Nord-Norge har kraftoverskudd i dag, men med økt etterspørsel og svært få nye kraftprosjekter så styrer landsdelen mot et underskudd innen få år. Kraftsituasjonen var tema da NHO Nordland sammen med NHO Arktis og LO i Nordland møtte energiminister Terje Aasland i Bodø for å diskutere nødvendige tiltak og videreføringen av trepartssamarbeidet Kraftløftet.
NHO og LO leverte på nyåret sine anbefalinger om tiltak og ny politikk for å få fart på arbeidet med å lukke det fremtidige kraftgapet: Den dystert store forskjellen mellom fremtidig kraftbehov og fremtidig kraftproduksjon i Nordland og Nord-Norge.
– Vi opplever at krafttilgang står høyt på bedriftenes dagsorden, og at det for enkelte allerede har betydning for vekstmuligheter og sysselsetting. Dette handler om mulighetene for ny industri, jobb- og verdiskaping – og et fortsatt konkurransedyktig nordnorsk næringsliv. Tilgang på nok rimelig kraft er en utfordring som NHO, LO og regjeringen har en felles ambisjon om å bidra til å løse, sier seniorrådgiver Lars Fredrik Martinussen i NHO Nordland.
Kraftløftet gav et kunnskapsgrunnlag om kraftgapet i Nord-Norge og det gav politikere, arbeids- og næringsliv en oppvåkning om hvor omfattende utfordringen er. Nå skal arbeidet videreføres i Kraftløftet 2.0.
– Vi er glade for at energiminister Terje Aasland engasjerer seg i Kraftløftet og hvordan vi skal bidra til å sette kraftsaken enda tydeligere på dagsorden. Kraftløftet 2.0 skal mobilisere arbeids- og næringsliv i samfunnsdebatten om behovet for mer kraft, nett og enøk. Samtidig skal vi bidra til at alle politiske nivåer i landsdelen tar stilling til hvordan man skal bidra. Kraftløftet 2.0 skal helst munne ut i konkrete planer som kan redusere kraftgapet, fortsetter Martinussen.
På møtet i Bodø ble aktivitetsplanene for Kraftløftet 2.0 drøftet. Det var også behovet for konkrete tiltak fra regjering, virkemiddelapparat og forvaltning for at man i Nordland skal komme videre.
– Vi forventer at Nord-Norge ikke havner mer bakpå i utviklingen av en ny havvindnæring, både av hensyn til nordnorske leverandører – og fordi havvind vil bidra positivt til kraftsystemet. Konsesjonsprosessene hos NVE går for seint, og det er nødvendig med en raskere utbygging av strømnettet. Vi må også sikre at hensynet til klima og kraftsystemets rolle veies opp mot andre hensyn når statlige myndigheter, for eksempel statsforvalteren, skal legge til rette for gjennomføringen av nasjonal politikk.
– Regionen har mulighetene og viljen til vekst og utvikling. Nå står det på den politiske viljen til å realisere disse ambisjonene. Med Kraftløftet 2.0 har vi et klart felles mål om å bidra, avslutter Martinussen