Fiskerihavnene må prioriteres.
Senja er blitt en av landets største sjømatkommuner, med flere store aktører som satser på videre vekst. Utviklingen har vært enorm og investeringsviljen blant lokale bedrifter er stor. Infrastrukturen på Senja er derimot ikke dimensjonert for den høye aktiviteten og er nå en brems for utviklingen.
Havneforholdene på Husøy og i Botnhamn er utfordrende og begrenser aktiviteten og verdiskapingen. Bedriftene kan skape flere jobber og bidra ytterligere til samfunnet, men blir begrenset av offentlig infrastruktur. NHO Arktis mener det snarlig må iverksettes tiltak for å fjerne disse flaskehalsene, for å sikre høyere aktivitet langs kysten.
NHO har fått beregnet at vi må skape minst 30.000 nye lønnsomme private arbeidsplasser i NordNorge i dette tiåret for å klare å opprettholde et velferdstilbud på dagens nivå. På Husøya trengs det bedre havneforhold og kraft. I Senjahopen er kraft den største begrensningen. På Skjervøy er veg blant annet en stor utfordring. Skal vi klare å skape flere arbeidsplasser, høyere aktivitet og verdiskaping – ja, da må det investeres i infrastruktur.
De tre nordligste fylkeskommunene, kommuner og nærings- og samfunnsliv er omforent om en prioritert retning på infrastruktursatsingen: Fra kyst til marked. Dette fordi mye av vår verdiskaping, uavhengig av bransje/næring, skjer nettopp langs kysten. Fiskeri, havbruk, industri og reiseliv bidrar til høy aktivitet langs kysten. Alle er avhengig av god infrastruktur. Fiskerihavnene har en særlig viktig betydning for én av de største næringene i nord.
Vi forventer at strategien «Fra kyst til marked» også vil være retningsgivende i kommende nasjonale transportplaner. Vi mener strategien er god som retningssnor og vegviser for helhetlig infrastrukturbygging for vår landsdel.
Det er stort behov for oppgradering og standardheving – særlig på fiskerihavnene som har ligget på vent i påvente av avklaring av eierskap. Dette har næringslivet lidd under, det er havneforholdene og konsekvensene på Husøya et godt eksempel på. Nå er situasjonen prekær og det må snarlig settes inn tiltak for å imøtekomme behovene slik at aktørene sikres tilgang på kritisk infrastruktur.