Den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen er avhengig av høy sysselsetting for å være økonomisk bærekraftig. Her er NHOs forslag til hvordan vi kan sikre at flere kommer i jobb.
Artikkelen er en del av Neste trekk - NHOs veikart for fremtidens næringsliv.
Gjennomgangen fordrer en bred og innsiktsfull debatt hvor en både må gå gjennom hvilke tjenester og ytelser som fellesskapet skal ta ansvar for, og nivå på disse. Gjennomgangen må skje i god trepartsdialog.
Regelverket må likevel ta høyde for at næringslivet har et variabelt behov for arbeidskraft.
Prøvetidsordningen bør blant annet gjøres mer reell. Den øvre aldersgrensen i arbeidsmiljøloven bør reduseres fra 72 år til 70 år, og muligheten til bedriftsinterne aldersgrenser kan da fjernes.
NAV må i større grad benytte private aktører i dette arbeidet og særlig vurdere innovative offentlige anskaffelser som metode. Regelverkets krav til å være reell arbeidssøker må etterleves.
Kompetanse-, helsemyndighetene og NAV må samarbeide bedre på tvers for å hindre frafall og få flere inn i arbeidslivet.
Bedre samordning og informasjonsdeling mellom etatene er avgjørende for å forebygge og avdekke arbeidslivskriminalitet så tidlig som mulig.
Bestemmelsene må bygge på den løsningen som partene i arbeidslivet, og myndighetene i fellesskap finner effektiv og gjennomførbar i praksis.
Alle, også ansatte i offentlig sektor, må slutte opp om frontfagsmodellen.
De ulike politikkområdene, herunder finans- og pengepolitikken, må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i norsk økonomi. Dette fordrer en stram finanspolitikk fremover.
Den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen er avhengig av høy sysselsetting for å være økonomisk bærekraftig. Allerede før koronakrisen var det for mange i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Særlig er utviklingen for de unge aldersgruppene bekymringsfull. Koronasituasjonen vil påvirke sysselsettingen i negativ retning og sette velferdsordningene ytterligere under press.
Politikken må legge til rette for høyere sysselsetting. NHOs ambisjon er at andelen mellom 20-70 år i jobb øker fra 73,1 til 77,5 prosent i 2030. For å nå målet må andelen årlig øke med 0,6 prosentenheter frem til 2030.
Arbeidsmarkedspolitikken må styrke arbeidslinja og bidra til at den høye ledigheten som følge av koronakrisen ikke biter seg fast. Verdiskapingstapet for samfunnet er særlig stort når unge havner i varig passivitet og utenforskap. Samtidig er det store gevinster i å få seniorene til å stå lenge i jobb. Eventuelle nedbemanninger og konkurser kan for mange i denne gruppen ende med en uføretrygd eller tidligere avgang til pensjon.
Velferdsordningene og virkemiddelapparatet må innrettes slik at flere kan, vil og får jobbe. En god næringspolitikk og den norske modellen for lønnsdannelse er avgjørende for at det skapes flere jobber i privat sektor. Inntektssikringsordninger må bidra til at flere vil jobbe. At flere kan jobbe, handler blant annet om rett kompetanse for å imøtekomme arbeidslivets behov og den omstillingen norsk næringsliv er inne i.
Mange ledige må være forberedt på å omskolere seg til nye jobber. Vi trenger derfor et utdannings- og opplæringssystem som imøtekommer dette. Blant annet vil bedriftsnært kompetansepåfyll gi bedre utsikter for å komme inn i arbeidslivet igjen. Utdanningens og opplæringens relevans og kvalitet forutsetter imidlertid god dialog mellom næringslivet og tilbyderne av utdanning og opplæring. Se nærmere omtale av kompetanse over.
Mange ledige vil også relativt raskt kunne formidles til annet arbeid. Samtidig vet vi at flere av dem som står utenfor arbeidslivet har sammensatte utfordringer, ofte relatert til helse og kompetanse. Det må settes inn tiltak som hindrer at kompetanseutfordringer i dag blir en helseutfordring i morgen.
Myndighetene må bruke hele spekteret av verktøy på tvers av sektorer for å hindre at personer blir stående varig utenfor arbeidslivet. Nye virkemidler og løsninger må vurderes, i samarbeid med partene og private aktører.
Koronakrisen aktualiserer og forsterker eksisterende utfordringer også på andre områder. Faren for arbeidslivskriminalitet, useriøsitet og svindel øker. Dette gjelder både for misbruk av tiltak som er satt opp for å hjelpe bedrifter og arbeidstakere, og annen kriminalitet som kan gå under radaren. Enkelte bransjer er mer utsatt enn andre, men de kriminelle aktørene finner stadig nye områder å operere i. Det offentlige og privat sektor må stå sammen for å forebygge arbeidslivskriminalitet og skape gode holdninger i arbeidslivet.
Koronapandemien vil føre til langvarig økonomisk tilbakeslag hos Norges viktigste handelspartnere. Samtidig kan høyt innenlandsk offentlig forbruk bli langvarig. Lønnsdannelsen vil få en krevende oppgave for å sikre et tilstrekkelig omfang av internasjonalt konkurranseutsatte virksomheter i Norge, noe som er nødvendig for en balansert økonomisk utvikling som kan sikre full sysselsetting og balanse i utenriksøkonomien frem i tid.
Fremover er det ventet at tjenestesektoren vil vokse på bekostning av sektorer som tradisjonelt har hatt høy organisasjonsgrad. Det er viktig at det organiserte næringslivet får et godt fotfeste i næringer som vokser.
Det inntektspolitiske samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene og høy grad av koordinering i lønnsdannelsen må fortsatt bidra til en god utvikling i Norge, med høy verdiskaping, lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og dermed kunne gi grunnlag for reallønnsvekst.
Den norske modellen, preget av samarbeid og tillit, sterke hovedorganisasjoner og høy organisasjonsgrad, gjør at vi står bedre rustet til å takle utfordringene, enn mange andre land. Men det gir seg ikke selv. Samarbeidet må videreutvikles, og vi må forplikte oss til å arbeide aktivt for å opprettholde en høy organisasjonsgrad.
Samtidig som tariffavtalene må tilpasses endrede arbeids- og organisasjonsformer og bedriftenes behov, slik at det fortsatt blir attraktivt å være tariffbundet i fremtiden.
NHOs ambisjon er at arbeidstakeres og arbeidsgiveres tilhørighet til det organiserte arbeidslivet økes. I dag er 49 prosent av alle lønnstakere organiserte. Andelen sysselsatte i organiserte bedrifter i privat sektor er på 71 prosent. Snittet av disse to tilsier en organisasjonsgrad på 60 prosent. NHOs ambisjon er at andelen øker til 63 prosent innen 2030.
