Status for NHOs ti ambisjoner ved inngangen til 2023

Det må skapes netto 250 000 nye jobber frem mot 2030, om vi skal nå ambisjonene om økt verdiskaping, høyere yrkesdeltagelse og større privat sektor. Ved utgangen av 2022 forventer vi å ligge på trendbanen for å nå dette målet. Det raske oppsvinget etter nedgangen under korona-pandemien har i sin tur gitt press i arbeidsmarkedet i 2022.

BNP måler hva et land produserer av varer og tjenester i løpet av ett år og uttrykker nasjonens løpende forbruks- og velferdsmuligheter. Land kan låne seg til høyere forbuk, men ikke i lengden. Et høyere velstands- og velferdsnivå krever derfor vekst i BNP.

Vurdering ved utgangen av 2022:

BNP for Fastlands-Norge falt 2,8 prosent i 2020 som følge av pandemien og smitteverntiltak som forhindret økonomisk aktivitet. Gjennom 2021 og 2022 har aktiviteten tatt seg opp igjen. Ved utgangen av 2022 anslås det et BNP per innbygger på 607 000 kroner, som er på trendbanen for å nå målet. For at målet skal nås i 2030, må BNP i Fastlands-Norge hvert år vokse 1,4 prosent. Dette er litt lavere enn den historiske trendveksten i fastlandsøkonomien.

Arbeidskraften utgjør rundt tre firedeler av vår nasjonalformue. Høy verdiskaping forutsetter at mange jobber. Høy sysselsetting understøtter også et inkluderende samfunn, jevn inntektsfordeling, og gir legitimitet til velferdsordningene. For den enkelte sikrer det inntekt, bidrar til bedre helse og økt livskvalitet.

Vurdering ved utgangen av 2022:

Pandemien førte til at antall jobber ble kraftig redusert. Det var samtidig en økning i antallet studenter. Begge deler medvirket til et redusert arbeidstilbud i 2020. Etter gjenåpningen har veksten i økonomien tatt seg opp. Ved utgangen av 2022 anslås sysselsettingsandelen å være 70,0 pst, slik at sysselsettingsandelen nå ligger over trendbanen for målet i 2030.

En god arbeidsdeling mellom offentlig og privat sektor har bidratt til vårt høye velstandsnivå. 30 prosent av timeverkene er i offentlig forvaltning. Ingen industriland har flere. Andelen timeverk i privat sektor bør bli større. Privat produksjon er konkurranseutsatt. Det virker skjerpende, og driver frem nye løsninger og produkter, ny teknologi og nye markedsmuligheter. Målet er mer ambisiøst enn det kan virke: Eldrebølgen betyr i utgangspunktet at etterspørsel og produksjon vil vris mot offentlig sektor, som er hovedleverandør av disse tjenestene i dag

Vurdering ved utgangen av 2022:

Pandemien rammet særlig privat næringsliv hardt. Under pandemien sto vi derfor lengre fra ambisjonen. Veksten i økonomien og arbeidsmarkedet har etter dette kommet i privat næringsliv slik at privat timeverksandel har tatt seg opp. Vi ligger imidlertid fortsatt noe under trendbanen til 2030.

Over tid må et land ha balanse i utenriksøkonomien. En vesentlig del av Norges eksportinntekter er i realiteten omveksling av formue, fra oljeformue i bakken til penger i banken. Inntekter staten får fra oljeutvinningen, plasseres i Statens Pensjonsfond Utland (SPU), også kjent som "Oljefondet", og hvert år brukes en del av avkastningen derfra gjennom statsbudsjettet. På sikt ventes avkastningen fra SPU å utgjøre en mindre andel av innenlandsk verdiskaping, og dermed blir importmulighetene også relativt sett mindre isolert sett. I tillegg ventes olje- og gassinntekter å utgjøre en stadig mindre del av norske eksportinntekter. Dette gir behov for å utvikle ny eksportrettet verdiskaping i Norge.

Vurdering ved utgangen av 2022:

Økte priser på norsk eksport, særlig i form av høyere naturgasspriser, men også øvrige råvarer, har bedret Norges utenriksøkonomiske stilling de siste par årene. Høye energipriser er også den viktigste grunnen til at driftsbalansen utenom statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått å være solid i pluss i 2022.

