Partnerskap med næringslivet i utviklingssamarbeidet
NHOs pådriverforum for næringsutvikling har skissert forslag til hvordan bedriftene kan være aktive bidragsytere i bistanden. Bedriftene spiller en viktig rolle i gjenoppbyggingen etter pandemien, og bistanden må gjøre mer for å engasjere norske bedrifter.
BRIGHT Products er et norsk selskap som revolusjonerte markedet for solcelleprodukter med lanseringen av SunBell i 2013. Deres mål er å gi alle mennesker tilgang til fornybar energi, verden over. Med bærekraftige solcelleteknologi har BRIGHTs produkter påvirket livene til mer enn 13 millioner mennesker globalt. Disse menneskene har unngått nesten 3 500 000 tonn CO2 utslipp og har spart inn mer enn $450 000 000 USD på fossile energikilder.
Sammendrag
Næringslivets Hovedorganisasjon etablerte i 2020 Næringslivets pådriverforum for økt næringsutvikling i utviklingsland. Forumet er ledet av konsernsjef Svein Tore Holsether i Yara med deltagelse av internasjonalt orienterte bedrifter. Utenriksdepartementet, Norad, Innovasjon Norge og Norfund deltar som observatører.
Forumet skal gi utviklingsministeren råd og innspill om hvordan næringslivet bedre kan bidra til at utviklingslandene oppnår bærekraftsmålene, herunder hvordan norsk bistand kan legge til rette for private investeringer, jobbskaping og at næringslivet bidrar til fattigdomsreduksjon i utviklingsland. I dette dokumentet presenteres noen av NHOs og forumets utviklingspolitiske innspill til myndighetenes utviklingspolitikk.
Pandemien har ført til økonomisk krise verden over. Vi ser økonomisk tilbakegang, økende absolutt fattigdom og økt arbeidsledighet. Ifølge Verdensbanken har Covid-19 og smitteverntiltakene ført til den dypeste økonomiske krisen siden 2. verdenskrig. Mange utviklingsland har fått sine økonomiske utsikter reversert over natten: fra forventet vekst til en forventet økonomisk nedgang. For første gang på over 20 år økte andelen fattige i verden i 2020, og verdensbanken frykter at økningen vil fortsette i 2021. Fattigdomskrisen skyldes i stor grad at folk har mistet tilgang til inntekt som følge av nedstenging i sine lokalsamfunn for å stoppe spredningen av COVID-19 viruset.
For mange av NHOs medlemmer har pandemien vært et år fullt av bekymringer og uvisshet om fremtiden. Mange har mistet jobbene sine og mange har mistet sine livsverk. Likevel har vi som en rik nasjon muligheten til å hjelpe alle de som er blitt rammet av pandemien. Denne muligheten har ikke alle land og derfor rammer pandemien hardere de land som ikke kan gi hjelpepakker for å få økonomien i gang. Tilgangen til vaksiner er begrenset og forsinker normaliseringen. Pandemien forsterker samtidig strukturelle utfordringer som klimautfordringer, energiomstilling, demokratiutvikling og fattigdomsbekjempelse.
Næringslivets rolle vil bli viktigere enn noen gang i arbeidet med å komme seg ut av krisen. Her kan også norske bedriftene spille en viktig rolle. Bedriftene kan bidra med kapital, teknologi, kompetanse og innovasjonsevne for å løse utfordringene i utviklingsland. Norske selskaper kan bidra til å skape nye og anstendige jobber og med å øke lokale skatteinntekter. Grønn omstilling åpner opp for nye muligheter og forretningsmodeller – både for utviklingsland og bedrifter.
Jobbskaping er helt sentral for å bekjempe fattigdom. Privat sektor kan bidra med formaliserte jobber, jobber som ofte inkluderer et sikkerhetsnett. Bedriftene trenger hjelp for å holde hjulene i gang. Ifølge ILO har global arbeidsinntekt sunket med om lag 11 prosent i de første tre kvartalene av 2020, sammenlignet med året før. Det er arbeidere i uformell sektor og særlig kvinner som har hatt størst risiko for å miste jobbene sine.
