Lønnsoppgjøret i 2020 må bidra til å trygge bedrifter og jobber.
Representantskapet behandlet NHOs forhandlingsposisjon for årets hovedoppgjør 4. mars 2020. Allerede da ble koronapandemien trukket frem som den største nedsiderisikoen for aktivitets-utviklingen i global økonomi på kort sikt. Åtte dager senere innførte regjeringen de «mest inngripende tiltak i fredstid», og Norge ble "stengt ned".
Det er nå klart at 2020 blir et unntaksår, og helt annerledes enn lagt til grunn da representant-skapet vedtok forhandlingsposisjonen. Tilbakeslaget i norsk og internasjonal økonomi er uten sidestykke i nyere tid. I Norge ble antall registrerte arbeidssøkere (helt og delvis arbeidsledige samt tiltaksdeltakere) om lag firedoblet på fire uker, til 433 000 på det meste. Ledighetsraten tangerte da rekordnivåene fra 1930-tallet.
Da Norge stengte, hadde de to partene i frontfagsoppgjøret, Fellesforbundet og Norsk Industri, startet lønnsforhandlingene. I samråd med partene i frontfaget, samtlige hovedorganisasjoner og staten, besluttet Riksmekler 13. mars å utsette oppstart av årets tariffmeklinger til høsten 2020. Frontfaget vil starte forhandlingene 3. august.
Norges handelspartnere* BNP og import
Årets tariffoppgjør må gjennomføres ut fra ny økonomisk virkelighet. Ulike prognosemiljøer omtaler 2020 som et år med dyp økonomisk krise. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) skriver at "situasjonen og utsiktene for norsk økonomi har på kort tid endret seg fullstendig". Dette skyldes i hovedsak nedstengningen av økonomisk virksomhet, adferdsendringer som følge av smitteforløpet, lavere internasjonal etterspørsel og lavere oljepris. Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet anslår et fall i BNP for Fastlands-Norge på rundt 3–4 prosent i 2020, mens flere andre prognosemiljøer anslår en noe større nedgang.
NHOs konjunktursyn er følgende:
Tabell med anslag på makroøkonomiske størrelser.
Et lands konkurranseevne uttrykker evnen til å opprettholde en rimelig balanse i utenriks-økonomien over tid, samtidig som landet har full og effektiv ressursutnyttelse og en akseptabel inntektsfordeling, jf. TBU. Hovedkursteorien beskriver de makroøkonomiske trender som vil gjelde for lønns- og prisutviklingen i Norge på lang sikt. Over tid stiller et ønske om full sysselsetting og balanse i utenriksøkonomien krav til størrelsen på konkurranseutsatt sektor som bare kan opp-fylles dersom lønnsomheten i slik virksomhet ikke er dårligere i Norge enn i utlandet. Derfor står frontfagsmodellen sentralt i det norske systemet for koordinert lønnsdannelse, og sikrer at lønns-veksten tilpasses det konkurranseutsatte bedrifter over tid kan leve med.
En felles virkelighetsforståelse og koordinert lønnsdannelse er viktig dersom Norge skal klare å håndtere omstillingsutfordringene som følger av koronakrisen. Vår modell for lønnsdannelse bidrar til å sikre en jevn inntektsvekst over tid, med høy lønnsvekst i gode tider og moderasjon når det er nødvendig av hensyn til konkurranseevne og arbeidsplasser. Vårt overordnede mål om å styrke konkurranseevnen er viktig. En sentral indikator for utviklingen i den kostnadsmessige konkurranseevnen er timelønnskostnadene i industrien i Norge relativt til industrien hos handelspartnerne, regnet i felles valuta.
I fravær av gode anslag for lønnsutviklingen i industrien utenlands, har TBU valgt å benytte OECDs anslag på lønnskostnadsveksten per ansatt hos våre handelspartnere som en tilnærming. I de siste oppgjørene har denne tjent som et viktig benkemerke i oppgjørene for norsk lønnsvekst. Med den betydelige usikkerheten som nå rår om veien videre, blant annet grunnet usikkerhet om pandemiutviklingen, har OECD ikke utarbeidet et slikt anslag. Et slikt benkemerke ville i dagens situasjon uansett neppe vært tilstrekkelig. Dels vil anslaget i seg selv være såpass usikkert at det er en fare for at det kan villede med hensyn til hva som er nødvendig lønnsvekst, og dels kan ikke næringslivets utfordringer avgrenses til den relative lønnsveksten alene.
Koronapandemien vil føre til et langvarig økonomisk tilbakeslag hos Norges viktigste handels-partnere. Samtidig kan høyt innenlands offentlig forbruk bli langvarig. Lønnsdannelsen vil få en krevende oppgave i å sikre et tilstrekkelig omfang av internasjonalt konkurranseutsatte virksomheter i Norge, noe som er nødvendig for en balansert økonomisk utvikling som kan sikre full sysselsetting frem i tid.
Krisen har ensidig rammet arbeidstakere og bedrifter i privat sektor, mens offentlig ansatte i stor grad har vært skjermet. Situasjonen i norsk økonomi fordrer solidaritet. Både offentlige og private arbeidsplasser er viktige. Det er derfor viktig at partene i lønnsoppgjørene i privat og offentlig sektor støtter opp om modellen med en koordinert lønnsdannelse, at dens disiplinerende rolle ivaretas, og at eventuelle prioriteringer skjer innenfor rammer som ikke svekker frontfagsmodellen på sikt.
I år favner utfordringen dessuten videre enn den tradisjonelle konkurranseutsatte sektoren. Det dreier seg om å legge til rette for at alle bransjer og bedrifter som er rammet av koronakrisen raskest mulig kommer tilbake til mest mulig normal drift som kan legge et grunnlag for varig sunne og gode arbeidsplasser. Det er derfor av betydning at bransjer og sektorer som er mindre rammet av krisen, begrenser sin lønnsvekst både for å unngå uønsket konkurranse i arbeidsmarkedet og begrense økte indirekte kostnader for bransjer som sliter med å gjenskape arbeidsplasser.
Ut fra den generelle situasjonen for norsk næringsliv, og de enorme utfordringer som vi står overfor, er det ikke rom for økte personalkostnader i 2020. Dette innebærer at
For ordens skyld understrekes det at NHOs øvrige tariffposisjoner, slik de fremkommer i forhandlingsfullmakten datert 4. mars, står ved lag. I planlegging for årets tariffoppgjør stod spørsmålet om revidert AFP-pensjon sentralt. Det er fortsatt en målsetting for NHO at et fremforhandlet fundament for en revidert AFP kan bringes inn og vedtas i mellomoppgjøret 2021. Dette må imidlertid skje gjennom enighet forut for mellomoppgjøret, og ikke avtales i årets oppgjør som en utvidelse av forhandlingsretten i mellomoppgjørsklausulen for 2021.
"Representantskapet slutter seg til at tariffoppgjøret gjennomføres i samsvar med det som er skissert i bakgrunnsnotatet "Tariffoppgjøret 2020: Ny forhandlingsposisjon."