Tette kompetansegapet
Ulike fremskrivingsanalyser viser at kompetansegapet i arbeidslivet vil øke på flere områder fremover. Her er NHOs forslag til hvordan kompetansegapet kan tettes.
Artikkelen er en del av Neste trekk - NHOs veikart for fremtidens næringsliv.
1. Livslang læring må inngå i grunnoppdraget til utdanningssektoren.
Fagskolene, høgskolene og universitetene må tilpasse eksisterende tilbud for EVU, og nye tilbud må etableres.
2. EVU-tilbud bør være digitalt og tilbys i korte moduler på alle utdanningsnivåer.
Tilbudet bør ha en tematisk bredde med særlig vekt på digitalisering og bruk av ny teknologi, innovasjon og verdiskaping, endringsledelse, bærekraft, datasikkerhet og dataanalyse.
3. Utdanningsinstitusjonene må måles på EVU-aktivitet, og EVU bør vurderes innlemmet i resultat- og finansieringssystemet.
4. Trepartssamarbeidet må brukes aktivt til å utvikle et relevant og fleksibelt system for livslang læring.
5. Etablerte bransjeprogrammer må videreføres og suppleres med nye programmer etter behov.
6. Universiteter og høgskoler må i større grad måles på samarbeid med arbeidslivet, for å sikre relevant og oppdatert emneinnhold i studieprogram og fagområder.
7. Det bør etableres et tilskudd til bedriftene som har praksisstudenter, samt etablering av «praksiskontorer» som tilrettelegger for flere praksisplasser i bedriftene.
8. Det må legges vekt på nyskaping og entreprenørskap og samarbeids- og endringskompetanse (21st Century Skills) i hele utdanningsløpet.
9. Y-nemndene må få reell påvirkningskraft i videregående opplæring, og det bør utvikles behovskart i hvert fylke.
10. Fylkeskommunene må måles på andelen som får læreplass etter at opplæringen i skole er ferdig.
11. Fullføringsgraden i fag- og yrkesopplæringen må økes gjennom tidlig innsats, tilgang på læreplasser og bedre kommunikasjon om ordningene som finnes innenfor fagopplæringen.
12. Utstyrssituasjonen i videregående skole må styrkes gjennom en opptrappingsplan.
En ny gaveforsterkningsordning må innføres for yrkesfagene slik at gaver fra bedrifter kan bidra til et løft for investeringer i utstyr.
13. Lærlingtilskuddet til bedriftene må tilsvare kostnadene for opplæring i skole.
KOSTRA-tallene må ligge til grunn for tilskuddssatsene.
14. Karriereveiledning bør lovfestes og finansieres utenom rammebevilgningen til fylkeskommunene for å sikre et likeverdig tilbud i hele landet.
Tilbudet bør kvalitetssikres gjennom statlig styring av innholdet.
Bakgrunn for våre forslag:
Humankapitalen i samfunnet er summen av vår felles arbeidsinnsats, og utgjør fire femdeler av nasjonalformuen. En god forvaltning av arbeidskraften er derfor helt avgjørende for å sikre et bærekraftig arbeidsliv og en bærekraftig verdiskaping for fremtiden. I møtet med demografiske endringer, ny teknologi og overgangen til lavutslippssamfunnet må vi satse på kompetanse for å skape et arbeidsliv hvor folk og bedrifter lykkes.
Ulike fremskrivingsanalyser viser at kompetansegapet i arbeidslivet vil øke på flere områder fremover, for eksempel i bransjer som etterspør fagarbeidere.[1] I tillegg ventes det at konkurransen om den formelle kompetansen vil bli hardere. Før koronakrisen viste NHOs Kompetansebarometer at seks av ti NHO-bedrifter manglet relevant kompetanse.[2] Konsekvensen er at bedriftene har redusert aktiviteten sin og tapt kunder eller markedsandeler. Kompetansegapet må tettes og andelen NHO-bedrifter som melder om udekket kompetansebehov bør minst halveres innen 2030.
Fremtidens arbeidsliv vil kreve en målrettet satsing på livslang læring. Økt tilrettelegging for kompetanseheving i arbeidslivet vil gi oss den omstillingskraften vi trenger, så vi kan utnytte arbeidsstyrken mer effektivt og motarbeide utenforskap. Vi må også legge til rette for økt mobilitet gjennom hele yrkesløpet. Livslang læring innebærer i praksis å se helhetlig på den enkeltes utdanningsløp og yrkeskarriere. Lære er noe vi skal gjøre hele livet, enten vi studerer eller er i arbeid.
For å sikre arbeidslivets tilgang til kompetanse, må vi stille krav om et fleksibelt etter- og videreutdanningstilbud (EVU) som henger sammen med det øvrige utdanningssystemet. Arbeidslivsrelevans og kvalitet må gå som en rød tråd fra grunnskole og høyere utdanning til EVU.
Det er en kompleks utfordring å sikre at vi har den kompetansen vi trenger for fremtidig jobb- og verdiskaping. Kort sagt handler det om samspillet mellom utdanningsinstitusjonenes tilbud, unges utdannings- og karrierevalg, voksnes mulighet til å kombinere arbeid og kompetanseheving, og arbeidslivets behov for kontinuerlig tilgang til oppdatert kompetanse.
[1] Cappelen m.fl. (2018) Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2035, Rapporter 2018/36. Hentet 30. juli fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/framskrivinger-av-arbeidsstyrken-og-sysselsettingen-etter-utdanning-mot-2035. Samfunnsøkonomisk analyse (2019) Endringer i kompetansesammensetninger i arbeidslivet mot 2040. Rapport 31-2019. Hentet 30. juli fra https://www.nho.no/contentassets/288bfaec574845048d99327fbf48f4ec/r31-2019-endringer-arbeidslivets-kompetansesammensetning-mot-2040-002-endelig-rapport.pdf
[2] NIFU (2019) NHOs Kompetansebarometer 2019. Hentet 30. juli fra https://www.nho.no/siteassets/analyse/nhos-kompetansebarometer-2019_nifurapport2019.pdf