Effektivisere offentlig sektor og bruke innkjøp til å utvikle marked og styrke bedriftene

Fagartikkel

Norge anno 2020 har et av de største offentlige avtrykkene i økonomien av alle industriland. Det vil fremover bli nødvendig å se nøye på både hvilke oppgaver fellesskapet skal ta ansvar for, og hvordan disse oppgavene løses. Her er NHOs forslag til hvordan offentlig sektor kan effektiviseres og bidra til å styrke jobb- og verdiskaping i privat sektor.

Artikkelen er en del av Neste trekk - NHOs veikart for fremtidens næringsliv.

1. Gå kritisk gjennom alle tjenester og ytelser som det offentlige tilbyr og finansierer på vegne av fellesskapet, med formål om å sikre bærekraftige statsfinanser.

2. Utvikle en konkret plan for økt produktivitet i offentlig tjenesteproduksjon, med mål om å effektivisere arbeidskraftbehovet i de mest arbeidsintensive tjenestesektorene.

3. Ta aktivt i bruk konkurranseutsetting og andre samarbeidsformer mellom offentlig tjenesteproduksjon og private tilbydere for å utvikle bedre og mer effektive tjenester.

Oppgaver av teknisk karakter og ulike støttetjenester bør som hovedregel konkurranseutsettes. Konkurranse vil også drive innovasjon og tjenesteutvikling innenfor tjenesteområder i vekst, som helse og omsorg.

4. Gjennomfør reformer som gir mer effektiv ressursbruk, for eksempel bruke Nye veier som mal for gjennomføring av reformer på andre områder som Nye Baner.

5. Gjennomføre en digitaliseringsreform av offentlig sektor med tydelig gevinstrealisering.

6. Fullfør kommunereformen og andre strukturreformer i det offentlige med tydelige gevinstrealisering.

7. Det offentlige utgjør et stort og viktig marked på nærmere 600 milliarder kroner årlig og er samlet sett næringslivets viktigste kunde.

Offentlige anskaffelser er et viktig verktøy for å skape ny aktivitet i privat sektor, samtidig som det møter samfunnets behov.

8. Innovasjon av og i offentlig sektor er særlig viktig for å gjennomføre det grønne skiftet, effektivisere offentlig ressursbruk og øke kvaliteten på offentlige tjenester.

9. Med krevende offentlige kunder øker også potensialet for innovasjon og næringsutvikling.

Leverandørutviklingsprogrammet må styrkes for å sikre at flere krevende kunder utnytter dette handlingsrommet.

10. Offentlige bestillere må utarbeide nye strategier som sørger for å styrke norsk næringsliv og sikre bedrifter med kompetanse i hele landet.

11. Det offentlige må sikre god kompetanse og gjennomsiktighet på alle nivåer når det gjelder offentlige anskaffelser, og sørge for at de er forutsigbare slik at markedet kan forberede seg på kontrakter som lyses ut.

12. Offentlige bestillere må vektlegge kvalitet høyere i anskaffelsesprosesser.

I dag blir for ofte pris det som avgjør anbudskonkurransen.

13. De mindre bedriftene må sikres tilgang til det offentlige markedet ved at det innføres kunngjøringsplikt for anskaffelser over 100.000 kroner.

14. Der det ikke fører til økte kostnader eller tidsbruk samlet sett, bør offentlige bestillere dele opp større kontrakter, slik at flere bedrifter kan delta i konkurransen.

15. Kommuner og fylkeskommuner må engasjere næringslivet bedre og tidligere i sine planprosesser.

16. Offentlige etater må ta i bruk en felles innkjøpsmodell for seriøsitet for alle offentlige kontrakter, som utarbeides av partene og myndighetene, for å sikre at det er de seriøse bedriftene som får kontraktene.

17. Det offentlige bør etablere en veiledningstjeneste «helpdesk», som skal tjene som en støttefunksjon primært for kommuner og fylkeskommuner i deres anskaffelsesprosesser

18. Som hovedregel bør det offentlige bruke markedet fremfor å utvikle konkurrerende virksomhet.

Der det offentlige opptrer i konkurranse med bedriftene må konkurransen være på like vilkår.

19. Forenklingsarbeidet må fortsette med uforminsket styrke, der hver sektor setter opp konkrete mål for hvilke resultater en vil oppnå, slik at bedriftene bruker tiden på verdi- og jobbskaping, og reduserer tidsbruken på å oppfylle offentlige informasjonskrav.

Konsekvensene av nye krav for næringslivet må være godt utredet, og saksbehandlingstiden må bli kortere.

20. Det er behov for en mer samordnet, koordinert og enhetlig tilsynspraksis overfor næringslivet.

Bakgrunn for våre forslag:

Det offentlige leverer tjenester som bedriftene trenger, og er samtidig regulator, myndighetsutøver og et kontaktpunkt i mange sammenhenger. Dette påvirker bedriftenes muligheter til å skape verdier og arbeidsplasser.

For bedrifter og leverandører utgjør det offentlige et viktig marked. Offentlig sektor er også tjenesteprodusent, og bedriftenes konkurrent både i sluttbrukermarkedet og i kampen om innsatsfaktorer, inkludert arbeidstakere. Måten offentlig sektor håndterer disse ulike rollene på, vil påvirke landets samlede produktivitet og næringslivets innovasjons- og konkurranseevne.

Norge anno 2020 har et av de største offentlige avtrykkene i økonomien av alle industriland. Offentlig etterspørsel – forbruk og investeringer – har aldri utgjort en større del av verdiskapingen enn nå. Norsk offentlig sektor har også mer egenproduksjon, og lavere kjøp fra privat sektor, enn de fleste andre industriland. Om lag hver tredje sysselsatt jobber i det offentlige, og ved utgangen av krisen vi nå er inne i kan denne andelen ha økt ytterligere.[1]

Krisen fristiller arbeidskraft i privat sektor, men ikke i det offentlige. Etter krisen er det fare for at offentlig sektor vil være enda større og enda mer dominerende. Før krisen inntraff, var statsfinansene allerede under press, som følge av aldring i befolkningen og utsikter til lavere oljeinntekter i årene fremover. Koronakrisen øker presset på offentlige finanser ytterligere.

I denne ekstraordinære situasjonen er det helt nødvendig at de offentlige utgiftene øker midlertidig for å motvirke konsekvensene av krisen. Det må ikke feste seg. Derfor vil det fremover bli nødvendig å se nøye på både hvilke oppgaver fellesskapet skal ta ansvar for, og hvordan disse oppgavene løses. Offentlig tjenesteproduksjon må effektiviseres blant annet gjennom bruk av ny teknologi. Målet må være at privat sektor utgjør en større del av norsk økonomi i årene som kommer. NHOs ambisjon er at er at privat sektors andel av timeverkene øker fra 70 til 72 prosent.

Målet er mer ambisiøst enn det kan virke: Eldrebølgen medfører at etterspørsel og produksjon vil vris mot offentlig sektor, ettersom den er hovedleverandør av disse tjenestene i dag.

Et lønnsomt privat næringsliv er en forutsetning for å finansiere velferdssamfunnet. På flere områder har det offentlige mulighet til å styrke jobb- og verdiskaping i privat sektor.

[1] NHO (2020) Økonomisk overblikk 1/2020, s. 27. Hentet 31. juli fra https://www.nho.no/siteassets/publikasjoner/kvartdalsrapporter/nho_okonomisk_overblikk_1_2020.pdf og OECD (2019) Government at a Glance 2019. Hentet 31. juli fra https://www.oecd-ilibrary.org/sites/8ccf5c38-en/index.html?itemId=/content/publication/8ccf5c38-en