Norge har naturgitte fortrinn og sterke kompetansemiljøer for satsing på områder som oppdrett, høsting og dyrking av mat i havet. Foto: IStock.
Verdens økonomiske aktiviteter legger beslag på stadig større landarealer og knappe naturressurser. Vi må derfor bevege oss i retning av et mer bærekraftig forbruksmønster hvor vi beholder ressursene i kretsløpet så lenge som mulig, samtidig som vi sikrer ny verdiskaping.
Omstilling i retning av en mer sirkulær økonomi, hvor ressursene i større grad enn i dag gjenbrukes til ny økonomisk aktivitet, vil dempe presset på knappe naturressurser og sårbare økosystemer, og bremse tapet av naturmangfold. Bare 9 prosent av verdens mineraler, fossile energiressurser, metaller og biomasse kommer tilbake i kretsløpet igjen (Circular Gap Report).[1]
De resterende 91 prosent blir til avfall, brukes som energikilde eller er fortsatt i bruk. EU har som mål å redusere ressursforbruk og doble sirkulær materialbruk i det kommende tiåret. Arbeidet får betydning for Norge gjennom EØS-avtalen. Nye produktkrav og reguleringer vil skape nye markeder og verdikjeder, og gjøre det mer lønnsomt å skape varige og bærekraftige produkter.
Norge har fornybare biologiske ressurser både på land og i havet. Havarealet er ca. seks ganger det vi har vi har på land. Vår største mulighet ligger i å utvikle Norge som global matvareleverandør basert på matproduksjon fra havet. SINTEF anslår en mangedobling av både verdiskaping og eksport her. For å lykkes, må mer landbasert biomasse omsettes til fôr.
Det ligger store muligheter i å tenke mer helhetlige verdikjeder og samarbeid på tvers. SINTEF peker bl.a. på fem mulighetsområder:
SINTEF viser blant annet at Norge har unike vekstmuligheter gjennom industriell proteinproduksjon hvor norsk land- og skogbruk – grønn sektor, kan bidra sammen med blå sektor for å levere bedre og mer bærekraftig fôr til fisk og fe. Da leverer vi på klima og tar i bruk våre ressurser og kompetanse, samtidig som vi kan mangedoble sysselsetting og eksportinntekter. Ved å bygge kompetanse og ta ut synergier for flere verdikjeder vil vi også oppnå økt lønnsomhet, bærekraft og forsyningssikkerhet.
Kilde: SINTEF (2019) Biobaserte verdikjeder
Norge var tidlig ute, og er fortsatt helt i front, på retur- og panteordninger for ulike avfallstyper, med miljøavtaler og returselskaper, deponiforbud, kildesortering og avfallsforbrenning. En 100 prosent sirkulær økonomi, som EU har satt som mål i 2050, vil kreve nye løsninger for innsamling, utsortering, gjenbruk og gjenvinning av en rekke ulike materialer og fraksjoner. Det er ingen grunn til at vi skal overlate initiativet og ledertrøya på sirkulær økonomi og bioøkonomi til EU. I stedet bør vi utnytte forspranget vi har opparbeidet til å utvikle teknologier og løsninger som verden trenger. Norge har naturgitte fortrinn og sterke kompetansemiljøer for satsing på områder som oppdrett, høsting og dyrking av mat i havet.
Biologiske ressurser er en del av naturens eget karbonkretsløp og er dermed sirkulære i seg selv. CO2 som slippes ut ved forbrenning og nedbryting av biologisk materiale tas opp av andre organismer i vekst. Når vi fanger CO2, får vi konsentrert tilgang til naturens byggemateriale som kan omdannes til mat, materialer og drivstoff. Bioøkonomien og den sirkulære økonomien er på den måten tett knyttet sammen. Norge er godt posisjonert og har allerede tatt en ledende rolle på bærekraftig industriell produksjon av materialer, sjømat og produkter til et globalt marked. Med fornybar energi kan vi utnytte og videreutvikle de store karbonressursene våre, både fossile og biologiske, både på land og i havet til økt produksjon og eksport.
Norge eksporterer sjømat for om lag 100 milliarder kroner i året[2], og vi har store muligheter til å øke matproduksjonen fra havet ytterligere. Mulighetene er mange. Gjennom å øke produksjonen av laks og andre arter, samt å høste og dyrke organismer på lavere trinn i næringskjeden i havet, kan vi oppnå bærekraftig vekst og styrke Norge som en global matvareleverandør.
