Vestland står på trappene til den største omstillingen i etterkrigstiden. Vi må klare å kombinere store kutt av klimautslipp, rask omstilling av næringsliv og industri og lykkes med videre jobbskaping, samtidig som vi tar vare på natur- og biomangfold. Skal vi lykkes trengs mye mer kraft og nett. Kraftgapet i Vestland mellom ønsket forbruk og planlagt ny produksjon er på hele 15-24 TWh.
Vestlands fremtid vil være tett knyttet til evnen til å tilføre mer grønn energi på en bærekraftig måte. Og vi må handle nå dersom vi skal lykkes. Kraftløftet, utarbeidet av NHO og LO, gir svar på hva som må gjøres for å redusere utslipp og sikre kraftforsyningen til omstillingen til nye og grønne arbeidsplasser.
– Rapporten tegner et bilde av at vi står ved et veiskille. Enten tar vi et kraftig og kollektivt løft for mer kraft nå der alle bidrar, eller så risikerer vi å ende med en svært alvorlig situasjon for arbeidsplasser, ny industri og omstilling i løpet av få år, sier Helene Frihammer, regiondirektør for NHO Vestland og Roger Pilskog, regionleder i LO Vestland.
LES RAPPORTEN: Kraftløftet Vestland
Vestland fylke har i dag et betydelig kraftoverskudd på 13 TWh som vi deler med resten av landet, takket være rikelig tilgang på vannkraft som utgjør hele 94 prosent av kraftproduksjonen i regionen. Uten Vestland ville Østlandet vært et kaldere og mørkere sted.
Samtidig viser tall at over halvparten av det totale energiforbruket i Vestland fortsatt kommer fra fossile kilder som olje og gass. For å nå klimamålene og samtidig beholde og utvikle arbeidsplasser kreves det en omfattende omlegging bort fra fossil energi.
– Energiintensiv industri fra 6 ulike punktutslipp står for rundt halvparten av klimagassutslippene fra regionen, sier Frihammer, som legger til:
– Disse er helt sentrale i verdiskaping og produksjon av eksportvarer som er viktige for Vestland og verden. For å sikre arbeidsplasser og fremtiden for disse og annen eksisterende næring, er det helt avgjørende at regionen lykkes med overgangen fra fossil til fornybar energi.
Utfordringen er at kraftnettet i Vestland allerede er svakt, og har nådd, eller nærmer seg full kapasitet, i flere områder. De tre nettselskapene Fagne, BKK og Linja, som driver strømnettet i fylket, får inn ønsket kapasitetsøkning fra dagens nivå på hele 150 prosent for å dekke innmeldte behov.
Samtidig viser tallene at det kun er planlagt en produksjonsøkning i fylket på 22 prosent.
– Dette kraftgapet på 15-24 TWh mellom ønsket forbruk og planlagt produksjon er urovekkende. Vi må ha flere tiltak for energieffektivisering, ny fornybar energi og utbygging av kraftnettet i Vestland fremover, skal vi lykkes med grønn omstilling og med å gripe nye muligheter, sier Pilskog.
Rapporten trekker frem flere konkrete eksempler for å illustrere gapet mellom behovet og dagens kraftsituasjon:
Øygarden kommune har et betydelig kraftunderskudd med et stort gap mellom produksjon og forbruk i kommunen. Uten tiltak for mer produksjon og utbygging av overføringsnett, vil ikke planene for utslippskutt eller nye prosjekt i denne kommunen kunne realiseres.
– Når vi allerede har underskudd på kraft i flere områder, sier det seg selv at det må langt sterkere lut til hvis Vestland skal nå klimamålene og beholde og skape nye arbeidsplasser, sier Pilskog.
Øygarden er ikke alene om kraftutfordringene.
I kommunen Modalen stopper planene for utbygging av småkraftverk opp på grunn av manglende nettkapasitet til å frakte kraften ut av kommunen.
– Dette illustrerer hvordan mangel på nettkapasitet kan bremse innovasjon og utvikling av ny grønn industri, sier Helene Frihammer.
For å lykkes med den nødvendige energiomstillingen og samtidig beholde og utvikle arbeidsplasser, trengs det en kombinasjon av ulike tiltak og at man tar i bruk hele verktøykassen.
Rapporten peker på at energieffektivisering må prioriteres høyt, både av offentlige aktører, næringslivet og husholdninger. Tiltak som oppgradering av bygg, bedre og smartere styringssystemer og endret adferd kan redusere behovet for ny kraft.
Men for å lykkes må det bygges ut langt mer ny fornybar energi, spesielt sol, vind og oppgradert vannkraft. Vestland fylke anslår et potensial på 13-19 TWh ny energi fra slike kilder i regionen.
– Nettkapasiteten må økes gjennom målrettet utbygging av overførings- og distribusjonsnettet. Med mange års ledetid er det avgjørende at nettselskapene, kommunene, bedrifter og myndigheter jobber sammen, sier Pilskog.
For å lykkes må alle relevante aktører i Vestland mobiliseres: Fylkeskommunen og kommunene må aktivt legge til rette for mer energieffektivisering, ny fornybar energi og nettilknytning gjennom sine planprosesser og egen virksomhet.
Statnett og de regionale nettselskapene må samarbeide bedre og jobbe for kortere saksbehandlingstider og raskere utbygging av nødvendig nett.
– Næringslivet og bedriftene i regionen må bli langt mer aktive for å lykkes med egen effektivisering, lokal energiproduksjon og fleksibelt forbruk for å redusere behovet for nettutbygging, sier Frihammer.
– Vestland står overfor store utfordringer i årene som kommer med å fase ut fossil energi, samtidig som regionen skal skape nye, grønne arbeidsplasser. Kun gjennom et krafttak i «Team Vestland» der alle bidrar på sine områder, vil det være mulig å unngå at mangel på energi og nett blir en større flaskehals.
– Denne rapporten kan danne et viktig kunnskapsgrunnlag for alle relevante aktører i det videre arbeidet med å sikre nok kraft til hele Vestland, avslutter Pilskog.