Foto:

Akselerere innovasjons- og omstillingstakten

Forskning og innovasjon (FoI) er en viktig nøkkel til fremtidig konkurransekraft og bærekraftig omstilling. Næringslivet har en sentral rolle i å drive dette frem. Her er NHOs forslag til hvordan Norge kan akselerere innovasjons- og omstillingstakten.

Artikkelen er en del av Neste trekk - NHOs veikart for fremtidens næringsliv

1. Den offentlige investeringen i FoI må trappes opp slik at den tilsvarer 1,3 prosent av BNP innen 2030.

 

2. All forskning har grunnlag for anvendelse. Dette gjelder også grunnforskningen, og det er ofte her de radikale innovasjonene kommer.

Å skille mellom grunnforskning og anvendt forskning er derfor mindre relevant, og midlene som kanaliseres via virkemiddelapparatet bør forvaltes på en måte som gjenspeiler dette

 

3. Samarbeid mellom akademia og næringsliv må stimuleres og belønnes i det næringsrettede virkemiddelapparatet.

Samarbeid må etableres så tidlig som mulig i prosjekter.

 

4. Det er behov for langsiktige samarbeidsarenaer for næringsliv og akademia.

Klyngeprogrammet, Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) og liknende arenaer må styrkes.

 

5. Forskningsinstitusjoner må måles på forskningssamarbeid med næringslivet.

 

6. Norsk deltakelse i internasjonalt FoI-samarbeid er avgjørende for vår konkurranseevne.

Norge bør som et minimum delta i Horisont Europa, Erasmus+, Digital Europe, EUs programmer for romvirksomhet, COSME og Det europeiske fondet for forsvarsforskning (EDF).

 

7. Tilskuddsordninger, låne- og garantiordninger, og rådgivningstjenester må virke sammen på en hensiktsmessig og ubyråkratisk måte.

Det er kritisk viktig å sikre nok risikovillig kapital i alle ledd.

 

8. FoI-systemet må være sømløst, enkelt og brukernært for å sikre effektivitet og hindre at brukerne sløser tid og ressurser.
 
9. Det bør etableres én inngang til virkemiddelapparatet i form av en digital portal som gir tilgang og oversikt over aktører og enkeltordninger.

Søknads- og rapporteringsprosedyrer bør forenkles og samordnes der det er mulig.

 

10. Bedriftenes tilgang til ordninger bør forenkles ved at virkemiddelaktører går sammen om å forvalte «pakker» av ordninger, slik man har gjort i Pilot-E.

 

11. Basisbevilgningene til instituttsektoren må styrkes slik at instituttene i enda sterkere grad kan være en FoI-partner for bedriftene.

 

12. Bevilgningen til forskningsinstituttene må økes ekstraordinært i kjølvannet av korona-krisen for å opprettholde forskningsprosjekter i samarbeid mellom næringsliv og akademia.

 

13. Tildelingskriteriene for støtte fra virkemiddelapparatet bør vektlegge at prosjektene har en tydelig forretningsplan fra dag én.

Midlene bør i større grad enn i dag utløses etter bestemte milepæler i prosjektenes fremdriftsplaner, etter modell av Pilot-E.

 

14. Regionale midler som tildeles som en del av det næringsrettede virkemiddelapparatet må underbygge nasjonale satsinger og prioriteringer.

Helheten må ivaretas på nasjonalt nivå, selv om midlene skal anvendes i en regional kontekst.

Bakgrunn for våre forslag:

Forskning og innovasjon (FoI) er en viktig nøkkel til fremtidig konkurransekraft og bærekraftig omstilling. Næringslivet har en sentral rolle i å drive dette frem. Samtidig skal virkemiddelapparatet stimulere til FoI-aktivitet og avlaste næringslivet for risiko, slik at bedriftene kan tørre å gå inn i store og ressurskrevende prosjekter som er avgjørende for omstilling og jobb- og verdiskaping. Virkemiddelapparatet har også en særlig viktig rolle for å opprettholde FoI-aktiviteten i økonomiske nedgangstider. Norges innovasjons- og omstillingsevne må økes. NHOs ambisjon er at Norge innen 2030 klassifiseres som innovasjonsleder i European Innovation Scoreboard.[1] Det innebærer at scoren på hovedindikatoren må være 20 prosent høyere enn EU-snittet. I 2019 scoret Norge 17 prosent over snittet.

FoI-systemet må i større grad enn i dag rettes mot store samfunnsutfordringer og målrettede samfunnsoppdrag (missions). Systemet må stimulere til ønsket næringsutvikling, og ressursene må prioritere strategiske områder der vi har fortrinn og muligheter. Ulike ordninger i virkemiddelapparatet må samlet støtte opp om hele verdikjeder, og kjeden fra forskning og oppstart til kommersialisering og eksport.

Mange norske bedrifter konkurrerer i den internasjonale fronten på sitt område, og målet er at flere blir med i dette verdensmesterskapet. Norges deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid gir oss en unik tilgang til utstyr og fasiliteter, kompetanse og kompetente samarbeidspartnere. Dette bidrar til kompetansedeling og -spredning, og vi får tilgang til markeder og andre kapitalbaser som ellers ville vært utilgjengelige for oss.

Det er behov for både grunnforskning og anvendt forskning for å holde tritt med den internasjonale forskningsfronten. I fremtidens FoI-satsinger er likevel skillet mellom grunnforskning og anvendt forskning mindre relevant, da all forskning har grunnlag for anvendelse, også grunnforskningene. Og den nysgjerrighetsdrevne forskningen gir ofte de mest radikale gjennombruddene. Dette kan gi helt nye muligheter for anvendelse og fremtidig verdiskaping og samfunnsendring. Vi må skape et system med kort vei fra forskningsgjennombrudd til kommersialisering. Det vil kreve tett samhandling mellom forskning og næringsliv, større vilje til risiko og mer fleksibilitet i tildelinger og programmer.

 

[1] European Commission (2019) European Innovation Scoreboard. Hentet 30. juli fra https://ec.europa.eu/docsroom/documents/41941/attachments/1/translations/en/renditions/native

 

Les mer