Automatisering gir nye vekstmuligheter

Overgangen til mer automatiserte og mer kostnadseffektive arbeidsprosesser påvirker alle bedrifter allerede i dag.

Slike teknologier gjør det mulig for bedrifter å beholde produksjonsfasiliteter hjemme, eventuelt hente hjem produksjon, og å investere i ny kapasitet og nye effektive produksjonsanlegg i Norge. Det skaper nye arbeidsplasser hos norske bedrifter.

På den andre siden vil digitaliseringen føre til at arbeidsoppgavene endrer seg, samtidig med at nye arbeidsplasser blir skapt. Digital transformasjon handler i stor grad om å effektivisere arbeidsprosesser og frigjøre ressurser som kan anvendes på mer verdiskapende aktiviteter. OECD anslår at kun 6 prosent av jobbene i Norge har høy risiko for å bli automatisert bort.[1] Likevel vil digitaliseringen medføre nødvendige omstillinger, og mange jobber vil få endret jobbinnhold og kompetansekrav som følge av automatisering og ny teknologi.

Digital transformasjon handler i stor grad om å effektivisere arbeidsprosesser og frigjøre ressurser som kan anvendes på mer verdiskapende aktiviteter.

Digitale løsninger lar seg i større grad enn fysiske produkter skalere til et globalt marked, og digitalisering kan dermed gi nye muligheter for norsk næringsliv. Det kan være naturlig å tenke på utvikling av verdensledende programvare som basis for norsk verdiskaping og arbeidsplasser, for eksempel illustrert gjennom selskapene Opera Software og Fast Search & Transfer. Digitale løsninger gir også muligheter for å utvikle tjenester og konsepter der verdiskapingen ikke bare ligger i selve programvaren.

Muliggjørende teknologier

I rapporten «Det nye digitale Norge» utarbeidet av Norges Tekniske Vitenskapsakademi blir additiv produksjon, kunstig intelligens, sensorteknologi og digitale tvillinger trukket frem som teknologiske endringer som vil ha særlig betydning for produksjonsvirksomheter i Norge.

Additiv produksjon gjør det mulig å lage sterkere, lettere og mer komplekse former på en enklere måte enn tradisjonell maskinering. Selv om metoden har vært kjent i lang tid er det først nå vi har tekniske og digitale forutsetninger for å utforske potensialet som finnes her.

Kunstig intelligens og maskinlæring: Kombinasjonen av teknologisk utvikling og eksponentiell vekst i dataproduksjon har ført til at kunstig intelligens og maskinlæring tas i bruk på stadig nye områder. Kunstig intelligens anvendes nå i alt fra kundesentre og selvkjørende biler til å optimalisere leteaktiviteter på sokkelen. Vi har likevel bare så vidt sett begynnelsen. Svært mange IT-selskaper bygger opp egne kunstig intelligens-enheter, og både næringsliv og offentlig sektor investerer i nye anvendelsesområder.

Digitale tvillinger er en fullstendig digital kopi av en fysisk komponent, et system eller et komplett fysisk anlegg og prosesser som dette er en del av og eller utfører. Digitale tvillinger gjør det mulig for bedriftene å spare store summer på utvikling og utprøving av produkter ved at design, testing og tilpasning kan simuleres i den digitale tvillingen heller enn fysisk. Det åpner også opp for fjernstyring og automatisering på et helt nytt nivå og derved også økt sikkerhet, effektivitet og lønnsomhet.

Muliggjørende teknologier som kunstig intelligens, virtuell virkelighet (virtual/augmented reality), stordata og Internet of Things, baner vei for løsninger som autonome systemer (for eksempel «selvkjørende» skip) og bruk av såkalt «digital tvilling» der fysisk infrastruktur kan overvåkes og styres ved hjelp av en digital kopi. 

Særlig autonome systemer og anvendelse av digital tvilling-teknologi, representerer en svært interessant mulighet for norsk næringsliv. Litt enkelt sagt kan vi si at Norge kan ta posisjonen som «verdens kontrollrom». De internasjonale markedene vokser svært raskt, og forutsetningene for å lykkes er spesielt gode der sterke norske teknologibedrifter er kombinert med høy bransjekompetanse. Dette finner vi innenfor maritime og marine næringer («havrommet») inklusiv olje- og gassnæringen og offshore energi.

Norge var også tidlig ute med å åpne opp kraftsektoren for konkurranse og med dette økt fokus på innovasjon. Det har de siste årene blitt utviklet mange nye løsninger for mer effektiv overvåking av strømnettet. Det vil vokse frem mange nye forretningsområder innen smarte energisystemer der digitalisering er en viktig komponent.

