Foto:

Sikre bærekraftige statsfinanser

Norske statsfinanser er ikke bærekraftige. Våre anslag tyder på at statsbudsjettet står overfor et økende gap mellom utgifter og inntekter i årene som kommer. Her er NHOs forslag til hvordan vi sikrer bærekraftige statsfinanser.

Artikkelen er en del av Neste trekk - NHOs veikart for fremtidens næringsliv

1. Statsfinansene må være bærekraftige, slik at store og brå omlegginger på budsjettets inntekts- eller utgiftsside unngås.

 

2. Skattetrykket må senkes.

Målt som andel av Fastlands-BNP skal summen av skatter og avgifter (uten petroleumsskattene) ikke overstige 40 prosent i 2030.

 

3. Skattegrunnlagene bør være brede og reflektere økonomiske realiteter. Satsene bør være lavest mulig.

Fiskale skatter og avgifter bør være mest mulig generelle, med få unntak. Skattemessig ulikebehandling av formuesaktiva må opphøre.

 

4. Skattesystemet bør være enkelt, oversiktlig og så stabilt og forutsigbart som mulig.

 

5. Økende globalisering og digitalisering tilsier at de aller mest mobile og påvirkelige skattegrunnlagene bør vektlegges mindre.

 

6. Ambisjonene på budsjettets utgiftsside må tilpasses inntektene.

 

7. Tiltak med høy samfunnsmessig nytte må prioriteres.

Bakgrunn for våre forslag:

Statsfinansene må være bærekraftige, slik at velferdsambisjonene kan opprettholdes over tid. Dette har både en politisk og en økonomisk side. Den politiske er å sikre at fordelingen av ytelser og byrder over generasjonene er rettferdig. Den økonomiske er å unngå store, brå og uforutsigbare skift i skattebyrden som kan skade verdiskapingen og velferdsgrunnlaget.

Norske statsfinanser er ikke bærekraftige. Våre anslag tyder på at statsbudsjettet står overfor et økende gap mellom utgifter og inntekter i årene som kommer. Aldringen vil medføre økte utgifter til pensjon, helse og omsorg. Samtidig vil lavere oljeinntekter og lavere fastlandsvekst senke veksten i budsjettinntektene. Koronakrisen har økt det fremtidige inndekningsbehovet ytterligere. Det er fem mulige svar på dette: Tappe oljefondet, øke skattene, kutte offentlige utgifter, effektivisere offentlig sektor, eller øke verdiskapingen og dermed skattegrunnlaget.

Veikartets hovedtema er hvordan verdiskapingen skal kunne økes. Effektivisering av offentlig sektor er også nødvendig, slik det er beskrevet nedenfor. Å vrake en regel om å kun bruke realavkastningen av oljefondet til fordel for å tappe av fondet er ikke bærekraftig, ettersom det vil stille senere generasjoner overfor en større netto skattebyrde. Snarere kan det argumenteres for at handlingsregelen burde utformes slik at uttaket tilsvarte en fast andel av verdiskapingen, og bidraget fra fondet til velferden var det samme over tid.

Norge har allerede et høyt skattetrykk sammenliknet med andre land. Dette henger tett sammen med vårt høye ambisjonsnivå for det offentlige velferdstilbudet. De fleste skatter og avgifter medfører et effektivitetstap. Dette tapet er større, jo høyere skattenivået er. I tillegg utfordres selve skattegrunnlaget av globalisering og digitalisering. Ytterligere skatteøkninger kan derfor føre til redusert verdiskaping. Av den grunn bør det samlede skattetrykket reduseres. Norsk skattenivå må være konkurransedyktig i internasjonal sammenheng

For et gitt skattenivå er det viktig at skattesystemet innrettes så effektivt som mulig, slik at kostnadene ved skattlegging holdes nede. Skatter og avgifter bør i utgangspunktet ilegges der de gir minst vridninger, det vil si endringer i adferd og aktivitet, med unntak for ønskede vridninger, som for eksempel veiprising.

Budsjettets utgifter må tilpasses inntektene. Effektivisering vil få mer ut av de samme ressursene. Der det ikke strekker til, må utgiftene kuttes. Den beste måten å få det til på er å styrke arbeidslinja. Flere i jobb gir høyere verdiskaping og lavere trygdeutgifter. Tiltak som har lavere samfunnsmessig nytte bør ikke prioriteres. I tillegg må det fremover grundig vurderes om fellesskapets ambisjoner for velferdsordningenes omfang og ytelsesnivåer vil kunne stå seg i møtet med et økende inndekningsbehov.

Les mer