Energi- og industripolitisk plattform: Produksjonsøkningen av fornybar energi kan gå raskere enn vi trodde

Publisert

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-sjef Ole Erik Almlid lanserer statusrapport for felles energi- og industripolitisk plattform.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-sjef Ole Erik Almlid lanserer statusrapport for felles energi- og industripolitisk plattform. Foto: NHO

De langsiktige utsiktene og troen på hva som kan være mulig å få til av fornybar energiproduksjon frem mot 2030, har økt kraftig det siste året, viser LO og NHOs statusrapport for energi- og industripolitisk plattform.

I mai 2021 la NHO og LO frem felles energi- og industripolitisk plattform. Formålet med plattformen var å bidra til brede politiske kompromisser som bygger på langsiktighet og forutsigbarhet, offensivitet og tempo, klokskap og felles virkelighetsforståelse. Nå legger NHO og LO fram en statusrapport for plattformen.

- Bare siden våre vurderinger i fjor tror vi det kan være mulig å øke kraftproduksjonen med ytterligere 20 TWh, tilsvarende to års energiforbruk for Oslo kommune, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

Tross et dystert bakteppe med krig i Europa, og den akutte energikrisen vi nå står i, anser vi det samlet sett som realistisk å kunne ha en samlet kraftproduksjon på rundt 200 TWh i 2030 - mot 180 TWh for ett år siden. Vi understreker at det krever tempo i både politiske og forretningsmessige beslutninger.

Russlands krigføring i Ukraina og tilhørende struping av gasseksporten til Europa har økt usikkerheten vesentlig på kort sikt. Det er avgjørende at den politiske responsen ikke gir tilbakeslag for klima- og energiomstillingen. For omstillingen kan også gå enda raskere som følge av Europas strev for å kvitte seg med avhengigheten av russisk olje- og gass.

- Den ekstraordinære situasjonen må møtes med ekstraordinære tiltak. LO og NHO mener også det haster med å sette i gang tiltak som øker fornybarproduksjonen og energieffektivisering, samtidig som de mest utsatte bedriftene avlastes med en midlertidig strømrefusjonsordning. Tiltak som øker Norges forsyningssikkerhet for kraft, kan være nødvendig, men må skje innenfor rammen av de kraftavtalene Norge har inngått med sine naboland, sier Almlid.

Havvind: En rekke tunge norske industriaktører i samarbeid med lokale og internasjonale energiselskaper varslet at de vil søke om å bygge ut havvind så snart arealene i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord lyses ut for tildeling. Samtidig har Equinor og partnerne Petoro, TotalEnergies, Shell og ConocoPhillips i Troll- og Oseberg-feltene varslet at de utreder muligheten for en flytende havvindpark i Troll-området om lag 65 kilometer vest for Kollsnes. Bare dette antyder en økt kraftproduksjon på 17 TWh.

Solcelle: Flere bransjeaktører rapporterer om sterk vekst, særlig innen solcelleinstallasjoner. Utbyggingen av solkraft er ikke lenger begrenset til bygningssektoren. Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) bygger en solcellepark på syv mål på Berger i Lillestrøm kommune. Solgrid har fått konsesjon til å bygge Furuseth solkraftverk i Stor-Elvdal med en installert effekt på inntil 7 MWp. De høye strømprisene har satt fart i installasjon også i næringslivet. I tråd med Solklyngens veikart for solkraft tror vi det er realistisk å kunne fase inn opp mot 4 TWH solkraft innen 2030.

Enøk: En fersk medlemsundersøkelse fra NHO viser også at det er stort potensial i energieffektivisering av egne bygg. 3 av 10 har investert i Enøk-tiltak. Innen 2030 bør energirehabilitering av bygninger bidra med minimum 10 TWh, og med økt andel som iverksetter energieffektivisering er potensialet enda større.

Statusrapport for energi- og industripolitisk plattform