Regjeringen meldte i forbindelse med COP27 inn forsterkede mål om reduksjon i klimagassutslipp på 55 prosent mot 1990-nivå. Dette er ambisiøst og vil kreve kraftfulle tiltak. Næringslivet står klart til å bidra. Samarbeidet med EU gir noe fleksibilitet, men uansett vil en stor del av norske kutt måtte skje i Norge gjennom utfasing av fossil energibruk, elektrifisering og bruk av biobaserte løsninger. Indikatoren vi bruker er 50 prosent utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor (transport, bygg, jordbruk og avfall) innen 2030. Øvrige utslippskutt gjøres gjennom deltakelse i EUs kvotesystem og i tråd med industriens ulike veikart.

Vurdering ved utgangen av 2022:

I 2020 sank utslipp av klimagasser totalt sett blant annet som følge av lavere økonomisk aktivitet og mindre reising. Dette preget også nivået for klimagasser i ikke-kvotepliktig sektor, der utslipp fra transport utgjør en betydelig andel. Samlet sett har utslippene total sunket videre i 2021, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå. Utslipp av klimagasser i 2021 (siste tilgjengelige tall) var på 48,9 mill. tonn CO2-ekvivalenter, som er en nedgang på 0,7 prosent fra 2020 og er 4,7 prosent lavere enn i 1990. I ikke-kvotepliktig sektor har imidlertid utslippene økt igjen, ifølge sammenstilling fra Miljødirektoratet. Vi ser en økning i utslipp fra veitrafikk fra 2020-nivået, og vi er nå tilbake på nivået fra 2019. Totalt sett er utslippene i ikke-kvotepliktig sektor 2,3 mill. tonn, eller 10 prosent, høyere enn ambisjonsnivået for 2021.

For å skape lønnsomme arbeidsplasser og vekst er Norges innovasjons- og omstillingsevne en viktig forutsetning. Innovasjonsevne er krevende å måle. Vi har valgt å bruke EUs Innovation Scoreboard (EIS) som omfatter 27 indikatorer. Ved forrige måling var Norge rangert som en sterk innovatør, med en score 18 prosent over EU-snittet. For å være blant innoasjonslederne, kreves en score minst 20 prosent over snittet.

I møte med demografiske endringer, ny teknologi og overgangen til lavutslippssamfunnet må vi satse på kompetanse for å skape et arbeidsliv hvor folk og bedrifter lykkes. Før koronakrisen viste NHOs Kompetansebarometer at seks av ti NHO-bedrifter manglet relevant kompetanse. Konsekvensen er at bedriftene har redusert aktiviteten sin og tapt kunder eller markedsandeler. Kompetansegapet må tettes og andelen bedrifter som melder om et udekket kompetansebehov bør minst halveres innen 2030.

Norge har et høyt skattetrykk sammenlignet med de fleste andre land. De fleste skatter og avgifter medfører et effektivitetstap. Dette tapet er større, jo høyere skattenivået er. Derfor bør de samlede skatte- og avgiftsinntektene (utenom petroleumsskattene) ikke overstige 40 prosent av BNP for Fastlands-Norge. For å sikre bærekraftige statsfinanser må budsjettets utgifter tilpasses inntektene.

Norge har et høyt tillitsnivå. Vi stoler på hverandre, og på myndighetene. Tillit har økonomisk verdi. Tillit letter økonomisk samkvem, reduserer behovet for kontroll og tilsyn, og for rigide og detaljerte avtaler. Tillit understøtter langsiktighet og forutsigbarhet i den økonomiske politikken. Et høyt tillitsnivå avspeiler små forskjeller. Å opprettholde tilliten på dagens nivå krever at vi fortsatt klarer å bygge et inkluderende og åpent samfunn.

Fram til og med 2020 målte SSBs levekårsundersøkelse tillit ved ett enkelt spørsmål: «I hvilken grad er folk flest til å stole på?» på en skala fra 0 til 10. Ved undersøkelsen i 2017 ble gjennomsnittssvaret 7,2. Vår ambisjon er at tilliten holder seg over eller på dette nivået i 2030.

I forbindelse med omlegging av SSBs levekårsundersøkelse er det gjort endringer i spørsmålene knyttet til tillit. I den siste undersøkelsen fra 2022 spørres det i stedet om befolkningens tillit til kommunestyret, politiet, rettsvesenet, det politiske systemet, nyhetsmediene og mennesker man ikke kjenner. For å måle tillit i 2022 benytter vi gjennomsnittlig score på disse seks indikatorene. Det understrekes at resultatene fra undersøkelsen i 2022 ikke kan sammenlignes med resultatene fra tidligere år. Vi har derfor ikke grunnlag for å si hvordan tillitsnivået har endret seg fra 2020 til 2022.

