NHO

Innhold

Fem innsatsområder ut av krisen

Neste trekk

Mulighetene som ligger foran oss er store, men innfris kun hvis vi sikrer at sunne bedrifter overlever dagens krisesituasjon. Vi  må sikre et privat og mangfoldig eierskap i næringslivet som gir grunnlag for høy jobb- og verdiskaping fremover. Det er derfor behov for målrettet politisk innsats for å bygge bro fra krise til en bærekraftig fremtid.

Innsatsområde1:

Krisetiltak

Krisetiltak som hjelper levedyktige bedrifter gjennom krisen

Det vil fortsatt være behov for tilpassede krisepakker til de næringene som trenger det. Vi må sikre at sunne bedrifter ikke går overende. Vi har ikke råd til at humankapital forvitrer eller at sentrale kompetanseklynger blir borte. Da blir Norge fattigere, og det vil bli vanskeligere å realisere langsiktige muligheter.

Vi må sikre at sunne bedrifter ikke går overende.  Og vi har ikke råd til at humankapital forvitrer eller at sentrale kompetanseklynger blir borte.

NHO har forståelse for at tiltakene mot koronakrisen er ment å være midlertidige. Utfasing av disse må imidlertid skje i tett samråd med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene.

NHO foreslår følgende tiltak:

  • Skatter og avgifter
    Formuesskatten begrenser bedriftenes tilgang til norsk egenkapital. Krisens forventede omfang og varighet gjør at betalingsutsettelse ikke er nok. Formuesskatten på arbeidende kapital må fjernes, i det minste midlertidig for 2020 og 2021. NHO ber regjeringen fremme et slik forslag innen sommeren.

    Utsettelse av innbetaling av merverdiavgiften og særavgiftene for drivstoffbransjen og bryggerinæringen med normalt forfall i juni, slik at ikke to terminer forfaller samtidig.

    Petroleumsskatten bør endres i tråd med næringens forslag.

    Generelt må skattetrykket holdes nede, slik at husholdninger og bedrifter kan omsette inntekter i etterspørsel.

  • Kompensasjonsordningen
    Slik situasjonen nå er, også hensyntatt planene for en gradvis åpning av samfunnet, er det lite sannsynlig at norsk økonomi er tilbake i en normalsituasjon allerede fra juli av.  Folkehelseinstituttet (FHI) har gitt uttrykk for at smittevernhensyn vil prege samfunnet vårt i lang tid. I mange næringer vil det ta lang tid før omsetningen er tilbake til normalen. Bedriftene trenger forutsigbarhet. Derfor bør det snart varsles at ordningen forlenges i hvert fall ut august, eventuelt med løpende justeringer iht. utviklingen i smittespredning og smitteverntiltak. Når det skal vurderes om det er behov for ytterligere forlengelse, må regjeringen også ta hensyn til at noen bransjer vil møte konsekvensene av krisen senere.

    Ut over dette, er våre viktigste innspill at:
    • Egenandelen på 5.000 kroner for de som ikke er nedstegt av myndighetene bør fjernes.
    • Avkortningen for støttebeløp over 30 mill. kroner bør fjernes.
    • Myndighetspålagte og ikke-myndighetspålagte nedstengte virksomheter bør likebehandles.
  • Lånegarantiordningen
    Lånegarantiordningen må forlenges til å gjelde lån innvilget også etter 1. juni 2020. Mange bedrifter trenger ekstra likviditet til å utbetale feriepenger i juni.

    NHO har mottatt innspill fra medlemsbedrifter om at løpetiden på 3 år er for kort, og ber regjeringen vurdere om det er behov for å forlenge løpetiden.

 

Innsatsområde 2:

Fremskynde offentlig etterspørsel

Fremskynde offentlig etterspørsel som er utredet og klargjort

Flere bedrifter kan innenfor dagens marked og smittereguleringer gjøre mer, gitt at det legges til rette for det. Hjulene må holdes i gang i de deler av økonomien som kan det, her viser vi blant annet til innspillene gitt av våre landsforeninger.

Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for nærmere 600 milliarder kroner hvert år, og det er også flere områder hvor det kunne vært kjøpt tjenester fra privat sektor heller enn å utføre dem selv. Det er avgjørende fremover at offentlig sektor bruker sin innkjøpsposisjon til å fremme et seriøst arbeidsliv, flere grønne anskaffelser og mer innovasjon i privat sektor. 

Det er avgjørende fremover at offentlig sektor bruker sin innkjøpsposisjon til å fremme et seriøst arbeidsliv, flere grønne anskaffelser og mer innovasjon.

Etter en krevende tid, må det settes inn akutte strakstiltak og virkemidler som styrker sysselsettingen og verdiskaping. Offentlige anskaffelser vil være en viktig motor i så måte.

