La oss håpe roboter tar jobbene våre

Helene Frihammer, regiondirektør NHO Vestland

I årene fremover vil det bli langt flere eldre og færre i arbeidsfør alder her landet. Mangelen på arbeidskraft treffer nå alle sektorer og landsdeler. Og verre skal det bli i årene fremover, ifølge regjeringens perspektivmelding.

Smarte løsninger blir pekt på som en viktig del av svaret. Da må vi ikke frykte bruken av ny teknologi. Vi må også ta i bruk tilgjengelig kompetanse. Utdanningsinstitusjonene må sammen med næringslivet sørge for at teknologistudenter og nyutdannede teknologer blir tidlig koblet med bedriftene, slik at vi ikke opplever hjerneflukt og havner i en teknologisk bakevje.

Dessverre er Norge en sinke. Vi er dårligst i Norden på å ta i bruk nye teknologiske løsninger, og evnen til å tiltrekke oss internasjonal kompetanse er også relativt svak. Norge har få IKT-spesialister, og vi mangler IKT-studieplasser. 

Det er flere grunner til at dette bør bekymre oss. Mangel på arbeidskraft kan føre til lavere produktivitet og økonomisk nedgang, noe som igjen vil påvirke lommebøkene til oss alle. De færreste av oss vil heller ikke godta et dårligere velferdstilbud. Vi vil fortsatt forvente legehjelp og sykehjemsplass, og tilpasset undervisning i skolen for barn og barnebarn. 

Vi har derfor ikke noe valg; vi må allerede nå la teknologien gjøre mer. Men dessverre går omstillingen altfor sakte. Norge trenger en teknologisatsing. Ikke fordi det er kult og moderne, men fordi det er helt nødvendig for å redusere kostnader og opprettholde fremtidig velferd i Norge, med stadig flere eldre og færre yrkesaktive.

Heldigvis finnes det gode eksempler både i det offentlige og i næringslivet. Vest og Oslo politidistrikt er i ferd med å revolusjonere etterforskning og rapportering ved hjelp av kunstig intelligens. Arbeidet vekker stor internasjonal begeistring, og de har nå kommet til verdensfinalen for innovasjonsledelse i Roma i september. Live streaming av åsted og transkribering av avhør sparer politiet for mye tid, som i stedet kan brukes til å etterforske flere saker, forebyggende arbeid og patruljering.

Osterøy har den største tettheten av roboter i bruk i landet. Kompetansesenteret for robotteknologi sørger for å spre kunnskap og sikre infrastruktur til bedrifter som ønsker å teste ut og ta i bruk nye løsninger og industri-roboter. Roboter kan blant annet brukes til monotone eller farlige inspeksjonsoppgaver, som å avdekke gasser og varmeutvikling og ta høyoppløselige bilder. 

Selskapet Noteless i Bergen er et annet godt eksempel på at rapporteringsarbeid kan reduseres til et minimum. Når en legetime er over, får legen et forslag til oppdatering av pasientjournalen. Dette sparer de for mye tid. Noteless vant velfortjent prisen for årets helsetech-gründer i 2024.

Så hva skal konkret til for å øke Norges omstillingsevne og få fart i bruken av kunstig intelligens? 

• Økt satsing på teknologiutdanninger, med minst 1000 nye IKT-plasser
• Styrking av etter- og videreutdanningstilbud 
• Praksisplasser for teknologistudenter
• Bruk av innovative anskaffelser for å få frem nye og innovative løsninger
• Det må bli enklere å hente internasjonal kompetanse til Norge 
• Et skattesystem som sørger for at gründere ikke velger andre land fremfor Norge

Mange er kanskje redd for at kunstig intelligens og roboter skal gjøre mennesker overflødig i arbeidsmarkedet. Hittil er det er svært lite som tyder på dette. La derfor teknologien avlaste oss der det trengs! 

Innlegget har blant annet stått på trykk i Haugesunds Avis.