Trepartssamarbeidet har tjent Norge godt. Lønnsdannelsen har bidratt til høy sysselsetting, lav ledighet, lavt konfliktnivå og god omstillingsevne. Samarbeidet henter sin legitimitet fra en høy andel organiserte. I 2019 var 50 prosent av alle lønnstakere organiserte. Andelen sysselsatte i organiserte bedrifter i privat sektor var på 71 prosent. Snittet av disse to tilsier en organisasjonsgrad på om lag 60 prosent.

Vurdering ved utgangen av 2022:

Organisasjonsgraden er relativt stabil. Utviklingen er påvirket av et brudd i 2020 som følge innføring av ny beregningsmetode for antall yrkesaktive medlemmer i arbeidstakerorganisasjonene og et brudd i 2021 som følge av vesentlige endringer i AKU. I november 2021 ble NHO og LO enige om en ny hovedavtale for de neste fire årene. Som en del av enigheten, skal partene sette ned et utvalg som i avtaleperioden skal drøfte mulige tiltak for å øke organisasjonsgradene i arbeidslivet.

I 2020 pekte NHO på fire mulighetsområder for norske bedrifter: Et mer digitalt næringsliv, et grønnere næringsliv, et mer internasjonalt næringsliv og et mer tjenestebasert næringsliv. Dette er fortsatt mulighetsområder som står seg godt, men rammebetingelsene for norsk næringsliv og samfunn er likevel endret på en rekke områder.

NHO vil trekke fram særlig tre områder som i betydelig grad vil definere norske bedrifters rammevilkår i året som kommer og som forventes å skape motvind og usikkerhet for bedriftene:

• Økte geopolitiske spenninger
• Et nytt energilandskap
• Ny politisk profil på skatte- og arbeidslivsområdet

Økte geopolitiske spenninger – fra korona til krig

Krig i Europa, langvarig geopolitisk og teknologisk rivalisering mellom stormaktene, verdikjedeproblematikk og utfordringer innen digital sikkerhet gir høy grad av uforutsigbarhet og et stadig vanskeligere farvann å navigere i for norske bedrifter. Koronapandemien og krigen i Ukraina har synliggjort betydelige sårbarheter i globale verdikjeder. Både i EU og globalt tenkes det nå nytt om verdikjedesikkerhet. Arbeidet med EUs grønne skifte, energiomstilling og strategiske autonomi er under rask utvikling, og vil være avgjørende for norske bedrifters rammevilkår. Næringslivet opplever økt risiko for industrispionasje, digitale angrep og andre hybride trusler.

Som en konsekvens av et økt spenningsnivå, verdikjedeproblematikk og nye sikkerhetsutfordringer har forpliktende internasjonalt samarbeid og felles kjøreregler for handel kommet under press. Fremtidens rammebetingelser utformes i økende grad utenfor tradisjonelle fora som WTO. Norge og norsk næringsliv må posisjonere seg for å møte denne utviklingen, synliggjøre betydningen av norske varer og tjenester i kritiske verdikjeder og påvirke regelverksutviklingen.

En hovedutfordring er å sikre at norske bedrifter i fremtiden har like konkurransevilkår som andre EU-land. EØS-avtalen er stadig viktigere, men i noen tilfeller også stadig mer utilstrekkelig, og vi har allerede sett konsekvensen av dette da norske batterier ble ilagt toll som følge av handelsavtalen mellom EU og Storbritannia. Det betyr at vi trenger et enda tettere samarbeid mellom norske myndigheter og næringslivet, og mellom Norge og EU. Norge har også fått en omdømmeutfordring i lys av høye olje- og gassinntekter, og det har derfor blitt viktigere å bidra til å fremme norsk omdømme som partner og bidragsyter i dagens krise, både i Europa og globalt. Nå er det viktigere enn noensinne at norske myndigheter og bedrifter sammen arbeider aktivt med eksport og handelspolitikk, spesielt ovenfor EU.

En annen hovedutfordring er å navigere i et landskap der sikkerhetshensyn og økonomisk politikk i sterkere grad blir sammenvevd, og der politisk risiko øker hos sentrale handelspartnere.