I en ekstraordinær situasjon er det helt nødvendig at de offentlige utgiftene øker midlertidig for å motvirke konsekvensene av krisen. Koronakrisen øker presset på allerede hardt pressede offentlige finanser. Det må ikke feste seg. Målet må være at privat sektor utgjør en enda større del av norsk økonomi. Et lønnsomt privat næringsliv er en forutsetning for å finansiere velferdssamfunnet.

 

NHO foreslår følgende tiltak:

  • Forsere prosjekter og vedlikehold i offentlig sektor
    Regjeringen må der det er mulig forsere prosjekter og vedlikehold i offentlig sektor. Statlige etater må gjøre rede for prosjekter og vedlikehold som er tiltenkt utlyst som offentlige anskaffelser det nærmeste året, slik at de kan lyses ut nå. 
    • Forsvaret skal fornye fartøystrukturen frem mot 2030 og Havforskningsinstituttet planlegger i samarbeid med universitetene og den maritime klyngen bygging av kystforskningsskip. En forsering vil gi økt verdiskaping og sysselsetting i hele den maritime klyngen, og vil ha en ramme på 500 mill. kroner for forsvaret og 200 mill. kroner for havforskningsinstituttet.

    • Gjennomføre de gryteklare prosjektene i nasjonal transportplan (NTP). Her viser vi til vedlegget om samferdselsprosjekter.
  • Ekstraordinære midler til kommuner og fylker
    Det må bevilges ekstraordinære midler til kommuner og fylker slik at pågående offentlige prosjekter kan opprettholdes og nye prosjekter iverksettes. Prosjekter med kort ledetid må ut i markedet så raskt som mulig.

  • Nye strategier for offentlige bestillere
    Offentlige bestillere må utarbeide nye strategier som sørger for å styrke norsk næringsliv og sikre bedrifter med kompetanse i hele landet.

  • Etablering av Lille Doffin
    Regjeringen må bidra til at det blir konkurranse om de mindre anskaffelsene, slik at sysselsetting opprettholdes og skapes. Gjennom en egen portal på Doffin, Lille Doffin, kan kommuner og statlige etater på en ubyråkratisk måte legge inn småanskaffelser som kan tildeles. 

Innsatsområde 3:

Stimulere «ny» etterspørsel

Stimulere «ny» etterspørsel, gjennom mer målrettet satsing på utvalgte områder

Behovet for en langsiktig omstilling av norsk økonomi, og finansiering av det grønne skiftet vil uansett ligge der når vi er over kneika. Veien ut av krisen må derfor fremme de bærekraftige løsningene som skal ta Norge videre. Tiltakene må utformes slik at de sikrer grunnlaget for morgendagens arbeidsplasser og velferd.

Veien ut av krisen må derfor fremme de bærekraftige løsningene som skal ta Norge videre.

NHO foreslår følgende tiltak:

  • Fullskala korbonfangst og lagring
    Realisere fullskala karbonfangst og lagring (CCS) så raskt som mulig med investeringsbeslutning i 2020 for fangstanleggene ved Norcem Brevik og Fortum Klemetsrud, og Northern Lights-prosjektet for transport og lagring. Investeringsbeslutning må følges opp med videre arbeid for å få flere nasjonale og europeiske fangstanlegg inn i verdikjeden og som kobler seg på lageret i Nordsjøen. Det krever at norske myndigheter inntar en pådriverrolle overfor Europa og engasjerer seg i rammebetingelser og støtteordninger for CCS over landegrensene.

  • Satsing på grønne verdikjeder
    Dyrke frem nye industrielle satsinger på grønne elektriske verdikjeder som havvind, batterier, grønn skipsfart og energisystemer, samt hydrogen som kan fremstilles fra både naturgass og elektrisitet. Det handler om å utvikle og kommersialisere teknologi, posisjonere norske bedrifter i sterkt voksende internasjonale markeder og prioritere støtte- og insentivordninger som virker utløsende på nye prosjekter.

  • Forsere energi- og klimaomstillingen
    Få på plass ny konsesjonsprosess for vindkraftutbygging og sikre rask ferdigbehandling av pågående vindkraftsøknader. Sikre effektiv elektrifisering av sokkelen i tråd med næringens planer. Gjennomføre NorthConnect.

    Skjerme normal avkastning fra grunnrenteskatt i vannkraften slik at potensialet for økt produksjon av fornybar, regulerbar kraft kan utnyttes.

  • Utvide Enovas mandat
    Utvide Enovas mandat til å også inkludere næringsutvikling og eksport innen både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor, herunder vurdere nye ordninger som gir grunnlag for mer energieffektivisering i bygg og industri og øker tempoet i klimaomstillingen i transportsektoren og næringslivet for øvrig.

