NHO

Innhold

NHOs kompetansebarometer 2017

Hovedresultater fra en undersøkelse om kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter i 2017

Sammendrag

NHOs kompetansebarometer er en årlig undersøkelse som kartlegger kompetansebehov for NHOs medlemsbedrifter. Undersøkelsen har blitt gjennomført årlig de fire siste årene. I årets undersøkelse inngår 5557 bedrifter som har besvart ulike spørsmål om sine kompetansebehov. Her oppsummerer vi noen av hovedfunnene.

Totalt oppgir nesten 6 av 10 NHO-bedrifter at de i stor eller noen grad har et udekket kompetansebehov i 2017. Det er 7 prosentpoeng høyere enn fjoråret og også noe høyere enn de to første årene. I det store og hele ser det ut til at graden av udekket kompetansebehov er ganske stabilt. Tallene indikerer et visst tilbakeslag i 2016, mens behovet for kompetanse ser ut til å ha tatt seg opp igjen i 2017. Når flere bedrifter melder om økt behov for kompetanse kan det ha sammenheng med at flere bransjer opplever vekst og lysere utsikter etter de første effektene av oljeprisfallet i 2014. Men det kan også reflektere at flere bedrifter er i en omstillingsfase, og at økt behov for kompetanse handler om et behov for fornyelse.

Mediebedriftenes Landsforening, Abelia og Sjømat Norge er de tre landsforeningene som oppgir å ha de største andelene med udekkede kompetansebehov, fra 67 til 79 prosent. Om lag halvparten (54 prosent) av bedriftene i Norsk olje og gass oppgir at de har et udekket kompetansebehov, som er en stor økning fra fjoråret da andelen kun var rundt 30 prosent. Dette kan ses i sammenheng med at nedbemanninger i olje- og gassbransjen nå kan være over, og bedriftene igjen har et større behov for kompetanse enn de i dag har. Mer udekkede kompetansebehov i forhold til fjoråret, oppgir også Sjømat Norge, Energi Norge, NHO Transport og NHO Logistikk og transport. En høyere andel bedrifter med økt udekket kompetansebehov kan tolkes som et økt behov for arbeidskraft og dermed bedre tider i disse bransjene.

Graden av udekket kompetansebehov etter regioner fordeler seg ganske jevnt, fra Rogaland med en andel på 52 prosent til Troms med 67 prosent. I 2016 så vi en merkbar nedgang i kompetansebehovene blant bedrifter i Rogaland, trolig som en direkte konsekvens av oljeprisfallet. I 2017 ser vi at kompetansebehovene øker igjen, noe som gjenspeiler det vi så for olje- og gassnæringen. Tilsvarende mønster med nedgang i fjor og vekst i år ser vi også blant NHO-bedrifter i Nordland, Finnmark, Vestfold, Hordaland, Agder og Møre og Romsdal. Sistnevnte fylke er også en region hvor mange bedrifter er knyttet til olje og gassnæringen.

Blant bedriftene som har et udekket kompetansebehov, sier fire av ti at de har tapt kunder eller markedsandeler, noen færre oppgir at de har skrinlagt eller utsatt virksomheten, mens en femtedel har redusert virksomheten. Dette bildet er forøvrig ganske likt sammenlignet med tidligere år. Rundt halvparten av bedriftene i MBL (Mediebedriftenes Landsforening), NHO Service, Nelfo og Abelia oppgir å ha tapt kunder eller markedsandeler. Ved Abelia oppgir også rundt halvparten av bedriftene at manglende kompetanse har ført til skrinlegging eller utsatt utviding av virksomheter.

Metodene for å dekke inn kompetansegapet er flere. Om lag 80 prosent av bedriftene oppgir at de vil heve kompetansen til dagens ansatte. Noen færre (ca. 70 prosent) oppgir at de vil ansette nye personer fra det norske arbeidsmarkedet, mens i underkant av halvparten vil leie inn ekspertise for en periode. Litt færre enn 40 prosent sier de vil outsource tjenester, mens aller færrest – rundt 20 prosent vil ansatte personer fra utlandet. Vi har sett tilsvarende andeler og rangering av alternativ i de foregående utgavene av NHO barometeret.

