Derfor ber de om at Agder fylkeskommune viderefører den samme tilskuddsordningen som Aust-Agder fylkeskommune hadde. Den bidro til at flere bedrifter kunne gi ungdom yrkesopplæring som gir dem større muligheter på arbeidsmarkedet. Administrasjonen i Agder fylkeskommune har nå foreslått at denne tilskuddsordningen for elever i såkalte særløpsfag skal falle bort, noe både LO og NHO reagerer svært negativt på.
Opplæring i bedrift
LO og NHO mener det er viktigere enn noensinne at rammebetingelsene for neste generasjon arbeidstakere er best mulig. Det vil sikre at flere lykkes med å få jobb etter endt fagutdanning.
- De fleste yrkesfag følger modellen med to år på skole og deretter to års opplæring i bedrift. Men noen velger utdanningsløp som innebærer tre års opplæring i skole, etterfulgt av ett eller ett og halvt års opplæring i bedrift. Læretiden i bedrift er minst like viktig for denne gruppen som for dem som følger hovedmodellen. Lærlingen blir kjent med hele bedriften fra grunnen av. De får jobbe sammen med dyktige mennesker med verdifulle erfaringer det er vanskelig å lese seg til i en bok, sier Noddeland.
Koronakrisen har rammet både bedrifter og lærlinger. Bedrifter som har svært usikre markedsutsikter, vil også være mer tilbakeholdne med å påta seg kostnader ved å ta inn lærlinger. Derfor advarer de to store organisasjonene i arbeidslivet mot at rammebetingelsene gjøres dårligere enn den ordningen som har fungert godt i Aust-Agder. Før fylkessammenslåingen hadde Aust-Agder en bedre ordning enn Vest-Agder på dette området, og fylkesadministrasjonen ønsker altså at den modellen som i minst grad vil stimulere bedriftene til å ta inn denne gruppen lærlinger, skal videreføres.
- Når struktur og kriterier for fagopplæring skal utformes, bør fylkeskommunen ha tillit til at de som lhar ang erfaring fra yrkesopplæring i privat sektor, vet hvor skoen trykker, sier Anne Klepsland Simonsen i NHO.
Har fungert godt
Selv om både NHO og LO generelt er fornøyd med fylkeskommunens prioritering av fagopplæringen i regionen, så advarer de altså mot å svekke en ordning som har vist seg å fungere godt i Aust-Agder i alle år. – I en slik krise som vi nå opplever, kan vi ikke svekke ordningene som bidrar til at flere bedrifter kan ta samfunnsansvar og bidra i kvalifiseringen av fremtidens fagarbeidere, fastslår Klepsland Simonsen. - Bedriftene er klare til å gjøre sin del av opplæringsjobben, og da må også fylkespolitikerne i Agder være med på dette. Riktig dimensjonering, samarbeid om rekruttering av søkere og rettferdige incentivordninger er viktige stikkord i denne sammenheng, legger hun til.
NHO og LO har i dag overlevert fylkesordfører Arne Thommassen et felles opprop fra 34 lærebedrifter, som har til felles at de gir opplæring i fagene anleggsmaskinmekaniker, landbruksmaskinmekaniker, automatiker, dataelektroniker og noen få andre fag som har hovedløp 3+1,5 eller 3+1 år. Budskapet til fylkespolitikerne i Agder fylkeskommune er å videreføre Aust-Agder fylkestings vedtak fra 2014 der det heter: "Det ytes basistilskudd II for lærekontrakter som inngås etter avviksmodellen 3 år i skole og 1 eller 1,5 års verdiskaping i bedrift. "
På rett vei
De siste årene har trenden vært at stadig flere elever søker studieforberedende utdanningsprogram, men i fjor snudde denne trenden i Agder. Selv om halvparten av elevene på Agder velger en yrkesfaglig utdanning, er det fortsatt en lang vei å gå for å møte etterspørselen i arbeidsmarkedet for slik kompetanse.
- I Agder har vi store regionale utfordringer med å rekruttere fagarbeidere. NHOs kompetansebarometer viser at hele seks av 10 bedrifter i regionen har behov for folk med yrkesfaglig videregående opplæring, og hver fjerde bedrift i regionen oppgir at de har et udekket kompetansebehov innen bygg- og anleggsteknikk, samt teknikk og industriell produksjon (TIP), opplyser Anne Klepsland Simonsen.
