Hva innebærer dagens regler?
Aktsomhetsdirektivet har som mål å bidra til ansvarlighet og bærekraft i alle ledd i virksomheters verdikjeder. Direktivforslaget bidrar til et horisontalt rammeverk og skal fungere sammen med andre tilsvarende rettsakter som rapporteringsdirektivet for bærekraft (CSRD). Rettsakten er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side.
Direktiver overlapper med den norske åpenhetsloven, som skal sikre tilgang på informasjon om menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, men EU-direktivet har et bredere anvendelsesområde enn åpenhetsloven.
Les mer om åpenhetsloven her (arbinn.no).
Hva vil endres?
Bedriftene som omfattes av direktivet får mer tid til å forberede seg på å kartlegge egne verdikjeder når gjennomføringen utsettes med ett år, til 26. juli 2028. Aktsomhetsvurderinger skal gjøres hvert 5. år, i stedet for hvert år. Små bedrifter skal få færre spørsmål fra dem som aktsomhetsvurderer.
Hva er status?
Torsdag 3. april stemte Europaparlamentet for Kommisjonens forslag om utsettelse av virkningsdato for rapporteringskravene i aktsomhetsdirektivet (CSDDD). Nå må utsettelsesforslaget også formelt vedtas av Rådet for at utsettelsen formelt kan tre i kraft.
Mandag 14. april ble forslaget formelt vedtatt av Rådet.
Onsdag 16. april ble "stop-the-clock"-direktivet (eur-lex.europa.eu) publisert og det trådde i kraft torsdag 17. april. Det betyr at virkningsdatoen utsettes med ett år. Det betyr at 'wave 1'-selskaper, det vil si selskaper med mer enn 5000 ansatte eller omsetning over 1,5 milliarder euro får frem til 2028 med å etterleve kravene i direktivet. Det betyr også at medlemslandene har frem til 26. juli 2027 for å implementere direktivet i nasjonal lovgivning.
Parlamentet:
I Parlamentet er det Committee on Legal Affairs (JURI) som har ansvar for omnibusen på bærekraftsrapportering. Svenske Jörgen Warborn fra Moderaterna (EPP) er utnevnt til å være rapportør. Franske Pascal Canfin (Renew), svenske Tomas Tobé (Moderaterna / EPP), tyske Gaby Bischoff (S&D) og nederlanske Lara Wouters (S&D) er også med å forhandle parlamentets posisjon.
Saksordfører Warborn legger frem sin rapport om omnibus-pakken som helhet til Juri-komiteen 24. juni. Denne rapporten danner utgangspunktet for de videre diskusjonene i Parlamentet. Fristen for Juri-komiteen til komme med endringsforslag til rapporten er 27. juni.
Rapportutkastet kan leses på Warborns LinkedIn-side. Warborn foreslår blant annet å:
- Øke terskelen for omfattede selskaper i de tre direktivene i Omnibus I (CSRD, taksonomien og CSDDD) til 3000 ansatte globalt og €450 millioner i netto-omsetning;
- Støtte Kommisjonens forslag om å begrense aktsomhetskontroller i verdikjedene til direkte leverandører
- Fjerne paragrafen om at selskaper må utarbeide og gjennomføre obligatoriske omstillingsplaner (artikkel 1(1) pkt. c
- Begrense informasjonsmengden større selskaper kan kreve fra mindre leverandører
Etter at Juri-komiteen har votert over rapporten må denne vedtas av Parlamentet i plenum. Den tentative datoen for å votere over Parlamentets posisjon er den andre plenumsuken i oktober (20-23 oktober 2025).
Rådet:
Et sentralt spørsmål i Rådsdiskusjonene har vært knyttet til terskelen for hvilke selskaper som kan få unntak fra kravene knyttet til aktsomhetsvurderinger i egne verdikjeder. Dagens terskel er på 1000 ansatte og omsetning over €450 millioner, og det har blant annet blitt foreslått å øke denne. Frankrike har blant annet foreslått å øke terskelen til selskaper med mer enn 5000 ansatte, og en omsetning på over €1,5 milliarder. Ifølge det nederlandske forskningssenteret for multinasjonale selskaper (SOMO) vil en slik økning av terskelen bety at under 1000 europeiske selskaper vil bli direkte omfattet av direktivets bestemmelser. Det er betydelig færre enn dagens anslag på 3000 direkte omfattede selskaper.
Et annet sentralt punkt i Rådet har vært muligheten for å utsette plikten til å vedta omstillingsplaner med to år, for å gi selskaper med tid til å innhente informasjon om hvordan de vil tilpasse forretningsmodellene sine til målene i Parisavtalen.
I motsetning til Kommisjonen og Parlamentet ønsker Rådet en såkalt risk-based approach for aktsomhetsvurderinger i verdikjedene. Det betyr at selskapene skal vurdere hvilke deler av deres forsyningskjeder som kan inkludere mulig miljøpåvirkning eller brudd på menneskerettigheter, og kun kreve at det gjennomføres grundige undersøkelser av disse høyrisikodelene av verdikjeden.
Det polske formannskapet håper å lande Rådets forhandlingsposisjon under møtet i Rådet for generelle anliggender, 24. juni.