EU tar grep for å styrke sin økonomiske sikkerhet

Denne uken annonserte Kommisjonen flere nyheter for å styrke EUs økonomiske sikkerhet. Bakteppet er Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina, økning i hybridangrep mot Europa og en ny geopolitisk virkelighet med økonomisk utpressing og handelspraksis som har til hensikt å undergrave etablerte verdikjeder og skape avhengighet. Europa må kunne forsvare seg.

Kommisjonen la bl.a. frem en melding om økonomisk sikkerhet og en ny tiltaksplan for å sikre tilgang på kritiske råvarer og redusere avhengighet til tredjeland, kalt RESourcEU, som bygger på Critical Raw Materials Act. Meldingen er en videreføring av EUs strategi for økonomisk sikkerhet fra 2023, som etablerte et rammeverk for økonomisk sikkerhet.

Denne ukens melding viser behovet for å handle tydeligere og raskere i møte med utfordringene man står overfor, som man har erfart i tiden etter 2023. Den skisserer en mer koordinert, strategisk og proaktiv bruk av EUs handelspolitiske virkemidler, og markerer et paradigmeskifte der man går bort fra en reaktiv tilnærming til en proaktiv en. Bl.a. skal handelstiltak (beskyttelsestiltak, anti-subsidier etc.) vurderes med henblikk på EUs økonomiske sikkerhet, og nye virkemidler vurderes.

Kommisjonen har identifisert seks høyrisikoområder som vil være i fokus på kort sikt. Samtidig vil det arbeides med å overvåke og analysere eventuelle nye risikoområder.

Figur 1. De seks høyrisikoområdene i EUs økonomiske sikkerhet  

Meldingen fokuserer særlig på:

• Forbedre informasjonsinnhenting, rapportering og analysering
• Styrke den avskrekkende evnen til EU for å forhindre at tredjeland utnytter avhengighetene i Europas økonomi
• Redusere eksponeringen vis-a-vis tredjeland som kan utnytte slike sårbarheter knyttet til avhengigheter
• Forhindre eventuelle forsøk fra tredjeland på å vanskeliggjøre EUs arbeid med risikohåndtering  
• Bruke EUs styrker, og da særlig det indre markedet, gjennom en integrert tilnærming på tvers av det offentlige og private. Dette kan også foregå i samarbeid med partnerland når det er mulig.

I første omgang vil Kommisjonen arbeide med å styrke overvåkningskapasiteten, og bruke den eksisterende handelspolitiske verktøykassen mer koordinert og effektivt.

Videre skal Kommisjonen foreslå nye verktøy for økt økonomisk sikkerhet, inklusive for å styrke næringslivet innen kritiske sektorer og introdusere Europeisk preferansekrav i offentlige anskaffelser. Man skal også jobbe med insentivordninger for at selskaper i høyrisikosektorer skal ha minst to forsyningskjeder for å redusere risiko.

Kommisjonen erkjenner også at medlemsstater og bedrifter må akseptere en viss økonomisk kostnad knyttet til reduksjon av sårbarheter. Man vier også stor viktighet til informasjonsinnhenting og analysering for å kunne fatte raskere og mer treffende tiltak.

RESourceEU - nytt verktøy og handlingsplan

RESourceEU springer ut i EUs langsiktige arbeid med å styrke egen økonomiske sikkerhet gjennom å redusere avhengigheten til tredjeland på kritiske råvarer. Denne handlingsplanen bygger videre på forordningen om kritiske råvarer (CRMA) som trådte i kraft i 2024. Den setter mål for at minst 10 prosent av behovet skal dekkes gjennom utvinning i EU, 40 prosent gjennom foredling, og 25 prosent gjennom resirkulering innen 2030.

RESourcEU har som mål å minimere risiko og diversifisere EUs verdikjeder for kritiske råvarer. Dette skal blant annet oppnås gjennom:

• Mobilisering av 3 milliarder EUR i løpet av det neste året til direkte bruk i verdikjedene på kritiske råvarer.
• Etableringen av et Europeisk senter for kritiske råvarer i 2026.
• Eksportrestriksjoner knyttet til spesifikke råvarer, som magneter og aluminium.
• Utvikle internasjonale partnerskap for å diversifisere tilgangen på kritiske råvarer.
• Igangsette et pilotprosjekt på (reserve-)lager på kritiske råvarer.
• Tilpasse regelverket som omhandler resirkuleringskrav knyttet til kritiske råvarer for å styrke den sirkulære bruken av disse.
• Finansiering som skal hjelpe selskaper med å diversifisere seg bort fra billige kinesiske leverandører.

Norge nevnes for øvrig som ett av femten partnerland EU samarbeider med om kritiske råvarer. Kommisjonen har identifisert 60 relevante prosjekter på tvers av disse landene.

Hva betyr dette for Norge?

Norge er et av EUs viktigste og nærmeste partnerland og har en betydelig rolle særlig innen energi og forsvar. Samtidig står vi utenfor EUs tollunion, handelspolitikk og felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.  

Som et resultat er Norge og norsk næringsliv derfor avhengig av at EU beskytter det indre marked, særlig i dagens klima hvor en regelstyrt verdensorden står under press. Samtidig kan EUs tiltak potensielt ramme Norge negativt, slik det ble tydelig høsten 2025 da EU innførte beskyttelsestiltak på ferrolegeringer. Denne risikoen tiltar når EU øker bruken av tiltak for å sikre økonomisk sikkerhet, og annonserer arbeid med nye virkemidler for å beskyttelse og styrke egen industri.

Den norske tilknytningsformen er utilstrekkelig og uoversiktlig i denne sammenhengen - med EUs handelspolitikk som et høyaktuelt eksempel. Dette gjør at Norge i verste fall kan rammes som en konsekvens av EUs tiltak for å beskytte seg selv mot urettferdig handelspraksis og andre økonomiske pressmidler, selv om vi ikke er målet for slike virkemidler En tilknyttet utfordring er nye støtte- og insentivordninger som skal styrke og videreutvikle strategiske sektorer i EU. Da blir det særlig viktig at Norge ikke faller utenfor og at norsk næringsliv får tilgang til de samme virkemidlene.

Utfordringsbildet vil i stor grad avhenge av hvilke type tiltak EU eventuelt innfører, og hvordan den norske tilknytningsformen reflekteres i ordningene. I en verden hvor EU er tvunget til å styrke satsingen på økonomisk sikkerhet er det derfor viktig at Norge knytter seg så tett til EU som mulig for å sikre stabilitet og markedsadgang for norsk næringsliv. Dette betyr både god forvaltning av EØS-avtalen, men også videreutvikling av den på områder der den ikke dekker våre interesser.