Tall og fakta om internasjonal handel og samarbeid

Norge er i dag en åpen økonomi i internasjonal sammenheng og er åpnere enn et vektet gjennomsnitt av OECD-landene. I 2018 tilsvarte summen av eksport og import i overkant av 70 prosent av BNP for Norge.   

De fleste land handler mest med land som ligger nær dem selv geografisk og kulturelt. EU-landene utgjør tilsammen våre viktigste handelspartnere. Handelen med EU har  dermed stor betydning for arbeidsplasser og velstanden i Norge. 

Norges eksport til Nord-Amerika og Asia er begrenset sammenlignet med eksporten til EU/EØS. Det er med andre ord ikke bare størrelsen på økonomien i et land som avgjør hvor Norge eksporterer mest, snarere er det markedsadgang og -nærhet som avgjør hvor mye vi eksporterer til et land. 

Tabellen under viser hvilke land som er Norges viktigste handelspartnere både når det gjelder hvem vi eksporterer til og hvem vi importerer fra. 

Norges handel med andre land reguleres av mange avtaler og reguleringer. Disse avtalene bestemmer hvilke regler som gjelder når vi skal kjøpe eller selge varer eller tjenester til utlandet, hvilke rettigheter norske bedrifter har i utlandet, samt hvilke rettigheter utenlandske bedrifter har i Norge.

I hovedsak har vi 3 typer avtaler:

• Verdens handelsorganisasjon (WTO)
• EØS-avtalen
• Frihandelsavtaler

WTO

Verdens handelsorganisasjon ble opprettet i 1995, som etterfølgeren til Generalavtalen for toll og handel (GATT) fra 1947. Norge har vært med fra begynnelsen. Organisasjonen har nå 164 medlemsland. WTO skal legge til rette for internasjonal handel gjennom felles spilleregler for alle medlemslandene. WTO-regelverket representerer en grunnplanke i internasjonal handel og dersom land ønsker tettere samarbeid og bedre handelsvilkår enn WTO må de inngå egne frihandelsavtaler.

EØS

Gjennom EØS-avtalen er Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein en del av EUs indre marked. Dette kalles EØS-området og omfatter i dag 31 land. I det indre marked råder prinsippet om fri bevegelighet av varer, tjenester, personer og kapital. Dette omtales gjerne som de fire friheter, som utgjør kjernen i det indre marked.

Et velfungerende indre marked oppnås blant annet ved å fjerne handelshindre og gi likt regelverk for alle deltakere i markedet. Samtidig skal viktige hensyn som miljø og folkehelse så vel som den sosiale dimensjonen ivaretas. Denne prosessen står aldri stille. Et særtrekk ved EØS-avtalen er at den er dynamisk og i kontinuerlig utvikling. I tillegg omfatter den langt flere områder enn en frihandelsavtale.

Frihandelsavtaler

Norge har 30 frihandelsavtaler med til sammen 42 land. Med to unntak (Færøyene og Grønland) er alle avtalene inngått gjennom EFTA. Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) består av Norge, Island, Liechtenstein og Sveits.

Handelsavtalene bygger på WTO-regelverket, men gir enda bedre betingelser enn det som følger av WTO hva gjelder markedsadgang og forutsigbarhet for eksport av varer, tjenester og investeringer. 

I tillegg pågår det forhandlinger med en rekke land og handelsblokker i Asia og Sør-Amerika, men vi står fortsatt uten avtaler med seks av de ti største økonomiene utenfor EU – USA, Kina, Japan, Russland, Brasil og India. 

Den nyeste frihandelsavtalen er med Storbritannia. Denne avtaken er mer omfattende enn de øvrige frihandelsavtalene vi har fra før, men samtidig er den betydelig begrenset sammenlignet med avtalen som regulerte forholdet mellom Norge og Storbritannia tidligere, nemlig EØS.

Kartet under gir en oversikt over Norges frihandelsavtaler og hvor det pågår forhandlinger. Klikk på et land for å lese mer om de ulike avtalene.

