Veikart for fremtidens næringsliv - Statusrapport 2022

Status for NHOs ti ambisjoner ved inngangen til 2022

Bilde av Da Vinci broen på Nordby i Ski

Hovedbildet er at Norge har greid seg relativt godt sammenlignet med andre land.

I veikartet la vi frem ti ambisjoner for 2030 som må realiseres for å sikre et godt og bærekraftig samfunn. Våre ambisjoner la blant annet grunnlaget for et mål om å skape netto 250 000 nye private jobber i løpet av 2020-tallet.

Ambisjonene ble utarbeidet og lagt frem på et vanskelig tidspunkt. Usikkerheten om det videre pandemiforløpet var betydelig. Nye smittebølger kunne ikke utelukkes, og det har også erfaringene vist. Fra våren 2021 ble økonomien gradvis gjenåpnet og aktiviteten økte, før det på ny ble innført kraftige tiltak i desember 2021. Pandemien er på ingen måte over.

Når det her gjøres opp status for de ti veikartambisjonene, er det med ovennevnte som bakteppe. Så langt finnes endelige tall kun for 2020. Tall for 2021 er anslag. Dermed må det følgende først og fremst betraktes som en første "fot i bakken". Dette kan likevel gi grunnlag for retning på hvilke politiske prioriteringer som bør gjøres fremover.

 

1. Høyere verdiskapning

Ambisjon for 2030:

BNP per innbygger skal øke fra 575 000 2020-kroner i 2019 til 650 000 2020-kroner i 2030.

BNP måler hva et land produserer av varer og tjenester i løpet av ett år og uttrykker nasjonens løpende forbruks- og velferdsmuligheter. Land kan låne seg til høyere forbuk, men ikke i lengden. Et høyere velstands- og velferdsnivå krever derfor vekst i BNP.

 

 

Vurdering ved utgangen av 2021:

BNP for Fastlands-Norge falt 2,3 prosent i 2020 som følge av pandemien og smitteverntiltak som forhindret økonomisk aktivitet. I takt med at tiltakene har blitt færre og mindre inngripende har aktiviteten igjen tatt seg opp, og i juni 2021 passerte aktiviteten førkrisenivået. Ved utgangen av 2021 anslås det et BNP per innbygger på 576 000 kroner som er over trendbanen for å nå målet. Anslaget er usikkert, ettersom man i desember 2021 innførte nye inngripende tiltak. For at målet skal nås i 2030, må BNP i Fastlands-Norge hvert år vokse 1,7 prosent. Dette tilsvarer om lag den historiske trendveksten i fastlandsøkonomien.

2. Høyere yrkesdeltakelse

Ambisjon for 2030: 

Sysselsettingsandelen for de mellom 20 og 70 år øker fra 73,1 til 77,5 prosent

Arbeidskraften utgjør rundt fire femdeler av vår nasjonalformue. Høy verdiskaping forutsetter at mange jobber. Høy sysselsetting understøtter også et inkluderende samfunn, jevn inntektsfordeling, og gir legitimitet til velferdsordningene. For den enkelte sikrer det inntekt, bidrar til bedre helse og økt livskvalitet.

 

 

Vurdering ved utgangen av 2021:

Pandemien førte til at antall jobber ble kraftig redusert. Det var samtidig en økning i antallet studenter. Begge deler medvirket til et redusert arbeidstilbud i 2020. Ved utgangen av 2021 anslås sysselsettingsandelen å være 72,9 pst. Det er om lag på trendbanen for å nå ambisjonen for 2030.

Vi vet ennå ikke om pandemien vil føre til mer varige endringer i etterspørselen etter arbeidskraft, og om det vil medføre at de langtidsledige i større grad enn før mangler relevante kvalifikasjoner. I så fall er det en fare for at flere av disse trekker seg ut av arbeidsmarkedet. Dersom flere eldre trekker seg ut av arbeidsmarkedet tidligere enn før pandemien, kan det også trekke ned arbeidsstyrken.

3. Større privat sektor

Ambisjon for 2030:

Andelen private timeverk øker fra 70 prosent i 2019 til 72 prosent i 2030

En god arbeidsdeling mellom offentlig og privat sektor har bidratt til vårt høye velstandsnivå. 30 prosent av timeverkene er i offentlig forvaltning. Ingen industriland har flere. Andelen timeverk i privat sektor bør bli større. Privat produksjon er konkurranseutsatt. Det virker skjerpende, og driver frem nye løsninger og produkter, ny teknologi og nye markedsmuligheter. Målet er mer ambisiøst enn det kan virke: Eldrebølgen betyr i utgangspunktet at etterspørsel og produksjon vil vris mot offentlig sektor, som er hovedleverandør av disse tjenestene i dag

 

 

Vurdering ved utgangen av 2021:

Pandemien har særlig rammet privat næringsliv. Vi står dermed lengre fra ambisjonene enn da vi lanserte denne ambisjonen våren 2020. Ved utgangen av 2021 forventes andelen private timeverk å være anslagsvis 69,6 prosent, som er om lag 0,5 prosent under en trendbane mot 2030 målet. De hardest rammede private næringene som reiseliv, transport og forretningsmessig tjenesteyting har fortsatt mange færre utførte timeverk ved utgangen av 2021 enn de hadde i fjerde kvartal 2019. Det er også disse bedriftene som rammes av nye inngripende tiltak på tampen av 2021.