Utnyttelse av fornybare bioressurser til produksjon av nye mat-, fôrråvarer og biodrivstoff, er et viktig tiltak for å skape verdi i norsk økonomi, øke selvforsyningsgraden og minimere miljøbelastning. Teknologiutvikling, innovasjon innen plante- og husdyravl (inklusiv fisk), og god forvaltning av genetiske ressurser, vil kunne bidra til å effektivisere og forbedre eksisterende verdikjeder og skape nye muligheter. Det vil også gjøre planter og husdyr mer robuste, friske, produktive og klimasmarte. Samlet legger det til rette for mer bærekraftig matproduksjon og heving av kvaliteten på sluttproduktet.
NMBU har identifisert fire verdikjeder med næringspotensial innen landbaserte bionæringer.
Beregninger viser at de fire verdikjedene kan øke brutto verdiskaping i berørte næringer med 40 milliarder kroner frem mot 2050.
Samtidig viser NMBU til at vekstpotensialet for norsk bioøkonomi er vesentlig større. Basert på tidligere anslag kan bioøkonomien tredoble sin omsetning frem til 2050.
For å lykkes, vil det være nødvendig med en helhetlig politikk og forutsigbare reguleringssystemer. Det vil også kreve investeringer i industrien som er rettet mot hele kjeden fra innovasjon til sluttprodukt. Det er behov for tilgang på risikovillig kapital og infrastruktur for å oppskalere prosesser. I tillegg kreves det økt kompetanse på innovasjon og forretningsutvikling.
Kilde: NMBU (2019) Biobasert verdiskaping – framtidsperspektiver
Koblingen mellom landbruk og havbruk må styrkes, der biomasse fra skog og jord kan konverteres til fiskefôr, og slam og avfall fra havbruk kan konverteres til biodrivstoff. Her er det store muligheter for å se samlet på den grønne og blå bioøkonomien. Moderne teknologi for høsting og dyrking av mikro- og makroalger representerer en stor verdiskapingsmulighet, uten å legge store beslag på havområdene. Økt bearbeiding av sjømat og landbaserte produkter i Norge gir flere arbeidsplasser, økt verdiskaping og redusert behov for transport.
Norsk matproduksjon er klimasmart og har et relativt lavt klimaspor.
Norsk matproduksjon er klimasmart og har et relativt lavt klimaspor. Næringen jobber aktivt med å forbedre kosthold og helse, blant annet gjennom omfattende samarbeid med helsemyndighetene. Intensjonsavtalen om samarbeid for sunnere kost-hold er trolig verdens mest omfattende samarbeidsavtale mellom myndigheter og næringsliv i folkehelsepolitikken, og er drevet frem av ambisjonen om økt konkurransekraft. Norsk matindustri har sterke merkevarer, lav antibiotikabruk, og lite bruk av sprøytemidler. Når forbrukere i større grad etterspør sunne produkter med lavere klima- og miljøbelastning, gir dette et økt potensial for norskprodusert mat og drikke både i hjemmemarkedet og for økt eksport.
I skogbruket er det et stort potensial for økt uttak av trevirke og skogavfall innenfor rammen av bærekraftig skogbruk. Biomasse fra skogen bør fortrinnsvis brukes til langlevde og høyverdige produkter, mens massevirke, rester, avfall og sidestrømmer bør utnyttes i annen industri og til energiformål. Samtidig gir etterspørselen etter bærekraftig biodrivstoff i transportsektoren gode muligheter for å utvikle produksjon i Norge. Her er det flere initiativer på gang.
Norwegian Plastic Recycling AS (NOPREC) er landsledende gjenvinner av plast fra kystnæringene. Anlegget resirkulerer innsamlet plast fra oppdrett og fiskeri til høyverdig og sporbart granulat for grønnere plastproduksjon i inn- og utland. NOPREC har lokalt Namdalsk eierskap og er samlokalisert med søsterbedriften Containerservice Ottersøy i Nærøysund kommune. Sammen leverer de to selskapene helhetlige tjenester med innhenting, bearbeiding og resirkulering av plast langs hele norgeskysten fra Møre til Finnmark.
NOPREC bidrar til nasjonale utviklingsprosjekter for økt sirkularitet for industriell plast ved å samarbeide med en variert gruppe produsentbedrifter og forskningsmiljøer. NOPREC ønsker bidra til å drive den norske sirkulærøkonomien framover ved å tilgjengeliggjøre resirkulert plast fra norsk industri tilbake til norskproduserte plastprodukter, eksempelvis serveringsbrett, stoler, hagemøbler og rør. Gode løsninger for avfallshåndtering og resirkulering forebygger marint avfall på avveie, og gir kundebedriftene dokumenterbar bærekraftseffekt ved sirkulær utnyttelse av verdifulle plastressurser. Bedriften har produsert over 2000 tonn resirkulert plast siden oppstarten i 2017, og etablerer i tilknytning til produksjonsanlegget et kvalitets- og utviklingslaboratorium for å prosessere stadig flere typer plastavfall.