  • Etablere "Norge og europeisk grønn omstilling" 
    Etablere snarest mulig et nytt prosjekt "Norge og europeisk grønn omstilling" forankret på statsministernivå som samordner innsatsen for påvirkning av og norsk deltagelse i European Green Deal. Det satses spesielt på å fremme norske verdikjeder innen havvind, CCS, batterier, hydrogen, grønn skipsfart og energisystemer, jf. ovenfor. Det bør etableres handlingsorienterte strategier på disse områdene i tett dialog med næringslivet.

  • Tilstekkelig investeringsmidler til Nysnø
    Bidra til at Nysnø har tilstrekkelig investeringsmidler til å mobilisere risikovillig kapital i bedriftenes mer krevende ekspansjonsfase slik at flere klimaløsninger kommet ut i markedet.

  • Etablere CO2-fond
    Etablere en miljøavtale mellom næringslivet og staten med tilhørende CO2-fond (etter modell av NOx-fondet) for næringslivets transporter for å sikre mobilisering og nødvendige utslippsreduksjoner. Miljøavtaler med CO2-tiltaksfond bør også vurderes på andre områder, f.eks. innen offshore og landbasert industri.

  • Videreføre NOx-fondet
    Videreføre NOx-fondet og miljøavtalen om NOx for en ny periode. Et signal om dette bør skje raskt, ettersom prosjektene har lang tidshorisont.

  • Grønn skipsfart
    Grønn skipsfart vil bidra til aktivitet i hele den maritime klyngen. Det dreier seg om flåtefornyelse i nærskipsfarten, inkludert fiske- og havbruksflåten, og større offentlig etterspørsel etter lav- og nullutslippsteknologi. Økt statlig andel i bygging av utslippsfrie hurtigbåter (250 mill), økt Enovastøtte til klimavennlige teknologier (500 mill) og oppgradering av eksisterende flåte (500 mill) kan utløse betydelig virksomhet.

  • Havbruk til havs
    Utlyse en ny gruppe tillatelser for havbruk til havs (Havbaserte tillatelser). Ved å gjøre havbruk til havs kommersielt lønnsomt ved rett prising av tillatelser, kan det skapes et viktig marked for norsk verftsindustri og bidra til å sette fart i maritime næringer. Samtidig legges det til rette for økt produksjon av mat fra havet.

  • Industriprogram for fôrråvarer
    Det bør igangsettes et industriprogram for økt tilgang på fôrråvarer med lave miljøfotavtrykk. Et stort forbedringspotensial ligger i økt bruk av marine råvarer ved å høste "nye" arter, bedre utnyttelse av restråvarer fra skogbruk, landbruk og fiskeindustri, samt dyrking av mikro- og makroalger.

  • Økonomisk insentiv for tjenester i hjemmet
    Det bør vurderes et økonomisk insentiv for tjenester i hjemmet. Dette vil kunne gi økt aktivitet i relevante sektorer, og forhindre svart arbeid.

Innsatsområde 4:

Investere i humankapitalen

Investere i humankapitalen ved å opprettholde og bygge ny kompetanse

For å styrke Norges konkurranseevne må investeringene i kompetanse, forskning og innovasjon økes. 

NHO foreslår følgende tiltak:

  • Flere læreplasser 
    NHO ber om at det settes av 84 mill. kroner til et ekstraordinært tilskudd som skal stimulere til flere læreplasser. Situasjonen rundt inntak av nye lærlinger er kritisk. For mange bedrifter vil terskelen være spesielt høy for å ta inn nye lærlinger, og i tillegg beholde lærlingene som de har fra før. Det er derfor nødvendig med umiddelbare tiltak for å sikre tilgangen på læreplasser til høsten. NHO mener at stimuleringstilskuddet må være øremerket formålet om å risikoavlaste lærebedrifter i bransjer som er i en særlig vanskelig situasjon. Partene i arbeidslivet må bli involvert i det videre arbeidet.

  • Bedriftsintern opplæring
    En ekstraordinær bevilgning på 250 millioner kroner til Bedriftsintern opplæring (BIO), forbeholdt bedrifter over 250 ansatte. NHO erfarer at mange fylkeskommuner har innrettet BIO-ordningen med en øvre grense på +/- 300 000 kroner per tildeling. Andre fylkeskommuner har satt en øvre grense for hvor mange ansatte søkebedriftene kan ha. Dette gjør at ordningen er utilgjengelig for de største bedriftene.

