidsmarkedet er i stadig endring, og det er behov for både mer arbeidskraft og ikke minst ny kompetanse for å lykkes med den grønne og digitale omstillingen. Vi ser blant annet at program og virkemidler som Erasmus+ i økende grad fokuserer på fremtidens kompetansebehov, blant annet med øremerkede midler for å støtte opp under EUs ren industriplan (CID). Fra et arbeidsgiverperspektiv er det viktig å sikre konkurransedyktige bedrifter som kan skape trygge og produktive arbeidsplasser i Europa for å bidra til både sysselsetting og den europeiske økonomien.
Europakommisjonen peker i arbeidsprogrammet på at man skal verne om den sosiale markedsmodellen og sikre fortsatt høye standarder og gode arbeidsforhold i møte med demografisk, teknologisk og økonomisk omstilling.
- Quality Jobs Act (Q4 2026): EU skal sikre sin sosiale modell og styrke arbeidsmarkedet i en tid preget av mye usikkerhet og flere parallelle omstillinger. Initiativet skal utarbeides i samarbeid med de sosiale partene på EU-nivå, inkludert NHO gjennom BusinessEurope. Det forventes at initiativet vil omhandle alt fra arbeidsvilkår til HMS og kompetanseløft.
- 2030 Roadmap on the future of digital education and skills (Q3 2026): Skal bygge på handlingsplanen om digital utdanning og handlingsplanen om grunnleggende ferdigheter og bidra til å bygge et robust og inkluderende digitalt utdanningsøkosystem i Europa.
- Proposal for a European Social Security Pass (Q3 2026): Gjøre det lettere enklere å benytte seg av trygderettigheter når man befinner seg i et annet europeisk land.
- Strengthen the European Labour Authority (Q3 2026): Bidra til økt samarbeid knyttet til bevegelse av arbeidstakere.
- Skills portability initiative (Q3 2026): Skal gjøre det lettere å anerkjenne kompetanse og kvalifikasjoner på tvers av Det indre marked.
Sikkerhet og beredskap
EU styrker egen robusthet i møte med en geopolitisk brytningstid og EUs arbeid med forsvar, sikkerhet og beredskap skyter fart. En mulig konsekvens er at flere investeringer og forsyningskjeder trekkes hjem til egen region for å unngå unødig risikoeksponering, samtidig som det satses på å bygge opp den forsvarsindustrielle og teknologiske basen i EU. Utslaget av den styrkede satsningen på disse områdene tar form av sektorovergripende politikk som omfatter alt fra offentlige anskaffelser og verdikjeder, til digital sikkerhet, beredskapskrav og innretning av investeringer og forskningsstøtte.
EØS-avtalen er utilstrekkelig i å sikre fullverdig norsk tilknytning til EUs arbeid på disse områdene. Det er derfor kritisk at norske myndigheter jobber aktivt for å posisjonere Norge og sikre at vi medregnes som et «innenforland». EUs sikkerhet henger uløselig sammen med vår egen og er en grunnleggende forutsetning for næringslivet.
Nøkkelforslag:
- European Space Shield (Q2 2026): skal styrke motstandsdyktigheten og beskyttelse av romkapasiteter og tjenester.
- Simplifying defence and sensitive security procurement (Q3 2026): skal tilrettelegge for samarbeid og innovasjon i europeisk forsvarsindustri.
- Defence Single Market: EU technological base fit for future (Q1 2026): Forenkling av anskaffelsesregler for forsvarsanskaffelser og sensitive sikkerhetsanskaffelser, med formål om større konsolidering av europeiske forsvarsmarkeder og tilrettelegging av fellesanskaffelser.
Flere av EUs tiltak som berører (økonomisk) sikkerhet, beredskap og forsvar, er gjerne å finne under andre områder, f.eks. energi, konkurranseevne eller digitalt. Dette fordrer at man tilnærmer seg tematikkene med et bredt overblikk for slik å kunne sammenkoble ulike lovforslag og strategier for å sikre en helhetlig tilnærming til EUs sikkerhet og beredskapspolitikk:
- Se "Strengthening energy security", "Critical Raw Materials Centre" og "European integrated framework for climate resilience" under delen om energi og klima.
- Se også "Public Procurement Act", "European Products Act", "Advanced Materials Act", "Quantum Act", "Chips Act", "Cloud and AI Development Act", under delen om indre marked og konkurranseevne.
Veien videre
NHO vil følge flere av disse sakene og fortløpende vurderes deres betydning for norsk næringsliv.