Storbritannia er et av landene Norge handler mest med. Handelsforholdet var i 50 år definert gjennom britenes EU-medlemskap. Etter brexit har britene trådt ut av det indre marked og EUs handelsavtaler med tredjeland, inkludert EØS-avtalen. Det betyr store endringer i Norges forhold til Storbritannia fordi den nye handelsavtalen er betydelig begrenset sammenlignet med EØS.

Petroleumssektoren er en viktig grunn til at handelen med Storbritannia er såpass stor. Selve handelen med olje og gass er regulert gjennom bilaterale avtaler som trolig ikke vil påvirkes av brexit. Likevel er det store deler av virksomheten til petroleumsbransjen hvor brexit vil få betydning fordi de tidligere har vært dekket av EØS-avtalen: leveranser av varer, maskiner og enkeltdeler, utveksling av tjenester som reparasjoner og vedlikehold, samt utveksling av arbeidskraft over Nordsjøen.

Andre typer havbaserte næringer som fisk, sjøfart og skip preger også handelen med Storbritannia. EØS har sikret at sjømaten oppfyller hygienekrav som har gjort at man unngår kvalitetskontroll på grensen, og at norske skip kan frakte varer og passasjerer fra kyst til kyst uten større hindringer. Den nye frihandelsavtalen gir noe større kvoter på visse sjømatprodukter til Storbritannia, mens de veterinære forholdene og papirarbeidet vil trolig bli mer komplisert enn før.

For enkeltpersoner vil hverdagen etter brexit også se annerledes ut. For nordmenn som vil bo, arbeide eller studere i Storbritannia vil de nå måtte søke om dette på lik linje med personer fra andre tredjeland. Tilsvarende vil briter som ønsker å arbeide eller bo i Norge måtte søke etter det ordinære immigrasjonsregelverket. EØS-avtalen sørger ikke lenger for noen automatisk rettigheter for det ene landets innbyggere i det andre landet. Det å ansette briter vil innebære mer papirarbeid for norske bedrifter.

Les mer: Brexit: Norges handel med Storbritannia (ssb.no) og Brexit for bedrifter (nho.no)

I 2022 eksporterte Norge varer og tjenester for 3100 milliarder kroner, tilsvarende en drøy tredel av samlet verdiskaping. Mange norske bedrifter og bransjer gjør seg gjeldende utenfor landegrensene, der de eksporterer varer og tjenester som etterspørres i et internasjonalt marked. De senere årene har tjenesteeksporten utgjort en stadig større andel av samlet eksport, og er nå om lag lik stor som eksport av tradisjonelle varer.

I 2020 importerte Norge varer og tjenester for omlag 1100 mrd. kroner. Hovedbildet er at vi i stor grad eksporterer råvarer og importerer forbruksvarer. 

Norge er en handelsnasjon og eksporten legger grunnlag for verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet. Beregninger fra Menon viser at eksporten i 2020 la grunnlag for om lag 560 000 arbeidsplasser, noe som utgjør om lag 25 prosent av alle sysselsatte i norsk næringsliv.

Når bedrifter produserer varer og tjenester som de eksporterer, kjøper de varer og tjenester fra andre norske bedrifter som anvendes som produktinnsats i produksjonen. Eksporten legger derfor grunnlag for verdiskaping og sysselsetting både direkte i de bedrifter som eksporterer og indirekte i de bedrifter som leverer varer og tjenester til eksportbedriftene.

Eksport per sysselsatt, eksportintensiteten, er en indikator på et fylkes eksportavhengighet, og kan si noe om hvor godt næringslivet i ulike fylker klarer å dra nytte av norsk markedstilgang og norske konkurransefortrinn. Samtidig gir det ikke en fullgod indikasjon på et fylkes eksponering og sårbarhet overfor globale markedsforhold. Eksportens næringssammensetning og fylkets primære eksportmarkeder er nødvendig for å komplementere bildet.

Bevisstheten rundt at Norge er en åpen økonomi og avhengig av handel og samarbeid med andre land er stor. 8 av 10 er enig i at Norges velferd er avhengig av handel. Dette har ligget stabilt høyt over tid. 

