Status for NHOs ti ambisjoner ved inngangen til 2023

Det må skapes netto 250 000 nye jobber frem mot 2030, om vi skal nå ambisjonene om økt verdiskaping, høyere yrkesdeltagelse og større privat sektor. Ved utgangen av 2023 forventer vi å ligge knapt under trendbanen for dette målet.

Ambisjon: BNP per innbygger skal øke fra 575 000 2020-kroner i 2019 til 650 000 2020-kroner i 2030.

BNP måler hva et land produserer av varer og tjenester i løpet av ett år og uttrykker nasjonens løpende forbruks- og velferdsmuligheter. Land kan låne seg til høyere forbruk, men ikke i lengden. Et høyere velstands- og velferdsnivå krever derfor vekst i BNP.

Vurdering ved utgangen av 2023:

BNP for Fastlands-Norge vokste 3,8 prosent i 2022 som følge av gjeninnhenting etter pandemien. På grunn av høy inflasjon og økte renter de to siste årene har aktivitetsveksten avtatt. Ved utgangen av 2023 anslås det et BNP per innbygger på 608 000 kroner, som er litt under trendbanen for å nå målet. For at målet skal nås i 2030, må BNP i Fastlands-Norge hvert år vokse 1,3 prosent. Dette er lavere enn den historiske trendveksten i fastlandsøkonomien.

Ambisjon: Andelen sysselsatte i alderen 15-74 år øker fra 67,5 prosent i 2019 til 72,2 prosent i 2030.

Arbeidskraften utgjør rundt tre firedeler av vår nasjonalformue. Høy verdiskaping forutsetter at mange jobber. Høy sysselsetting understøtter også et inkluderende samfunn, jevn inntektsfordeling, og gir legitimitet til velferdsordningene. For den enkelte sikrer det inntekt, bidrar til bedre helse og økt livskvalitet.

Vurdering ved utgangen av 2023:

Pandemien førte til at antall jobber ble kraftig redusert. Det var samtidig en økning i antallet studenter. Begge deler medvirket til et redusert arbeidstilbud i 2020. Det raske oppsvinget etter nedgangen under korona-pandemien har i sin tur gitt press i arbeidsmarkedet i 2022 og 2023. Ved utgangen av 2023 anslås sysselsettingsandelen å være 70,0 pst, slik at sysselsettingsandelen ligger over banen til målet for 2030.

Ambisjon: Andelen private timeverk øker fra 70,9 prosent i 2019 til 72 prosent i 2030.

En god arbeidsdeling mellom offentlig og privat sektor har bidratt til vårt høye velstandsnivå. Men 30 prosent av timeverkene er i offentlig forvaltning. Ingen industriland har flere. Andelen timeverk i privat sektor bør bli større. Privat produksjon er konkurranseutsatt. Det virker skjerpende, og driver frem nye løsninger og produkter, ny teknologi og nye markedsmuligheter. Målet er mer ambisiøst enn det kan virke: Eldrebølgen betyr i utgangspunktet at etterspørsel og produksjon vil vris mot offentlig sektor, som er hovedleverandør av disse tjenestene i dag.

Vurdering ved utgangen av 2023:

Pandemien rammet særlig privat næringsliv hardt. Under pandemien sto vi derfor lengre fra ambisjonen. Veksten i økonomien og særlig privat sysselsetting har etter dette tatt seg opp, slik at privat timeverksandel har tatt seg opp. Høyere renter og priser rammer imidlertid særlig privat sektor, og vi vi har derfor om lag uendret privat timeverksandel fra 2022 til 2023. Vi ligger en god del under trendbanen for å nå målet i 2030.

Ambisjon for 2030: Driftsbalanse fratrukket statens netto oljeinntekter rundt null.

Over tid må et land ha balanse i utenriksøkonomien. En vesentlig del av Norges eksportinntekter er i realiteten omveksling av formue, fra oljeformue i bakken til penger i banken. Inntekter staten får fra oljeutvinningen, plasseres i oljefondet, og hvert år brukes en gitt del av avkastningen derfra gjennom statsbudsjettet. Men avkastningen fra oljefondet vil på sikt utgjøre en mindre andel av innenlandsk verdiskaping, og dermed blir importmulighetene også relativt sett mindre. I tillegg vil olje- og gassutvinning utgjøre en stadig mindre del av norske eksportinntekter. Dette gir behov for å utvikle ny eksportrettet verdiskaping i Norge.

Vurdering ved utgangen av 2023:

Økte priser på norsk eksport, særlig i form av høyere naturgasspriser, men også øvrige råvarer, har bedret Norges utenriksøkonomiske stilling de siste par årene. I 2023 har prisene på naturgass falt. Det er hovedårsaken til at driftsbalansen utenom statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, faller kraftig i 2023 til anslåtte -2,3 prosent av BNP Fastlands-Norge.

Ambisjon for 2030: CO2-utslippene er redusert med 55 prosent fra 1990-nivået.

Regjeringen meldte i forbindelse med COP27 inn forsterkede mål om reduksjon i klimagassutslipp på 55 prosent mot 1990-nivå. Dette er ambisiøst og vil kreve kraftfulle tiltak. Næringslivet står klart til å bidra. Samarbeidet med EU gir noe fleksibilitet, men uansett vil en stor del av norske kutt måtte skje i Norge gjennom utfasing av fossil energibruk, elektrifisering og bruk av biobaserte løsninger. Indikatoren vi bruker er 50 prosent utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor (transport, bygg, jordbruk og avfall) innen 2030. Øvrige utslippskutt gjøres gjennom deltakelse i EUs kvotesystem og i tråd med industriens ulike veikart.

