Kompetansebehov i Agder

Mangelen på tilgang til rett kompetanse i næringslivet fortsetter å øke og begynner å bli kritisk høy for stadig flere bedrifter. To av tre NHO-bedrifter svarer i vårt kompetansebarometer at de har et udekket kompetansebehov.

Næringslivet i Agder har behov for enda flere ungdom som velger studieforberedende med realfag og teknologi. Unge med utdanning innenfor teknologi, digitalisering og bærekraft står høyt på mange arbeidsgiveres ønskeliste. Samtidig oppfordrer bedriftslederne i regionen flere ungdommer til å velge yrkesfag. 

Fagarbeidere er ettertraktet 
Yrkesfag utmerker seg som det utdanningsnivået med størst etterspørsel. I 2014, da NHO startet denne målingen, var dette tallet nede på 41 prosent. Med tiden har etterspørselen økt med 15 prosentpoeng og hele tre prosentpoeng kun det siste året. Bedriftene etterspør håndverksfag som automatiker, blikkenslager, tømrer, betongfagarbeider, industrimekaniker, sveisere, frisører, kokker, servitører, salgs- og servicefag og IT-kompetanse.  

Lærlinger får jobb 
Nesten halvparten av NHO-bedriftene har lærlingordningen som sin foretrukne rekrutteringskanal. Det er også stadig flere voksne som tar fagutdanning gjennom ordninger som "Fagbrev på jobb", praksiskandidatordningen og modulstrukturert fag- og yrkesopplæring (MFY). Å formalisere kompetansen til fagarbeidere og supplere med fagbrev nummer to og tre er avgjørende for at bedriftene skal lykkes med omstillingsarbeidet de star i og skal inn i.  

Samtidig melder bedriftene at det er vanskelig å få tak i lærlinger. Det er meldt inn mer enn 150 ledige læreplasser i industrien, bygg- og anleggsbransjen, reiselivet, bilbransjen og servicenæringen. Det er derfor et paradoks at vi i Agder har altfor mange unge mennesker som står utenfor arbeidslivet. Hovedproblemet er at ungdommene ikke har den kompetansen som arbeidslivet etterspør.  

Les også: Hvilken utdanning er smartest for ungdom å velge?

Teknisk spisskompetanse 
Det er også en betydelig etterspørsel etter høyere akademisk utdanning innenfor tekniske fagområder. NHOs medlemsbedrifter er tydelige på at de trenger spisskompetanse på alle nivåer fra yrkesfag, til høyere yrkesfaglig utdanning, bachelor-, master- og doktorgradsnivå innenfor fagområdene bygg, elektro, mekanisk og IT.  

Inngangskriterier til arbeidslivet 
Det er fortsatt slik at ufaglært arbeidskraft, altså dem som avsluttet utdanningsløpet etter fullført grunnskoleutdanning, har jobbmuligheter. Videregående utdanning er likevel hovedinngangsporten til arbeidslivet. Og merk dere at fullført videregående, studieforberedende programmer, får stadig mindre relevans alene. Ungdom som går denne veien, bør ha en plan for hva de skal studere videre. Det er ikke et smart utdanningsvalg dersom de ikke vet hva de skal bli. For å få en fot inn i arbeidslivet er det mye smartere å velge yrkesfag. Det øker muligheten for å få jobb – og det er også et godt utgangspunkt for den som ønsker flest mulig valgmuligheter etter fullført videregående utdanning. 

Les også: Næringslivet i Agder


Fleksibel, digital og modulbasert etter - og videreutdanning
 
Teknologi- og samfunnsendringer fører til at de fleste av oss må være forberedt på at vi kanskje aldri blir helt ferdig utdannet. Veldig mye av kompetanseutviklingen foregår i arbeidslivet og på arbeidsplassene. Vi lærer mens vi jobber. Koronapandemien har påvirket etterspørselen etter utdanning. Flere bedrifter ønsker at ansatte tar større deler av etter - og videreutdanningen digitalt med mulighet for fysiske samlinger. Bransjeprogram i regi av fagskolene er et godt svar på hva arbeidslivet etterspør. 

Les også: Ledige studieplasser etter- og videreutdanningstilbud i Agder