Bedriften Laerdal har som mål å redde 1 million liv hvert år
Foto: Laerdal Group.
Den Stavanger-baserte familiebedriften Laerdal Medical er internasjonal markedsleder innen opplærings og behandlingsutstyr for akuttmedisin
Bedriften har 1600 ansatte i 26 land
Gjennom non-profitt selskapet Laerdal Global Health har bedriften bidratt til opplæring av 1 million fødselshjelpere i lavressurs-land
Laerdal har satt som mål å hjelpe til å redde en million flere liv hvert år innen 2030, og derved gi et betydelig bidrag til FNs bærekraftsmål nr 3 – «God helse og velvære for alle"
Målet om å redde liv skal nås gjennom utstrakt samarbeid med partnere som Verdens Jordmorforbund, Unicef og WHO. Bedriften samarbeider også med Global Financing Facility/ Verdensbanken og helseministerier i en rekke land om en mer kostnadseffektiv oppskalering av nasjonale helseprogrammer. Derigjennom tilrettelegges det for utdanning av flere helsearbeidere som kan fylle både kapasitets- og kompetansegapet som i dag eksisterer.
Samarbeid om opplæringsprogrammer for å redusere dødelighet ved fødsel har hjulpet nasjonale jordmor- og spesialistlegeforeninger i en rekke land i afrikanske land til å styrke egen stab og å engasjere en rekke instruktører til gjennomføring av programmene.
Denne situasjonen gjør at det må tenkes nytt i norsk utviklingspolitikk. Næringsutvikling må løftes og gjøres til en hovedprioritering. Det må gjøres mer for å stimulere norske bedrifter til å engasjere seg i utviklingsland. Dessverre har utviklingen gått i feil retning. Selv om bistandsbudsjettene har økt betydelig de siste årene, har en stadig mindre del av budsjettet gått til satsing på næringslivet. Det er derfor behov for en omprioritering og nyorientering.
Dette dokumentet foreslår en styrking på tre områder: 1) tiltak som reduserer risiko, 2) partnerskap og 3) satsing på fornybar energi.
For det første: de største barrierene for at bedriftene skal engasjere seg mer er risiko og uforutsigbarhet. Derfor må norsk utviklingspolitikk i større grad bidra til å redusere risikoen ved å engasjere seg i fattige land. Det må jobbes mer systematisk med rammebetingelser, godt styresett og bekjemping av korrupsjon, bedre garantiordninger, næringslivsordninger og handels- og investeringsavtaler.
For det andre: det må satses mer på partnerskap mellom næringslivet og myndighetene. Ordningen med strategisk partnerskap må styrkes og videreutvikles. Det må på plass bedre dialogverktøy og det må til bedre samordning virkemiddelaktørene seg imellom og overfor bedriftene. Team Norway og næringslivssatsingen til uteapparatet til utenriksdepartementet og Innovasjon Norge må styrkes.
For det tredje: det er behov for en storsatsing på fornybar energi. Norsk næringsliv ligger langt fremme i energiomstillingen og har teknologi og kompetanse som gjør oss ledende på fornybar energi. I Afrika sør for Sahara forventer IEA at andelen av befolkningen som ikke har tilgang til elektrisitet vil ha økt i 2020, for første gang siden 2013. For å unngå at denne trenden fortsetter må tilgang til energi gjøres til en prioritet i gjenoppbyggingen etter pandemien. Norge bør ta en lederrolle i det grønne skiftet i utviklingsland og styrke bedriftenes muligheter til å delta.
Regjeringen bør umiddelbart sette i gang arbeid med en ny handlingsplan for næringsutvikling og jobbskaping i utviklingspolitikken som konkretiserer en ny satsing. Næringslivet bidrar gjerne i arbeidet. Bedriftene er en del av løsningen.