    NHO er ellers kjent med at det også er et udekket behov i SMB-sjiktet utover allerede bevilgede midler til BIO-ordningen, og bedrifter får avslag på søknadene sine fordi midlene som fylkeskommunen har til rådighet er brukt opp. NHO vil derfor be om at regjeringen også vurderer en ytterligere styrking av BIO-ordningen på 150 millioner kroner som kan gå til SMB-segmentet av næringslivet.

  • FoI-aktiviteter
    Det er viktig at alle departementer opprettholder FoI-aktiviteten for å holde hjulene i gang og ikke komme svekket ut av krisen. Aktiviteten i store deler av næringslivet har stoppet opp, noe som får følger for næringslivets samarbeid med akademia om forskningsprosjekter. NHO ber derfor om en ekstraordinær økning i grunnfinansiering til forskningsinstituttene.

  • Midlertidig lønnstilkudd
    Innføre en modell med midlertidig lønnstilskuddsordning for å få flere tilbake i arbeid. Modellen skal motvirke ledighet, fremme aktivitet og bidra til nødvendig omstilling i næringslivet og kompetansebygging for bedriften og den ansatte. Ordningen bør følge kriteriene som gjelder for kompensasjonsordningen for bortfall av omsetning til dekning av uunngåelige faste kostnader, men gjelde den enkelte ansatte. Ordningen forutsetter at den ansatte bruker en vesentlig del av sin arbeidstid på kompetansehevende tiltak i tilskuddsperioden, for eksempel minst 20 prosent. Tilskuddsperioden bør være begrenset, for eksempel til 3 måneder. Endelig utforming av modellen bør gjøres i samarbeid med partene i arbeidslivet.

  • Tilpassning av eksisterende utdanningstilbud
    Et tilskudd på 20 mill. kroner for å stimulere fagskoler, universiteter og høgskoler til raskt å tilpasse eksisterende utdanningstilbud og gjøre dette tilgjengelig for etter- og videreutdanning, og til utvikling av nye emner som imøtekommer arbeids- og næringslivets kompetansebehov i et etter- og videreutdanningsperspektiv.

  • Bransjeprogram
    Bransjeprogrammene som er etablert under koronakrisen må bli permanente, og det vil være behov for nye programmer i takt med behov for omstilling. NHO foreslår 15 millioner kroner til et program for olje- og gassbransjen. Det kan også være relevant å opprette et bransjeprogram for maritim sektor, men dette må ikke gå på bekostning av Markom 2020.

Innsatsområde 5:

Delta i EUs politikkutvikling

Aktiv deltakelse i EUs politikkutvikling

Den nye normalen må fortsatt bygge på prinsipper om åpen regulert handel, internasjonalt samarbeid og at de langsiktige internasjonale forpliktelsene ligger fast. EU og EØS-avtalen er av særdeles stor betydning her.

EU vil legge en gjenreisningsplan til grunn for den økonomiske gjenoppbyggingen etter krisen, og retning og innhold i denne vil ha avgjørende betydning for nærings- og markedsutviklingen i Norges nærmeste og største eksportmarked. "European Green Deal" og digitalisering vil stå sentralt i denne. Norske myndigheter må ha tett dialog med europeiske myndigheter når detaljene i planen meisles ut. Det er avgjørende at Norges interesser i EUs vekst strategi "European Green Deal" ivaretas og at EØS avtalens rettigheter for norske aktører sikres.

  • Grønne verdikjeder
    EU vil i løpet av det neste året legge frem initiativer for utvikling og oppskalering av en rekke grønne verdikjeder der norsk næringsliv har et særlig godt utgangspunkt til å ta del. Karbonfangst og -lagring, hydrogen, elektrifisering/batterier og havvind står høyt på agendaen i Green Deal, og er verdikjeder der norsk næringsliv kan eksportere teknologi, komponenter, kompetanse og tilknyttede tjenester.

  • Digital utvikling
    Den europeiske satsningen på et digitalt konkurransedyktig Europa vil kunne gi store muligheter også for norske aktører og Norge bør prioritere delta aktivt i EUs arbeid med etablering av felles dataområder og i EUs arbeid med et felles rammeverk på kunstig intelligens.

  • Lik tilgang til finansierings- og utviklingsmuligheter
    Norske bedrifter må få tilgang til like gode finansierings- og utviklingsmuligheter som sine europeiske konkurrenter enten gjennom deltagelse i europeiske finansieringsprogrammer eller gjennom nasjonale ordninger.

    Det gjelder også deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer. NHO mener at Norge må prioritere deltakelse i Horisont Europa, Digital Europe, Erasmus+, programmer for romvirksomhet, hele eller deler av COSME og Det europeiske forsvarsfondet.

Få de siste nyhetene fra NHO

Få de siste nyhetene fra NHO

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: