Foto: Moment Studio
Til tross for økte handels- og geopolitiske spenninger de siste årene har marsjfarten i global økonomi holt seg godt oppe. Vi anslår en global vekst på drøyt 3 prosent i år, på linje med fjoråret.
Onsdag 4. mars la NHO frem Økonomisk overblikk for første kvartal.
Utsiktene preges likevel av økt risiko. USA og Israels nylige angrep på Iran har allerede løftet oljeprisen merkbart. Dersom konflikten tiltar i styrke og omfang, vil det kunne skape forstyrrelser i produksjon og frakt av olje, og gi høyere energipriser, økt inflasjon og lavere global vekst. Dette er ikke innarbeidet i våre prognoser, men utgjør en betydelig nedsiderisiko.
Den handelspolitiske usikkerhet vedvarer også, der konfliktlinjer igjen kan blusse opp, og kan svekke handel og investeringer. Høye aksjepriser gjør samtidig markedene sårbare for omslag i risikoappetitt eller sviktende inntjening.
Norsk økonomi fikk et tydelig løft i 2025. Økt forbruk, eksportvekst, høyere oljeinvesteringer og sterk offentlig etterspørsel bidro til at fastlandsøkonomien steg 1,8 prosent i fjor. Oppsvinget ventes å fortsette i år.
Prisveksten har vært mer gjenstridig enn ventet. Rentekuttet i 2026 er derfor avlyst. Dét vil dempe den innenlandske etterspørselen sammenlignet med tidligere anslag. En sterkere krone demper også impulsene mot norsk eksport. Samtidig er arbeidsledigheten fortsatt relativt lav, og husholdningene har fått bedre råd. Det peker i retning av at forbruket øker ytterligere i år. Budsjettpolitikken vil også stimulere forbruk og investeringer.
Vi venter derfor at økonomien samlet sett vil holde stø kurs også fremover.
Stemningen blant NHO-bedriftene er lite endret. Næringslivets økonomibarometer for første kvartal viser at det fremdeles er et flertall av bedriftene som venter svakere markedssituasjon de neste seks månedene. Det gjenspeiler at næringslivet opplever vedvarende usikkerhet, som også demper investeringslysten.
Norge har små økonomiske forskjeller sammenlignet med andre land, særlig når vi ser på arbeidsinntekt og disponibel inntekt etter skatt og overføringer, og enda lavere dersom vi tar med verdien av prisen på offentlige tjenester som barnehage, helse, utdanning samt pleie- og omsorg er lav i Norge. Den norske modellen – med høy sysselsetting, en koordinert lønnsdannelse og universelle velferdstjenester – demper forskjeller i arbeidsmarkedet og gjennom livsløpet. Formuesforskjellene er i likhet med de fleste andre land noe større, men nivået avhenger av hvordan formue måles. Eiendeler som bolig og pensjon trekker begge ulikheten ned.
Formålet med temadelen er å bidra til økt forståelse av graden av økonomisk ulikhet i Norge, og å belyse hvordan den norske modellen bidrar til relativt små forskjeller med høy verdiskaping, sysselsetting og økonomisk vekst.