Når det gjelder hva slags kompetanse bedriftene har behov for, er håndverksfag og ingeniør og tekniske fag de to fagområdene som er mest etterspurt. Litt i overkant av halvparten av bedriftene oppgir behov for håndverksfag, mens noen færre (46 prosent) har behov for ingeniør og tekniske fag. Samfunnsfag, juridiske fag, økonomiske og administrative fag etterspørres av rundt en tredjedel av bedriftene, mens matematikk og naturvitenskap etterspørres av 15 prosent av bedriftene. Bedriftene med størst behov for håndverksfag finner vi hos Nelfo (81 prosent), Byggenæringens Landsforening (80 prosent) og Norges Bilbransjeforbund (67 prosent). Størst behov for ingeniør og tekniske fag finner vi blant landsforeningene Energi Norge (88 prosent) og Norsk olje og gass (79 prosent). Større bedrifter har større behov for ingeniør og tekniske fag enn mindre bedrifter.

Når bedriftene oppgir hva slags utdanningsnivå de har behov for, er det om lag seks av ti bedrifter som har behov for personer med yrkesfaglig utdanning. Deretter følger behov for fagskoleutdannede som litt over halvparten trenger, mens bachelor- og mastergrad etterspørres av om lag hhv. 40 og 33 prosent av bedriftene. Tilsvarende rangering av utdanningsnivåene fant vi også i de foregående årene. Et gjennomgående trekk er at bedriftsstørrelse har stor betydning for hvilket utdanningsnivå bedriften har behov for, spesielt når det gjelder høyere utdanning. Mens kun om lag en femtedel av de minste bedriftene (de med færre enn 10 ansatte) har behov for personale med mastergrad, er andelen nesten 80 prosent blant de største bedriftene (de med flere enn 250 ansatte). Tilsvarende mønster gjelder for behovet for bachelorgrad.

De yrkesfagene som flest bedrifter oppgir å ha behov for er teknikk og industriell produksjon, bygg- og anleggsteknikk og elektrofag, som oppgis av 30-36 prosent (av bedriftene som i utgangspunktet oppga å ha behov for denne type kompetanse). Behovene for yrkesfag kan i stor grad knyttes direkte til de landsforeningene som oppgir dette. 90 prosent av Byggenæringens Landsforenings bedrifter har behov for bygg- og anleggsteknikk, over 90 prosent av bedriftene i Nelfo og Energi Norge oppgir å ha behov for elektrofag, mens Norsk Industri er den landsforeningen som har størst behov for teknikk og industriell produksjon.

Litt færre enn halvparten av bedriftene oppga å ha behov for ingeniør og tekniske fag. Ingeniørtypene som flest bedrifter har behov for er elektro-, bygg- og maskiningeniører. Disse ingeniørtypene var også de mest etterspurte i 2016. Behovet for elektroingeniører er størst blant bedriftene i landsforeningene Nelfo og Energi Norge. Byggingeniører er i særlig grad etterspurt blant bedriftene i Byggenæringens Landsforening (BNL) og maskiningeniører er mest etterspurt blant bedriftene i Norsk Industri. Bedriftene i NHO Service oppgir også å ha et visst behov for alle disse tre ingeniørtypene.

Nye spørsmål i årets utgave av kompetansebarometeret omhandlet digitalisering og automatisering av prosesser og tjenester. En tredjedel av bedriftene oppga å ha implementert en form for digitalisering/automatisering, mens litt færre (31 prosent) oppga å ha planer om å gjennomføre en eller flere former for digitalisering eller automatisering av prosesser eller arbeidsoppgaver. Med andre ord er digitalisering aktuelt for nesten to tredjedeler av bedriftene. Både det å implementere og planlegge dette er mer aktuelt jo større bedriften er.