4. Utenriksøkonomi i balanse

Ambisjon for 2030:

Driftsbalanse fratrukket statens oljeinntekter rundt null

Over tid må et land ha balanse i utenriksøkonomien. En vesentlig del av Norges eksportinntekter er i realiteten omveksling av formue, fra oljeformue i bakken til penger i banken. Inntekter staten får fra oljeutvinningen, plasseres i oljefondet, og hvert år brukes en gitt del av avkastningen derfra gjennom statsbudsjettet. Men avkastningen fra oljefondet vil på sikt utgjøre en mindre andel av innenlandsk verdiskaping, og dermed blir importmulighetene også relativt sett mindre. I tillegg vil olje- og gassutvinning utgjøre en stadig mindre del av norske eksportinntekter. Dette gir behov for å utvikle ny eksportrettet verdiskaping i Norge.

 

 

Vurdering ved utgangen av 2021:

I 2021 har økte råvarepriser bidratt til høyere fastlandseksport av varer, slik som f.eks. av metaller og kjemiske råvarer. I tillegg har overskuddet på rente- og stønadsbalansen økt. Følgelig er driftsbalansen utenom statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslått å være solid i pluss i 2021.

 

5. Reduserte klimagassutslipp

Ambisjon for 2030:

CO2-utslippene er redusert med 50 prosent fra 1990-nivå i samarbeid med EU

Regjeringen meldte i forbindelse med COP26 inn forsterkede mål om reduksjon i klimagassutslipp på 50-55 prosent mot 1990-nivå. Dette er ambisiøst og vil kreve kraftfulle tiltak. Næringslivet står klart til å bidra. Samarbeidet med EU gir noe fleksibilitet, men uansett vil en stor del av norske kutt måtte skje i Norge gjennom utfasing av fossil energibruk, elektrifisering og bruk av biobaserte løsninger. Indikatoren vi bruker er 50 prosent utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor (transport, bygg, jordbruk og avfall) innen 2030. Øvrige utslippskutt gjøres gjennom deltakelse i EUs kvotesystem og i tråd med industriens ulike veikart. 

 

 

Vurdering ved utgangen av 2021:

Tallene for CO2-utslipp for 2020 er preget av at koronapandemien førte til lavere økonomisk aktivitet og mindre reising. Norges samlede utslipp av klimagasser i 2020 var på 49,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det er 2,1 millioner tonn lavere enn i 1990, en nedgang på 4,2 prosent. Fra 2019 til 2020 var reduksjonen på 1,8 millioner tonn, tilsvarende 3,5 prosent. De ikke-kvotepliktige utslippene gikk ned omtrent 2 prosent fra 2019 til 2020. Vi har ikke tall for CO2-utslipp så langt i 2021.

Den siste tiden har mange bedrifter lansert mange store grønne industrielle initiativer og planer. Ifølge DNVs Energy Transition Outlook Norway vil vi likevel med dagens tempo og politikk sannsynligvis kun oppnå 24 prosent reduksjon av klimagasser i 2030.

6. Øke innovasjons- og omstillingsevnen

Ambisjon for 2030:

Norge skal være blant innovasjonslederne i Europa, 20 prosent over EU-snitt

For å skape lønnsomme arbeidsplasser og vekst er Norges innovasjons- og omstillingsevne en viktig forutsetning. Innovasjonsevne er krevende å måle. Vi har valgt å bruke EUs Innovation Scoreboard (EIS) som omfatter 27 indikatorer. Ved forrige måling var Norge rangert som en sterk innovatør, med en score 18 prosent over EU-snittet. For å være blant innoasjonslederne, kreves en score minst 20 prosent over snittet.

"For å skape lønnsomme arbeidsplasser og vekst er Norges innovasjon- og omstillingsevne en viktig forutsetning."

Vurdering ved utgangen av 2021:

Det er små justeringer i rangeringen i EIS for 2021.  Årets utgave viser en fortsatt positiv utvikling på mange parametere for Norge, men vi har ikke nådd målet, noe som ville plassert oss i samme gruppe som Sverige, Finland, Danmark og Sveits. Selv med vekst faller vi fra niende til ellevte plass i rangeringen i EIS. Norge taper også terreng i FoU-investeringene. I OECD-landene økte FoU-budsjettene reelt med 5,1 prosent i 2020. Norge hadde til sammenlikning en vekst på kun to prosent.

7. Tette kompetansegapet

Ambisjon for 2030:

Andelen NHO-bedrifter med et udekket kompetansebehov halveres

I møte med demografiske endringer, ny teknologi og overgangen til lavutslippssamfunnet må vi satse på kompetanse for å skape et arbeidsliv hvor folk og bedrifter lykkes. Før koronakrisen viste NHOs Kompetansebarometer at seks av ti NHO-bedrifter manglet relevant kompetanse. Konsekvensen er at bedriftene har redusert aktiviteten sin og tapt kunder eller markedsandeler. Kompetansegapet må tettes og andelen bedrifter som melder om et udekket kompetansebehov bør minst halveres innen 2030.