Et nytt energilandskap - fra energiomstilling og klima til energiforsyning og sikkerhet

Energiprisene i Europa begynte å stige fra sommeren 2021, og rammene for energitilgang har endret seg mye på kort tid. Prisene har kommet opp på et langt høyere nivå enn tidligere, samtidig som volatiliteten har økt. Værforholdene, tilgangen på energi og politiske inngrep vil fortsette å påvirke dette og utviklingen er vanskelig å forutsi. Vi ser at ordskiftet og politiske prioriteringer har gått fra mål om energiomstilling og klima til i større grad å prioritere mål om energiforsyning og sikkerhet. USAs Inflation Reduction Act betyr i realiteten et subsidienivå i USA som kan trekke kapital, investeringer og satsinger ut av Europa. Vi ser likevel at EU setter trykk på å forsere klimaambisjonene for 2030 gjennom sin tiltakspakke i forbindelse med Ukraina-krigen. REPowerEU inneholder en rekke strategier knyttet til økt energieffektivisering, økt fornybarproduksjon og nye energibærere, som hydrogen, i tillegg til en diversifiseringsstrategi for gasshandel.
Norges viktigste bidrag på kort sikt er likevel å bidra med sikker og høy gasstilførsel til Europa. Norge har overtatt Russlands rolle som den viktigste gasseksportøren til Europa. Mangel på energi, og særlig gass, har ført til et prispress som forplanter seg i strømprisene i det europeiske markedet. Det har medført en diskusjon om hvordan man både skal begrense prisveksten på strøm og hvordan man kan utforme et markedsdesign som gir sikkerhet for energiforsyningen til en rimelig pris. Her er det avgjørende at politiske myndigheter griper inn på en måte som ikke skaper uheldige konsekvenser for energitilgangen på sikt.

LO og NHOs felles energi- og industripolitiske plattform avdekket en sårbarhet for å ha tilstrekkelig kraft tilgjengelig for å sikre industrielle ambisjoner og for å gjennomføre klimaomstillingen. I etterkant har flere analyser bekreftet denne bekymringen. Energiubalansen i Europa som følge av krigen forsterker dette. Energikrigen har også demonstrert hvor krevende energi- og klimaomstillingen er, og hvilken viktig rolle norsk gass spiller for europeisk energiforsyning. Det er avgjørende å intensivere arbeidet med å konkretisere tiltak og løsninger som må på plass for å skalere grønne verdikjeder og som øker tempoet i tilgangen til fornybar kraft.

Ny regjering med "storrengjøring" i arbeidslivet og ny skattepolitikk

Med statsbudsjettet for 2023 ser vi at regjeringen øker skattebyrden på privat sektor og prioriterer ned viktige satsingsområder for næringslivet for å håndtere økte utgifter til prisstigning i offentlig sektor og store strømsubsidier. Dette er til tross for at staten har ekstraordinære inntekter som følge av høye energipriser. Det har i tillegg vært en økning i skattetrykket fram mot 2023, noe som også vises i vårt målepunkt i veikartets ambisjon 8. Konkurransedyktig skattetrykk. Skatteøkningene i 2023 er store, og ble til dels presentert uten forutgående utredning, involvering eller høring. Dette skaper betydelige utfordringer for bedriftene.

I tillegg opplever bedriftene store endringer på arbeidslivsfeltet. Felles for endringene er at de gjøre det vanskeligere å drive virksomhet, noe som bidrar generelt til å svekke arbeidslinjen og næringslivets konkurransekraft. Regjeringen har fremmet en rekke endringsforslag som enten er gjennomført eller i ferd med å bli gjennomført. Det mest dramatiske tiltaket dreier seg om betydelige innstramminger i regelverket for innleie fra bemanningsforetak, med oppheving av adgangen til å leie inn ved arbeid av midlertidig karakter og et totalforbud mot innleie til byggearbeid i Oslo-området. Disse innstrammingene vil ramme svært mange virksomheter i hele landet. Regelendringene vil tre i kraft i løpet av 2023. Fra før er den generelle adgangen til midlertidige ansettelser allerede fjernet.

Regjeringen har videre fremmet flere grep som strammer inn bruken av private tjenesteytere innenfor fritt behandlingsvalg, friskoler og barnehager. Flere innstramminger er varslet. Ikke minst utredes nå nullprofitt-modeller der formålet er å fase ut kommersielle aktører i velferdsproduksjonen. Dette skaper uforutsigbarhet for alle private bedrifter som leverer viktige velferdstjenester til folk i hele landet.

Et skarpere debattklima

Sist, men ikke minst, opplever NHO et skarpere debattklima rundt sentrale løsninger for næringslivet. Det gjelder innenfor flere av NHOs satsingsområder; energi og klima, skatt, arbeidsliv, privat tjenesteyting og EU-samarbeid. Vi må unngå at utsikter til et økonomisk skifte med høyere arbeidsledighet, prisstigning og reallønnsnedgang skaper et politisk debattklima som gjør det mer krevende å finne brede kompromisser i politikken. Vi har verken råd eller tid til vedtak som blir dyre og uopprettelige.