NHO

Innhold

NHOs høringssvar til ny personopplysningslov

Ny personopplysningslov - gjennomføring av personvernforordningen i norsk rett.

Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets høring av 6. juli 2017 om ny personopplysningslov som gjennomføring av personvernforordningen i norsk rett.

Forordningen skal styrke personvernet i en digital hverdag, der opplysninger om personer brukes i stadig større utstrekning og samtidig blir utvekslet over landegrenser. Samtidig er det klart at opplysninger om personer er en helt nødvendig - og fullt ut legitim - del av virksomheten i nesten enhver bedrift.

Den nye loven vil gi svært mange bedrifter store utfordringer med å etterleve regelverket. I realiteten vil nok en stor del av forpliktelsene i dagens lov være lik forpliktelsene i den nye loven. Høringsnotatet tar i stor grad dette som utgangspunkt. Det er likevel ikke tvil om at også realiteter vil bli endret.

De formelle forskjellene mellom de to lovene er imidlertid store. Vi får en helt ny lov med en helt annen struktur enn tidligere. Den vil ha formuleringer som vi normalt ikke finner i norskutviklet lovverk. Avviket fra alminnelig norsk lovgivningsteknikk gjør det vanskeligere enn ellers å forstå innholdet i loven. Den veiledningen man vanligvis vil finne i forarbeidene er nær fraværende.
Samlet gjør dette at gjennomføring av personvernforordningen vil påføre norsk næringsliv store kostnader, både ved omstilling og drift. Det er ikke bare snakk om å sette seg inn i og forstå et komplisert regelverk. Bedriftene må endre og implementere rutiner, og de må endre systemløsninger, for å nevne noe. Reglene vil gjelde for omtrent alle norske bedrifter. For bedrifter med virksomhet i flere EØS-land, er harmonisering av regelverket kjærkomment.

Forordningen åpner for nasjonal regulering på enkelte punkter. Vi advarer mot å innføre norske regler som belaster bedriftene utover det forordningen pålegger. I denne sammenhengen viser vi til at forordningen selv - i fortalen punkt 13 - peker på at gjennomføringen i landene bør ta hensyn til "svært små, små og mellomstore bedrifter". Ønsker departementet å foreslå utvidelser, må det være med en uttrykkelig begrunnelse og etter høring, der konsekvensene særlig for mindre bedrifter må bli tatt hensyn til.

Bedriftene vil ha stort behov for veiledning, også etter 25. mai 2018. Myndighetene bør derfor sørge for at Datatilsynet er i stand til å gi slik veiledning, også i form av generelle veilednings­dokumenter som gir konkrete svar på bedriftenes spørsmål. Datatilsynet vil ventelig legge vekt på innholdet i slike veiledninger i tilsynsvirksomheten. Det kan potensielt sette tilsynets objektivitet og uavhengighet på prøve. Slike veiledninger må derfor ha som uttrykkelig utgangspunkt at de ikke er regler.

Videre mener vi at myndighetene så langt mulig bør sørge for at Datatilsynet er tilbakeholdne med å ilegge sanksjoner. Veiledning, informasjon og rådgivning må være prioritert. Dette gjelder spesielt i en overgangsfase.

Svært mange spørsmål om forståelse av loven vil ha behov for svar - i Norge så vel som i alle andre EØS-land. Tatt i betraktning de knappe forarbeidene som vil foreligge, mener vi det er behov for en eller annen form for etterkontroll av loven i løpet av et par år. Målet bør være å kunne gi autoritative svar på så mange spørsmål som mulig.
Våre kommentarer til høringsnotatet fremgår av vedlegget til dette brevet. Kommentarene gjelder i det vesentlige punkter der vi har andre vurderinger og konklusjoner enn departementet og der vi mener det er grunn til utdyping i proposisjonen til Stortinget. Vi referer til punktene i høringsnotatet, artiklene i forordningen og paragrafene i utkastet til ny lov der ikke annet fremgår av sammenhengen.
Kontaktperson hos oss er fagleder/advokat Halvor E. Sigurdsen (HES@NHO.no).

Med vennlig hilsen
NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON
Område arbeidsliv

Nina Melsom
Direktør

Dette er et utdrag. Hele høringen er vedlagt.