Fungerende sjeføkonom Espen Christopher Skretting. Foto: Moment studio
Næringslivets økonomibarometer for andre kvartal viser at bedriftene er blitt mer pessimistiske til utviklingen fremover.
Næringslivets økonomibarometer for andre kvartal viser at NHO-bedriftene ser mørkere på utsiktene. Bedriftenes vurdering av markedsutsiktene falt fra første til andre kvartal – de svakeste utsiktene siden 2023. Det er nå 17 prosentenheter flere som venter en forverring de neste 6−12 månedene.
Selve markedssituasjonen holdt seg derimot stabil med en nettobalanse på −4 prosentenheter, som var uendret fra forrige kvartal, men lavt historisk.
– En sentral driver bak den økte pessimismen er konflikten i Midtøsten og stengningen av Hormuzstredet, som har økt energi- og drivstoffprisene. Det øker kostnadene for norske bedrifter, sier fungerende sjeføkonom i NHO, Espen Skretting.
Oljeprisen har steget fra rundt 70 dollar fatet i februar til omkring 100 dollar fatet. 53 prosent av bedriftene oppga økte innkjøpspriser som en stor utfordring for ekspansjon og investeringer, en oppgang på 11 prosentenheter fra forrige kvartal. Samtidig var det en økning i omfanget av bedrifter som venter lavere lønnsomhet og svakere investeringer fremover. Uroen i Midtøsten har økt usikkerheten om de globale vekstutsiktene fremover.
– Økte kostnader reduserer lønnsomheten, og kombinert med økt usikkerhet om vekstutsiktene trekker dette i retning av lavere investeringsvilje, sier Skretting.
Bildet er likevel delt. Mens NHO Byggenæringen har en nettobalanse for markedssituasjonen på −44, ligger Offshore Norge på 60. Det illustrerer at det samme energisjokket som tynger deler av næringslivet, løfter lønnsomheten i petroleumssektoren. Utsiktene i 13 av 17 landsforeninger svekket seg fra første til andre kvartal.
– Høyere energipriser og økte renter slår svært ulikt ut på tvers av norsk næringsliv, sier Skretting.
Norges Bank hevet styringsrenten fra 4,0 til 4,25 prosent i mai, og signaliserte samtidig at det kan bli aktuelt med ytterligere en renteheving. Renteoppgangen skyldes primært at inflasjonen er for høy og holder seg over inflasjonsmålet på 2,0 prosent.