Les mer om NOPREC på: www.noprec.no
Felleskjøpet er et samvirke eid av 44 000 bønder, med en historie som strekker seg tilbake til 1896. I dag er Felleskjøpet er den viktigste leverandøren av teknologi og driftsmidler til det norske jordbruket. Felleskjøpet har rundt 100 butikker og selger til bønder, forbrukere samt park- og anleggssektoren. Felleskjøpet er en stor industriaktør i verdikjeden for korn til både kraftfôr og matmel, og som produsent av ulike jordprodukter.
Ifølge FN må vi øke matproduksjonen i verden med hele 60 prosent frem mot 2050. Bærekraft står sentralt i Felleskjøpet. Fremover skal Felleskjøpet bidra til mer bærekraftig matproduksjon, reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruket og egen drift og flere grønne arbeidsplasser i Norge.
For eksempel har Felleskjøpet de siste årene lansert et nytt kraftfôr som reduserer metanutslippet fra drøvtyggere. I 2018 etablerte Felleskjøpet og TINE teknologiselskapet Mimiro, med mål om å digitalisere landbruket ved å samle, forvalte og videreutvikle bondens data. Felleskjøpet utforsker også hvordan produsere fremtidens jord og fôrprodukter mer bærekraftige og sirkulære gjennom ny teknologi og andre råstoffer. Blant annet samarbeider Felleskjøpet med Nortura i selskapet Bioco, som vil utvinne proteiner basert på restprodukter fra slakterivirksomhet. I deres egen transport har overgangen til biogass startet, og de jobber med HeidelbergCement om å bestille verdens første utslippsfrie bulkskip.
Felleskjøpet Agri har en omsetning på 16,2 milliarder og rundt 3600 ansatte.
Les mer om Felleskjøpet Agri her:
NCC er et av Nordens ledende selskaper innenfor bygg, infrastruktur og eiendomsutvikling, med nærmere 15 500 ansatte i hele konsernet. 1900 av disse jobber i NCC Norge. NCC utvikler næringseiendommer og bygger næringsbygg, offentlige bygg, boliger, veier og annen infrastruktur. NCC vedlikeholder også veier og produserer asfalt, pukk og grus. De største kundegruppene er stat, kommune og private utviklere og eiendomsaktører. Omsetningen i 2019 var ca. 8 milliarder NOK i Norge.
NCC arbeider målbevisst med å redusere både sin egen og kundenes miljøpåvirkning. Bærekraftarbeidet i NCC har som formål å legge til rette for at mennesker kan arbeide, bo, reise og leve på en bærekraftig måte, og å øke verdien for både aksjonærer og kunder og samfunnet generelt.
NCC Armour Stone er viktig i arbeidet med klimatilpasning, siden dette steinmaterialet er spesielt egnet til å beskytte kyst og strender, og til å motstå effektene av økte nedbørsmengder og flom. NCC Armour Stone har produktnavnet Hyperitt og kommer fra Norge. Gjennom de siste 100 årene er den blitt brukt til broer, kaier, havner, bølgebrytere og andre former for kystsikring rundt omkring i Europa. I den senere tid har den også blitt populær i vindmølleparker offshore, der den tunge steinen beskytter turbinkonstruksjoner, rørledninger og kabler i all slags vær.
NCC Green Asphalt er NCCs måte å produsere asfalt på som påvirker miljøet i minst mulig grad. Bruken av fossilt brensel minimeres i asfaltproduksjonen og erstattes av trepellets og fornybar elektrisitet. De reduserer temperaturen i produksjonen med en skummingsteknikk som fører til mindre energibruk og reduserte utslipp av støv og røykgasser. Og de leder an når det gjelder bruk av returasfalt i produksjonen, altså gjenbruk av gammel asfalt.
Les mer om NCC her:
https://www.ncc.no/vare-tjenester/kundelofte/smart-choices/
https://www.ncc.no/om-ncc/om-konsernet/ncc-norge/
[1] PACE (2020) Circular Gap Report. Hentet 30. juli fra https://assets.website-files.com/5e185aa4d27bcf348400ed82/5e26ead616b6d1d157ff4293_20200120%20-%20CGR%20Global%20-%20Report%20web%20single%20page%20-%20210x297mm%20-%20compressed.pdf
[2] Norges Sjømatråd (2020) Sjømateksport for 107,3 milliarder kroner i 2019. Hentet 15. juni fra https://seafood.no/aktuelt/nyheter/sjomateksport-for-1073-milliarder-kroner-i-2019/
Muligheter for ny jobb- og verdiskaping
Neste trekk - et veikart for fremtidens næringsliv (hovedside)