Bildet er litt mer differensiert når vi ser på viktigheten for næringsliv og arbeidsplasser lokalt. Her ser vi store forskjeller mellom de ulike regionene. Vi har en høy oppslutning rundt dette langs kysten hvor folk har lange tradisjoner med internasjonal handel, mens for eksempel innlandet i mindre grad selv opplever at deres arbeidsplasser er avhengig av utlandet.

EØS-avtalen er en viktig avtale for Norge og støtte til denne er delt - både politisk og geografisk. Rundt 60 prosent av befolkningen støtter at Norge fortsatt bør delta i EØS-samarbeidet. 

I spørsmålet om EØS har vi også store andeler som svarer vet ikke - spesielt blant de unge. Vi ser at økt offentlig debatt rundt internasjonal handel har redusert andelen uten formening om EØS-spørsmålet blant de unge. 

Mulighetene for å ta hele eller deler av utdanningen i utlandet har økt betydelig de senere årene. Siden 2000 har det vært over 380 000 utdanningsopphold i utlandet (elever, lærlinger, studenter) fra Norge ifølge Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU). Storbritannia, USA, Danmark og Australia topper listen over de mest populære landene å studere i. 

Hvert år er det også flere tusen studieopphold ved norske utdanningsinstitusjoner fra utenlandske studenter. Tyskland, Frankrike, Sverige og Nederland er de landene med flest utdanningsopphold i Norge i 2019. Siden 2000 har det vært over 475 000 utdanningsopphold i Norge ifølge DIKU. 

Forskning og utvikling (FoU) er en viktig nøkkel til fremtidig konkurransekraft og bærekraftig omstilling. Næringslivet har en sentral rolle i å drive dette frem. Mange norske bedrifter konkurrerer i den internasjonale fronten på sitt område.

Norges deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid gir oss en unik tilgang til utstyr og fasiliteter, kompetanse og kompetente samarbeidspartnere. Dette bidrar til kompetansedeling og -spredning, og vi får tilgang til markeder og andre kapitalbaser som ellers ville vært utilgjengelige.

Horisont Europa er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, og er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Horisont Europa er EU-kommisjonens verktøy for å skape økonomisk vekst i Europa. Programmet støtter forskning, utvikling av ny teknologi og markedsnære aktiviteter, som piloterings- og demonstrasjonsprosjekter. Norske aktører kan søke om støtte til sine prosjekt gjennom Horisont Europa. Dette være - bedrifter, institutt eller utdanningsinstitusjoner. Horisont Europa har oppstart i januar 2021 og tar da over for forløperen, Horisont 2020, med et totalbudsjett på 95,5 milliarder euro. 

Kartet under viser en oversikt over Horisont 2020 tildelinger til NHOs medlemsbedrifter.

Utenlandske datterselskap står for en liten andel av foretakene i norsk næringsliv, men står for omlag en femtedel av de sysselsatte og en fjerdedel av omsetningen.

Siste tilgjengelige statistikk viser at det var i overkant av 8 000 utenlandske datterselskap i Norge, som totalt sysselsetter 350 000 personer og har en samlet omsetning på 1 500 mrd. kroner.  De tre viktigste landene for eierskapet i disse datterselskapene er Sverige, Danmark og Storbritannia. 

Norge er del av et internasjonalt arbeidsmarked, og norske bedrifter har tilgang til arbeidskraft fra mange ulike land. Omlag 20 prosent av alle jobber i norsk arbeidsliv, er besatt av innvandrere som er bosatt i Norge samt ikke-bosatte (planlagt opphold i Norge på under seks måneder). Tabellen viser landbakgrunn for de omlag 550 000 jobbene blandt disse. Personer fra EU-land i Øst-Europa utgjør en tredel av denne gruppen.  

Norske datterselskap i utlandet hadde i 2019 en samlet omsetning på omlag 1 400 milliarder kroner.  Totalt var det 4493 slike foretak i utlandet,  med rundt 290 000 sysselsatte i 119 ulike land. Kartet under viser hvordan foretakene fordeler seg på verdensdeler. Europa er den verdensdelen med flest foretak, sysselsatte og omsetning. 

Industrinæringen er den med det største internasjonale fotavtrykket, målt i omsetning, antall foretak og sysselsatte.