Bedrifter fra samtlige landsforeningene har både implementert og planlagt gjennomføring av digitalisering/automatisering. Blant bedrifter som har implementert en form for digitalisering finner vi flest hos Mediebedriftenes landsforening og hos Energi Norge hvor flere enn halvparten oppgir å ha implementert dette. Planlagt digitalisering, oppgis av mer enn 40 prosent av bedriftene til både NHO Luftfart, NHO Service og Energi Norge. Verktøy for informasjonsdeling er den mest aktuelle formen for digitalisering blant bedriftene. Dette gjelder både blant de som har implementert og planlagt dette, og oppgis av en tredjedel i hver av disse gruppene.

Bedriftene har ulike årsaker og motivasjoner for å ville implementere digitalisering eller automatisering i sin bedrift. Den årsaken som ble oppgitt av flest (om lag 80 prosent i stor eller noen grad), er at de ønsker å forbedre kvaliteten i varer og tjenester. Å møte en økt konkurranse i bransjen, ble rapportert som den nest viktigste årsaken, og ble oppgitt av rundt 70 prosent av bedriftene. Motiver knyttet til miljøhensyn og HMS er aktuelt for færre bedrifter. Det er klart færrest NHO-bedrifter som oppgir hjemflytting av produksjon som motiv for automatisering. Men det må ses i sammenheng med at det er få bedrifter som har flyttet produksjonen ut. Blant bedrifter i Norsk industri er det 14 prosent som oppgir hjemflytting av produksjon som begrunnelse for automatisering, og blant de aller største (250+ ansatte) i samme landsforening, oppgir hver femte dette.

Blant de NHO-bedriftene som har eller planlegger automatisering/digitalisering, oppgir flertallet at de vil ha omtrent samme behov både med tanke på utdanningsnivå og -fag. Om lag en tredel sier at de vil få mindre behov for personer med kun grunnskole eller videregående utdanning studieforberedende retning. Samtidig oppgir i underkant av 30 prosent at de vil ha større behov for personer med yrkesfag, bachelorgrad og mastergrad. Når det gjelder fagområder sier om lag 40 prosent at de vil ha større behov for personer med ingeniør og teknisk utdanning som følge av digitalisering og automatisering.

I årets kompetansebarometer ba vi bedriftene ta stilling til noen utsagn om kompetansehevingen som skjer i bedriften. Mens 80 til 90 prosent av bedriftene sa seg enig i at de legger til rette for den ansattes kompetanseheving, blant annet gjennom erfaringsutveksling mellom nyansatte og erfarne, oppga rundt halvparten at utdanningsinstitusjonene tilbyr kurs og utdanningstilbud som bedriftene trenger. Imidlertid oppgir et mindretall, ca. 40 prosent, at de savner godkjenningsordninger for kompetanse. Vi ser at evne til å lære seg ting som er relevant for virksomheten og evne til å dele kompetanse skårer høyt. Når disse to alternativene skårer så høyt, handler det mest sannsynlig om at bedriftene legger særlig vekt på de ansattes potensial til å gjøre en god jobb for virksomheten.

Andre spørsmål i årets barometer var om bedriften hadde utlyst nye stillinger i løpet av året og hvordan responsen hadde vært på disse mht. om søkerne var kvalifiserte eller ikke. Seks av ti bedrifter oppga å ha utlyst nye stillinger. I hovedsak ser det ut til at NHO-bedriftene opplever god respons på utlyste stillinger. Mellom 60 og 70 prosent av bedriftene rapporterte at de fikk mange eller noen kvalifiserte søkere. Imidlertid rapporterte bare rundt halvparten av bedrifter som søkte etter doktorgradskompetanse at de fikk kvalifiserte søkere til stillingene. Det kan ha sammenheng med at stillinger med så høye kompetansekrav ofte vil være svært spesialiserte og tilsvarende krevende å få kvalifiserte søkere til.