Arendalsuka 2021.
- Norsk økonomi kan sies å ta et slags hvileskjær i år. Mesteparten av den anslåtte veksten fra i fjor til i år er allerede unnagjort. I andre halvår i år og første halvår neste år, venter vi at veksten vil ligge godt under trendveksten, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.
Den økonomiske aktiviteten fortsetter å overraske på oppsiden. Prisveksten er fortsatt høy, og rentene skal videre opp. Fremover ventes marsjfarten å bli lavere, og risiko for svakere utvikling er høy.
Aktiviteten i global økonomi har økt mer enn ventet den siste tiden, hjulpet av lavere energipriser, gjenåpning av kinesisk økonomi og færre flaskehalser i forsyningskjedene. Prisveksten er fortsatt høy og lønnsveksten er stigende i mange land. Det øker faren for at den høye inflasjonen blir mer varig. Sentralbankene ventes derfor å fortsette rentehevingene, slik at rentetoppen nås i løpet av de neste månedene. Høyere renter, lenger ventes å tynge aktivitetsveksten hos våre handelspartnere som anslås å vokse omkring 1 prosent i både 2023 og 2024.
Les den digitale versjonen av Økonomisk overblikk 2-2023 her.
I norsk økonomi er aktivitetsveksten fortsatt høy, mens fremover ventes den å avta. I rapporten anslås det en vekst i BNP for Fastlands-Norge på 1,4 prosent i år og 1,2 prosent til neste år.
De siste tolv månedene har ledigheten vært om lag uendret, på et lavt nivå. Ved utgangen av mai tilsvarte summen av helt ledige og ordinære arbeidssøkere 2,1 prosent av arbeidsstyrken.
- Sysselsettingen økte med hele 15 000 personer i første kvartal. I likhet med ledighetstallene bekrefter det et overraskende robust vekstbilde, sier Dørum.
Også i Norge holder kjerneprisveksten seg høy. Renten ventes å settes opp til 4 prosent innen året er omme. Økte kostnader og priser, samt høyere renter bidrar til at aktivitetsveksten ventes å bremse opp fremover. Svakere lønnsomhet i bedriftene vil redusere investeringene, mens svak inntektsvekst vil dempe forbruksveksten blant husholdningene.
Renteoppgangen ventes også å kjøle ned boligmarkedet. Til tross for en sterk prisutvikling i årets to første måneder, ventes boligprisene å falle 1,5 prosent i år. Lavere nybygging reduserer boliginvesteringene.
- Det er umulig å ikke ha et nøkternt syn på vekstutsiktene. Økte kostnader og høyere renter legger press på lønnsomheten i bedriftene. Husholdningenes inntekter stagnerer, og bare trekk på sparereservene gir litt forbruksvekst, fortsetter Dørum.
I motsatt retning drar økte oljeinvesteringer og fortsatt (moderat) vekst i offentlig etterspørsel. Selv om svak vekst utenlands betyr svak eksportvekst, vil svakere krone gi drahjelp til eksportorientert næringsliv. I mai var den importveide kronekursen om lag 11 prosent svakere enn et år tidligere.
- Mange eksportbedrifter nyter godt av svak kronekurs. Men for bedriftene som importerer innsatsvarer fra utlandet og selger i Norge, gir svak kronekurs økte kostnader. Noe av dette må lempes over i utsalgsprisene. Det vil kunne bidra til høy prisvekst også fremover, avslutter Dørum.
Næringslivets økonomibarometer for andre kvartal viser at et lite flertall av bedriftene anser markedssituasjonen som god, selv om andelen har avtatt markert gjennom fjoråret. Historisk sett er markedssituasjonen svak.
Siden august i fjor har et flertall av NHOs medlemsbedrifter svart at de neste seks månedene ville bli verre enn nåsituasjonen. Så langt har dette ikke slått til, selv om utfordringene merkes godt i noen næringer.
I rapportens temadel drøftes inflasjon. Etter mange år med lav prisvekst, har prisveksten kommet opp i de høyeste ratene siden 1980-tallet. Vi ser nærmere på fenomenet inflasjon – hva er det, hvorfor oppstår det, hvilke konsekvenser har det, hvordan kan det adresseres, og – ikke minst – hva vil skje med prisveksten fremover?
Se opptak av fremleggelsen av økonomisk overblikk 2/23: