Forsvarsindustri i Nord-Norge er god beredskap

Gevinsten er et sterkere forsvar og tryggere lokalsamfunn i nord.
Gevinsten er et sterkere forsvar og tryggere lokalsamfunn i nord.
Av Sigrid Ina Simonsen, regionsjef i NHO Arktis
Langtidsplanen for Forsvaret fastslår at Nord-Norge er Forsvarets strategisk viktigste operasjonsområde og et vesentlig utgangspunkt for alliert aktivitet.
Planen setter derfor ord på det naturlige i at sikkerhetspolitiske og demografiske utviklingstrekk øker betydningen av bosetting og aktivitet i landsdelen. Regjeringen vil derfor bidra til regional robusthet i nord ved at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) etablerer en teknologi- og kunnskapsintensiv satsing i Nord-Norge.
Satsingen skal gi ringvirkninger for kompetanseutvikling og næringsutvikling i regionen.
Etablere forsvarsindustri i nord
Etableringen av FFI i Nord-Norge er et godt første skritt. Den historiske suksessen med det norske trekantsamarbeidet, der brukere, forskere og industrien samvirker tett, må videreutvikles til også å omfatte Forsvaret i vår region. Det neste naturlige steget er å etablere forsvarsindustri i nord. Det er her Forsvaret skal vokse mest, og Forsvaret trenger nærhet mellom bruker, utviklingsmiljøer og en industri som får endringene til å skje.
Forsvarets materiell må kunne vedlikeholdes og utvikles der Forsvaret er – både fordi Forsvaret må ha materiellet tilgjengelig, og for å utnytte og utvikle kompetansen som finnes i de operative avdelingene i Nord-Norge. Det er her læring skjer – i klasserommet der Forsvarets avdelinger møtes til fellesoperasjoner. Det er hit våre allierte kommer for å lære av oss og utvikle sin evne til å forsvare NATO i nord – sammen med norske styrker.
Ligger i front av utviklingen
Det er i dag lite forsvarsindustri i landsdelen, men romindustrien rundt Andøya Space og Kongsberg Satellite Services viser at det er fullt mulig å lykkes med avansert teknologi og utvikling i vår region. Ikke bare lykkes – men å ligge helt i front av utviklingen i verden. Etableringen av disse selskapene er eksempler på forsvarsindustri som gir betydelig verdiskaping, men også ringvirkninger med tanke på teknologi og kunnskap.
Det samme trenger Forsvaret også innen land-, luft- og sjødomenene, skal Norge lykkes fullt ut i forsvaret av landet. Nå har vi brukerne og utviklingsmiljøene på plass – da trenger vi også industrien. Forsvaret er avhengig av moderne teknologi, kompetanse, innovasjon, reservedeler og en regional produksjonskapasitet. I dagens verden er en geografisk nær kobling til avdelingene viktig – der just in case må erstatte just in time. Da må forsvarsindustrien i større grad være der avdelingene er.
Sterkere lokalsamfunn
Forsvarsindustri i Nord-Norge er også et godt tiltak for å etablere sterke lokalsamfunn og vil bidra til økt aktivitet. Det er en verdi i seg selv – for både Forsvaret og samfunnet. Landsdelen trenger en slik kunnskapsbasert satsing, da det vil bidra til en vesentlig styrket beredskap i nord.
Beredskapen bygges av menneskene og aktiviteten vi alle bidrar med. Kompetansen til forsvarspersonellet vil kunne utnyttes i en annen karriere. Forsvaret beskriver nettopp behovet for å utnytte samarbeidet mellom et fungerende samfunn og Forsvaret, der personellet kan veksle mellom en sivil og militær karriere. Medflyttere vil få muligheter i et bredere arbeidsliv.
Et sterkt forsvar i Norge er avhengig av sterke lokalsamfunn. Lokalsamfunn med motstandskraft er vesentlig for totalforsvaret. Forsvarsindustrien understøtter direkte Forsvarets virksomhet i landsdelen og bygger samtidig motstandsdyktige samfunn rundt Forsvaret. Vi tror at en slik tverrsektoriell tilnærming raskt kan gi store synergier og en bedre beredskap – for Forsvaret og samfunnet, samtidig.
Gjøre en forskjell
Et eksempel på hvordan forsvarsindustri kan gjøre en forskjell og bygge beredskap, er vedlikehold av helikoptre. Etablering av et senter for tungt vedlikehold av militære helikoptre i tilknytning til de operative helikopterskvadronene på Bardufoss vil utvilsomt kunne gi betydelige synergier – både innen teknisk utdanning og kompetanse, og ved tilgang på reservedeler og verkstedtjenester. En samlokalisering og et tettere samarbeid vil også være viktig i et bærekraftperspektiv. Et slikt senter vil i større grad muliggjøre økt understøttelse til alliert trening og operasjoner i landsdelen.
Det er i dag etablert flyteknikerutdanning på Bardufoss, som er et samarbeid mellom fylkeskommunen og Luftforsvaret. Utdanningen gir god tilgang på kvalifisert fagpersonell og har et potensial for videre utvikling.
Kapasitet, kvalitet og pris
De viktigste forutsetningene for et godt samarbeid mellom Forsvaret og forsvarsindustrien er at kontrakter må være tydelige på kapasitet, kvalitet og pris. De må gi Forsvaret økt kapasitet og fleksibilitet, og forsvarsindustrien nødvendig forutsigbarhet.
For Nord-Norge og totalforsvaret er det et ufravikelig krav at et samarbeid skal bidra til styrket beredskap i landsdelen.
Vi ser med inspirasjon til forsvarssektorens langsiktige vedlikeholdsavtale med Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS) om etableringen av en ny vedlikeholdsfasilitet for F-35 på Rygge flystasjon på Østlandet. Denne innebærer etablering av et nasjonalt vedlikeholdsdepot på Rygge, med en investeringsramme på mellom 2 og 2,5 milliarder kroner over en periode på 15 år. Dette sikrer større nasjonal kontroll over vedlikeholdet av F-35, samtidig som det bygger en viktig kapasitet for fremtiden.
Dette må kunne skje i Nord-Norge også!
Forsvarsindustri i Nord-Norge er god beredskap for Norge!