Nasjonal samfunnssikkerhet og beredskap og forsvar er et annet mulighetsområde. Med større grad av digitalisering stiger også sårbarheten for cyberkriminalitet. Norge er politisk stabilt og et sikkert land. Det vektlegges når internasjonale aktører vurderer å legge ulike aktiviteter, for eksempel knyttet til datasentre, til Norge. Vi har også forsvarsteknologiaktører som er verdensledende innen områder hvor styrings- og overvåkningsteknologi står sentralt.

Et siste område hvor det foregår en global utvikling av nye digitale «kontrollromløsninger», er helse- og omsorgssektoren. Det foregår flere relevante forsknings- og utviklingsprosjekter innenfor denne sektoren i Norge, der en blant annet ser på muligheter for å styre og overvåke ulike arbeidsprosesser i helse- og omsorgssektoren ved hjelp av digitale løsninger som er utviklet i andre sektorer. I tillegg til næringsmulighetene dette representerer, vil det være helt nødvendig for å møte behovene til en aldrende befolkning både i Norge og verden for øvrig.

Bedriftseksempel: Boost AI

Et eksempel på bruk av kunstig intelligens er gründerbedriften boost.ai som utvikler chatboter med kunstig intelligens (dataprogram som mennesker kan snakke med muntlig eller skriftlig). Chatbotene har endret måten bedrifter kan forholde seg til sine kunder på, og øker kundeopplevelsen hos bedrifter og reduserer press på kundesenter og kostnader.

Både offentlig sektor og bank- og finansbransjen har tatt i bruk boost.ai sine chatboter, og de har store kunder som DNB, Tryg, Telenor og Sparebank 1. I DNB håndterer teknologien fra boost.ai 55 prosent av all kundeservice som skjer via chat uten menneskelig rådgiver, noe som tilsvarer omtrent en fjerdedel av all kundeservicetraffikken til Norges største bank.

I 2019 var Sandefjord første kommune til å svare på henvendelser fra sine innbyggere gjennom en chatbotten Kommune-Kari, som nå er å finne hos over 100 nordiske kommuner. På få år har boost.ai fått over 100 ansatte og har tatt en sterk markedsposisjon både i Norge, Norden og Europa. Nå ekspanderer de til USA.

Teknologien bak chatbotene bruker kunstig intelligens og avansert maskinlæring. Chatboten lærer seg opp på eksisterende data hos bedriften og er klar til å svare på henvendelser i løpet av få uker. boost.ai tar dermed i bruk data som hovedressurs i sin verdiskaping og har potensial for å ta en posisjon i internasjonale markeder.

Prøv gjerne selv her! https://www.boost.ai/

Bedriftseksempel: Sykkylven Stål

Sykkylven Stål AS er en høyteknologisk kompetansebedrift innen bearbeiding og overflatebehandling av metall og plastkompositter. Bedriften har rundt 40 ansatte, som alle besitter en unik og verdsatt kompetanse, og kunder som stiller høye krav til kvalitet, presisjon og punktlighet.

Sykkylven stål har i dag en stor del av produksjonen rettet mot den maritime industrien, der det er nulltolleranse for avvik i produktene som leveres. Denne kvalitetsstandarden holdes høyt i selskapet, og overføres til produksjonen som er rettet mot møbel, prosjekt og produktutvikling.

På bakgrunn av teknologi, kompetanse og innovasjonskraft avhjelper Sykkylven Stål sine kunder med produkttilpasninger som passer med deres produksjonsteknologi.

  • De fremstiller prototyper for å sikre at design, tiltenkt funksjon og teknologi er ivaretatt.
  • De bruker avanserte data og 3D verktøy for å skape gode teknologiske løsninger.
  • De har en kundetilpasset produksjon, som gjør at våre kunder kan videreutvikle sine ideer til suksesser.

Med støtte fra Innovasjon Norge har Sykkylven Stål utviklet et nytt beslag for regulering av sittemøbler, med funksjonalitet i verdensklasse. Bedriften har en markedsorientert tilnærming, og har vist evne til omstilling og nytenking i et stadig tøffere marked.

Sykkylven Stål AS' historie dateres tilbake til 1972, da Sykkylven Stålindustri AS ble etablert med hensikt i å produsere produkter og komponenter til møbelklyngen i nærområdet. Sykkylven Stålindustri gikk konkurs i 2003, og nye eiere kom inn. Nytt selskap ble etablert. Det som da het Stål og Galvano, har blitt til Sykkylven Stål AS.

Les mer om Sykkylven Stål her:

http://www.sykkylvenstal.com/


Les mer

Kilder

[1] OECD (2019), Employment Outlook 2019. Hentet 30 juli fra https://www.oecd-ilibrary.org/sites/9ee00155-en/index.html?itemId=/content/publication/9ee00155-en