Vurdering ved utgangen av 2023:

I 2020 sank utslipp av klimagasser totalt sett blant annet som følge av lavere økonomisk aktivitet og mindre reising. Dette preget også nivået for klimagasser i ikke-kvotepliktig sektor, der utslipp fra transport utgjør en betydelig andel. Samlet sett har utslippene total sunket videre i 2021 og 2022, ifølge tall fra Miljødirektoratet. Utslipp av klimagasser i 2022 (siste tilgjengelige tall) var på 48,8 mill. tonn CO2-ekvivalenter, som er en nedgang på 0,8 prosent fra 2021 og er 4,6 prosent lavere enn i 1990. I ikke-kvotepliktig sektor har imidlertid utslippene økt siden 2020. Innenfor veitrafikk har utslipp fra persontrafikken gått ned, mens utslippet har økt for tunge kjøretøy og varebiler. Totalt sett var utslippene i ikke-kvotepliktig sektor 2,7 mill. tonn, eller 12 prosent, høyere enn ambisjonsnivået for 2022. I Nasjonalbudsjettet for 2023 er det anslått utslipp på 24,6 mill. tonn CO-2-ekvivalenter.

Ambisjon for 2030: Norge skal være blant innovasjons- lederne i Europa (20 prosent over EU-snitt). For å skape lønnsomme arbeidsplasser og vekst er Norges innovasjons- og omstillingsevne en viktig forutsetning. Innovasjonsevne er krevende å måle. Vi har valgt å bruke EUs Innovation Scoreboard (EIS) som omfatter 27 indikatorer. Norge har de siste årene vært rangert som en sterk innovatør, med en score over EU-snittet. For å være blant innovasjonslederne, kreves en score minst 20 prosent over snittet.

Ambisjon for 2030: Andelen NHO-bedrifter med et udekket kompetansebehov halveres.

I møte med demografiske endringer, ny teknologi og overgangen til lavutslippssamfunnet må vi satse på kompetanse for å skape et arbeidsliv hvor folk og bedrifter lykkes. Før koronakrisen viste NHOs Kompetansebarometer at seks av ti NHO-bedrifter manglet relevant kompetanse. Konsekvensen er at bedriftene reduserer aktiviteten sin og taper kunder eller markedsandeler. Kompetansegapet må tettes og andelen bedrifter som melder om et udekket kompetansebehov bør minst halveres innen 2030.

Norge har et høyt skattetrykk sammenlignet med de fleste andre land. De fleste skatter og avgifter medfører et effektivitetstap. Dette tapet er større, jo høyere skattenivået er. Derfor bør de samlede skatte- og avgiftsinntektene (utenom petroleumsskattene) ikke overstige 40 prosent av BNP for Fastlands-Norge. For å sikre bærekraftige statsfinanser må budsjettets utgifter tilpasses inntektene.

Norge har et høyt tillitsnivå. Vi stoler på hverandre, og på myndighetene. Tillit har økonomisk verdi. Tillit letter økonomisk samkvem, reduserer behovet for kontroll og tilsyn, og for rigide og detaljerte avtaler. Tillit understøtter langsiktighet og forutsigbarhet i den økonomiske politikken. Et høyt tillitsnivå avspeiler små forskjeller. Å opprettholde tilliten på dagens nivå krever at vi fortsatt klarer å bygge et inkluderende og åpent samfunn.

SSBs levekårsundersøkelse målte tillit ved ett enkelt spørsmål: «I hvilken grad er folk flest til å stole på?» på en skala fra 0 til 10. Ved undersøkelsen i 2017 ble gjennomsnittssvaret 7,2. Vår ambisjon er at tilliten holder seg over eller på dette nivået i 2030.

På grunn av omlegging i SSBs statistikker, stilles ikke dette spørsmålet lenger. I stedet spørres det hvor stor tillit respondentene har til kommunestyret, politiet, rettsvesenet, det politiske systemet, nyhetsmediene og mennesker du ikke kjenner. Om en legger til grunn snittet av tilliten langs disse dimensjonene, var tillitsscoren 7.0 ved utgangen av 2022.

Trepartssamarbeidet har tjent Norge godt. Lønnsdannelsen har bidratt til høy sysselsetting, lav ledighet, lavt konfliktnivå og god omstillingsevne. Samarbeidet henter sin legitimitet fra en høy andel organiserte. I 2019 var 50 prosent av alle lønnstakere organiserte. Andelen sysselsatte i organiserte bedrifter i privat sektor var på 71 prosent. Snittet av disse to tilsier en organisasjonsgrad på om lag 60 prosent.

Vurdering ved utgangen av 2023:

Organisasjonsgraden er relativt stabil. Utviklingen er påvirket av et brudd i 2020 som følge innføring av ny beregningsmetode for antall yrkesaktive medlemmer i arbeidstakerorganisasjonene og et brudd i 2021 som følge av vesentlige endringer i AKU. I november 2021 ble NHO og LO enige om en ny hovedavtale for de neste fire årene. Som en del av enigheten, skal partene sette ned et utvalg som i avtaleperioden skal drøfte mulige tiltak for å øke organisasjonsgradene i arbeidslivet.