Hvem skal eie bedriftene i Finnmark?

Av Sigrid Ina Simonsen, regiondirektør i NHO Arktis og Kristina Amalie Hamre, daglig leder i Kirkenes Næringsforening

Når bedrifter har eiere med forankring, får samfunnet mer enn verdiskaping. Vi får eiere som i økt grad investerer i stedet, har større forutsetning for å kjenne medarbeiderne og som har lettere for å støtte lokale idrettslag, kulturliv og frivillige organisasjoner. Det er dette som kjennetegner norsk, privat og lokalt eierskap – og det er avgjørende for sterkest mulige lokalsamfunn, ikke minst i Finnmark.

Men dette eierskapet er under press. Skatt på arbeidende kapital rammer norske eiere hardt, mens utenlandske slipper unna. Skatten må betales uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, og den rammer verdier bundet opp i bygninger, maskiner og varelager. Resultatet er konkurransevridning mellom norske og utenlandske eiere og et svekket grunnlag for å bygge lokalsamfunn.

Nesten 85 prosent av norske foretak med ansatte har norske eiere; flesteparten med lokalt eierskap, altså at de eier bedrifter der de selv bor. Det er særlig viktig i distriktene, hvor tre av fire arbeidsplasser er eid av norske privatpersoner bosatt i samme fylke.

Finnmarks lange historie ville sett annerledes ut uten privat eierskap og initiativ – enten det gjelder verdiene i bakken, i havet eller i våre små og mellomstore bedrifter. Tilbake har det gitt arbeidsplasser, uavkortede skatteinntekter og infrastruktur. Offentlige arbeidsplasser kan supplere, men ikke erstatte dem.

Norsk eierskap er ingen garantist for et godt eierskap. Vi setter stor pris på de utenlandske eierne som bidrar til verdiskapning i nord, men utflyttingen av norske eierskap til utlandet er et signal som må tas på alvor - og vi har mange grunner for å gjøre det.

Vi trenger et skattesystem som støtter opp under norske eiere, ikke skyver dem bort. Det handler ikke om å beskytte formuer, men om å bevare det gode som skapes når eierskapet er nært: arbeidsplasser, samfunnsengasjement og lokal verdiskaping.

I spørsmålet om hvem som skal eie Norge, har vi et valg. Da må vi ta debatten om rammevilkårene – og gi dem som tar risiko forutsigbarhet og rettferdige vilkår.