"Vi må satse på kompetanse for å skape et arbeidsliv hvor folk og bedrifter lykkes."

Vurdering ved utgangen av 2021:

Aldri før har Norge utdannet flere mennesker enn de siste ti årene. Likevel er kompetansegapet stabilt og stort. På områder som IKT-kompetanse har gapet vært økende over tid. I NHOs kompetansebarometer for 2020 oppga 6 av 10 NHO-bedrifter at de har et udekket kompetansebehov. Hver tredje NHO-bedrift har forsøkt å rekruttere uten å få tak i ønsket kompetanse i 2020.

8. Konkurransedyktig skattetrykk

Ambisjon for 2030:

Skattenivået for fastlandsøkonomien skal ikke overstige 40 prosent av verdiskapingen

Norge har et høyt skattetrykk sammenlignet med de fleste andre land. De fleste skatter og avgifter medfører et effektivitetstap. Dette tapet er større, jo høyere skattenivået er. Derfor bør de samlede skatte- og avgiftsinntektene (utenom petroleumsskattene) ikke overstige 40 prosent av BNP for Fastlands-Norge. For å sikre bærekraftige statsfinanser må budsjettets utgifter tilpasses inntektene.

 
 

 

Vurdering ved utgangen av 2021:

I 2021 ble skatter og avgifter redusert med netto om lag 7,5 mrd. kroner. I tillegg kommer enkelte midlertidige skattelettelser for å motvirke de negative økonomiske konsekvensene av pandemien.

Skattenivået (utenom petroleumsskattene) ble i Nasjonalbudsjettet for 2022 anslått til 43,1 prosent av Fastlands-BNP for 2021, 0,3 prosentpoeng lavere enn i 2020. I budsjettforliket for 2022 økes skatter og avgifter betydelig. Økt skattebyrde kan bety svekket investeringsevne.

9. Høy tillit

Ambisjon for 2030:

Tilliten i samfunnet bevares på minst dagens nivå

Norge har et høyt tillitsnivå. Vi stoler på hverandre, og på myndighetene. Tillit har økonomisk verdi. Tillit letter økonomisk samkvem, reduserer behovet for kontroll og tilsyn, og for rigide og detaljerte avtaler. Tillit understøtter langsiktighet i den økonomiske politikken. Et høyt tillitsnivå avspeiler små forskjeller.

Å opprettholde tilliten på dagens nivå krever at vi fortsatt klarer å bygge et inkluderende og åpent samfunn, blant annet ved å sikre mediemangfold som bidrar til informerte borgere og en god samfunnsdebatt. SSBs levekårsundersøkelse måler tillit ved ett enkelt spørsmål: «I hvilken grad er folk flest til å stole på?» på en skala fra 0 til 10. Ved forrige undersøkelse i 2017 ble gjennomsnittssvaret 7,2. Vår ambisjon er at tilliten holder seg over eller på dette nivået i 2030.

"Å opprettholde tilliten på dagens nivå krever at vi fortsatt klarer å bygge et inkluderende samfunn."

Vurdering ved utgangen av 2021:

Pandemien har krevd inngripende tiltak fra myndighetene for å begrense smitten. Den har krevd innsats fra hver enkelt, både for å etterleve myndighetenes krav, men også for å gjøre det som måtte til for å begrense smitte utover formelle krav. Mange har mistet jobben, eller vært avskåret fra å treffe familie og venner. Slike store omveltninger og krevende situasjoner kan sette tilliten på prøve, både til hverandre og til myndighetene. Undersøkelser gjort av Respons analyse viser at nordmenn har stor tillit til både myndigheter og medier når det gjelder informasjonen de får om koronaviruset, og er et uttrykk for at det norske samfunnet er preget av høy tillit. SSBs siste måling, viste at tilliten holdt seg stabil også i 2020.

10. Høyere organisasjonsgrad

Ambisjon for 2030:

Arbeidstakeres og arbeidsgiveres tilhørighet til det organiserte arbeidslivet økes fra 60 til 63 prosent

Trepartssamarbeidet har tjent Norge godt. Lønnsdannelsen har bidratt til høy sysselsetting, lav ledighet, lavt konfliktnivå og god omstillingsevne. Samarbeidet henter sin legitimitet fra en høy andel organiserte. I 2020 var 50 prosent av alle lønnstakere organiserte. Andelen sysselsatte i organiserte bedrifter i privat sektor var på 71 prosent. Snittet av disse to tilsier en organisasjonsgrad på om lag 60 prosent.

 

 

Vurdering ved utgangen av 2021:

Etter at veikartet ble presentert er det ikke kommet nye tall som kan si noe konkret om organisasjonsgraden nå er endret. I november 2021 ble NHO og LO enige om en ny hovedavtale for de neste fire årene. Som en del av enigheten, skal partene sette ned et utvalg som i avtaleperioden skal drøfte mulige tiltak for å øke organisasjonsgradene i arbeidslivet.