NHO mener at hele formuesskatten bør avskaffes, slik at norske private eiere kan investere mer og skape verdier og arbeidsplasser. Illustrasjonsbilde: iStock.
NHO mener at hele formuesskatten bør avskaffes, slik at norske private eiere kan investere mer og skape verdier og arbeidsplasser. Les hvorfor
Formuesskatt er en skatt på netto formue, det vil si alle eiendeler fratrukket gjeld. Eiendeler regnes med enten de er i Norge eller i utlandet, men den norske formuesskatten betales hovedsakelig av fysiske personer bosatt i Norge.
De nominelle satsene i formuesskatten er i 2026 på 1 pst. for formue opp til 21,5 mill. kroner og 1,1 pst. for formue over dette. I tillegg har hver person et bunnfradrag på 1,9 mill. kroner, slik at det ikke betales formuesskatt opp til dette nivået.
Forskjellige typer eiendeler med samme omsetningsverdi får ulik skattemessig formuesverdi. Noen eiendeler unntas i sin helhet, som pensjonsrettigheter. Andre gis stor rabatt, som primærbolig, fritidsbolig og gårdsbruk. Noen verdsettes til full verdi, som bankinnskudd. Aksjer i børsnoterte selskaper verdsettes til kursverdi, mens aksjer i unoterte selskaper verdsettes basert på selskapets netto skattemessige verdier og kan få en vesentlig lavere formuesverdi. Det kan være gunstig for eiere av unoterte selskaper, men skaper også en terskel mot børsnotering.
Ved fastsettelsen av formuen på den personlige aksjonærens hånd gjøres det ikke fradrag for latent skattegjeld, altså skatt som må betales om pengene tas ut av bedriften. En aksjonær må betale formuesskatt av hele verdien av investeringen, selv om en del av denne verdien vil tilfalle staten i enten utbytteskatt eller gevinstskatt når aksjene selges.
Som ledd i skatteforliket i 2016 ble det innført en verdsettelsesrabatt på aksjer og driftsmidler på 20 pst. Rabatten ble økt til 45 pst. av Solberg-regjeringen, og redusert tilbake til 20 pst. av Støre-regjeringen. Med en verdsettelsesrabatt på 20 pst. er effektiv sats 0,88 pst. når skattesatsen er 1,1 pst. Til sammenligning var effektiv sats i 2021 vesentlig lavere, 0,47 pst. basert på en skattesats på 0,85 pst. med en verdsettelsesrabatt på 45 pst.
Ingen av våre nordiske naboland har formuesskatt. Danmark fjernet den i 1997, Finland i 2006 og Sverige i 2007. I 2026 ble det i forbindelse med folketingsvalget i Danmark fremmet forslag om gjeninnføring av formuesskatt, men dette ble avvist av velgerne.. Mange land skattlegger kapitalbeholdning gjennom andre skatter, f.eks. gjennom skatter på arv og eiendom. At knapt noen andre land i vår del av verden mener det er hensiktsmessig å holde på en formuesskatt på grunn av problemene den medfører, er et argument for at Norge heller ikke bør ha den.
Provenyet fra formuesskatten, altså stat og kommunes inntekter fra den, har økt betydelig de siste årene. Det samlede provenyet fra personlige skattytere er for 2026 beregnet til om lag 35 milliarder, hvorav om lag 21 milliarder kommer fra skatt på næringsformue (definert som aksjer og direkteeide driftsmidler). Selv om formuesskatten utgjør et betydelig beløp, utgjør den en svært liten andel av statens samlede skatte- og avgiftsinntekter som i statsbudsjettet for 2026 er beregnet til om lag 1 863 milliarder (hvorav om lag 303 milliarder er fra petroleumsvirksomhet).
NHO ønsker at skattesystemet skal være utformet slik at det er gode insentiver til å spare, ta risiko og investere i næringslivet. Dette handler om å styrke norsk konkurransekraft, slik at vi også i fremtiden har en solid økonomisk verdiskaping som kan bidra til å finansiere vår felles trygghet og velferd.
Formuesskatten bidrar til høy samlet skatt på sparing, vridninger fra investeringer i næringslivet til investeringer i bolig og fritidsbolig og kan gi likviditetsutfordringer siden skatten må betales uavhengig av realiserte inntekter i bedriften.
Eiere i Norge vil gjerne konkurrere, men det må være på like vilkår. I dag kan det lønne seg å eie en norsk bedrift fra utlandet fremfor å bo i kommunen der bedriften holder til. Det er viktig at det er god tilgang på vekstkapital i Norge. I urolige tider hvor det kan være enda vanskeligere å hente kapital i utlandet, spesielt for mindre vekstselskaper, er det særlig viktig at det også er privat kapital i Norge som kan bidra til finansiering av bedriftene.
NHOs primærposisjon er at formuesskatten bør avvikles i sin helhet.
Det er også viktig med forutsigbarhet, altså at bedrifter og eiere kan forholde seg til et stabilt skatteregime over tid. NHO mener det bør søkes et forlik på tvers av de politiske blokkene for å sikre dette og støtter den pågående prosessen for et skatteforlik.
