Forslaget Regulation laying down harmonised conditions for the marketing of construction products, også kjent som Construction Products Regulation, skal bidra til økt klimaytelse i byggevarer.
Innhold i forslaget
Revisjonen av byggevareforordningen skal modernisere reglene som har vært på plass i EU siden 2011, og hatt virkning i Norge fra 2014. De eksisterende reglene stiller krav til ytelsen til byggevarer, som for eksempel hvordan de reagerer på brann, hvordan de leder varme eller isolerer lyd.
Revisjonen skal skape et rammeverk for også å kunne vurdere klimaytelsen til byggevarer. Nye krav skal sikre at byggevarer i større grad kan repareres, resirkuleres og gjenbrukes. Definisjonen av «byggevare» vil utvides til å også omfatte 3D-printede produkter, gjenbrukte byggevarer, komponenter i byggevarer, prefabrikkerte hus og tjenester.
Forslaget skal gjøre det lettere for standardiseringsorganer å lage felles europeiske standarder. Den reviderte forordningen skal også innføre digitale løsninger for å redusere administrative byrder, slik som en byggevaredatabase og et digitalt produktpass.
Produsentene vil trolig måtte forholde seg til flere nye krav, blant annet CE-merking, ytelseserklæring og samsvarserklæring, samt miljøinformasjon om livssyklusen til varen. I tillegg kan det komme krav om resirkulert innhold og planer for bruk og reparasjon av produktene. Initiativet kan bidra til økt etterspørsel etter resirkulerte råvarer av tilstrekkelig god kvalitet.
Politisk prosess i EU
Kommisjonen la frem forslaget i mars 2022.
I parlamentet har hovedansvaret for saken ligget i komiteen for det indre marked og forbrukerbeskyttelse (IMCO). Miljøkomiteen (ENVI) vil også uttale seg i saken.
IMCO foreslår en del endringer skal løse etterslepet i utvikling av standarder og inneholder blant annet en liste over produkter Kommisjonen skal prioritere når den skal utvikle harmoniserte tekniske spesifikasjoner eller utstede standardiseringsforespørsler. IMCO introduserte også et nytt kapittel om et digitalt byggevarepass og -register. Rapporten inkluderer også endringene vedtatt av ENVI om ytterligere miljøforpliktelser for produsenter (artikkel 22).
Rapporten ble behandlet i Europaparlamentets plenumssesjon 11. juli 2023 med endringsforslag.
Rådet har i sin posisjon tatt til orde for å utvide virkeområdet til å omfatte brukte og reproduserte produkter, ikke bare nyproduserte varer. Posisjonen tydeliggjør også prosedyren for harmonisering av produkter ved at Kommisjonen ber om en standard fra European Committee for Standardization (CEN), som samler de nasjonale standardiseringsorganene i de 27 medlemslandene pluss Island, Norge, Nord-Makedonia, Serbia, Sveits, Tyrkia og Storbritannia.
To trilogforhandlinger har så langt blitt avhold. Den første i juli 2023, og den andre i oktober 2023. Enighet har blitt nådd rundt flere av punktene, blant annet standardisering, omfang, miljøbestemmelser.
Politisk enighet
Parlamentet og Rådet kom til politisk enighet under den tredje trilogrunden 13. desember 2023. Rådet tilgjengeliggjorde den fremforhandlede avtaleteksten 2. februar 2024.
Sentrale elementer i avtaleteksten inkluderer:
- Opprettelse av et digitalt pass-system for byggvarer, lignende det som er foreslått i Økodesign-forordningen. Kommisjonen får fullmakt til å definere krav og innhold i produktpasset, gjennom delegerte rettsakter
- Grønne offentlige anskaffelser: Kommisjonen får fullmakt til å fastsette obligatoriske minimumskrav til miljømessig bærekraft gjennom delegerte rettsakter for offentlige anskaffelser av byggvarer. Disse reglene kan gjelde for enhver kontrakt som inneholder byggevarer, inkludert kontrakter for byggeprosjekter, der medlemslandene ønsker å innføre miljøkrav for disse produktene.
Medlemslandene gis mulighet til å avvike fra miljøkravene i tilfeller der (i) anvendelse av dem vil resultere i lavt markedstilbud for det nødvendige byggeproduktet, der (ii) det ikke vil være egnede anbud og (iii) i tilfeller der de fører til uforholdsmessige kostnader (10% mer enn uten et miljøkrav)
Den foreløpige avtalen foreslår en overgangsperiode fra det gamle rettslige rammeverket til det nye. Denne perioden har en varighet på femten år fra datoen den nye forordningen trer i kraft. Dette skal sikre at man har tilstrekkelig tid til å ha en riktig overgang og endring av harmoniserte tekniske spesifikasjoner, samt begrense risikoen for avharmonisering av produktgrupper.
Artiklene i forordningen som omhandler utviklingen av standarder vil gjelde fra ikrafttredelsesdatoen. De øvrige artiklene, med unntak av artikkel 90, vil gjelde 12 måneder etter ikrafttredelse. Artikkel 90 vil gjelde 24 måneder etter ikrafttredelse.
Avtalen må nå formelt vedtas i begge institusjonene. Den ble vedtatt i Europaparlamentet 10. april 2024.