Fra kjøkkenbordet i Sarpsborg i 1914 – der lim ble rørt på komfyren og bølgepapp sveivet for hånd – har Glomma Papp vokst frem som en ledende og bærekraftig emballasjeprodusent. I dag er selskapet drevet av fjerde generasjon, Nina Iversen, med femte generasjon på vei inn.
Som stolt, norsk privat eid familiebedrift har selskapet bygget seg opp med en langsiktig strategi og mål om å kunne overlevere bedriften til neste generasjon i bedre stand enn da man selv overtok.
– Langsiktigheten og det du tror på er det viktigste av alt. Du drives ikke av pengene i den settingen. Du drives av å få til noe som andre kan få glede av senere. Alle familiebedriftene jeg har vært borti, drives på denne måten, forteller Iversen.
Med dette som utgangspunkt har selskapet derfor hatt et stort fokus på produktutvikling og ressursutnyttelse.
– Noe av filosofien har vært at man skal lage produkter man kan ombruke. Vi drev med resirkulering lenge før andre tenke på det, sier Iversen med glimt i øyet.
Miljøperspektivet har gjennomsyret selskapet fra første stund, noe som blant annet resulterte i miljøvernprisen allerede i 1975. I dag er nesten all papp i Norge gjenvunnet, og emballasjen fra Glomma Papp er en ettertraktet produsent.
Med over 100 år i drift har Glomma Papp vært med på Norges utvikling i både gode og utfordrende tider. Bølgepapp-produsenten har overlevd kriger, kriser og teknologiske kvantesprang, men dagens utfordringer handler like mye om politikk som marked.
For Glomma Papp handler konkurranse ikke bare om å levere gode produkter, men også om å navigere i et marked der spillereglene er ulike. Som norsk familieeid bedrift må eierne av Glomma Papp blant annet betale formuesskatt på arbeidende kapital – en byrde utenlandskeide konkurrenter slipper.
– Sånne som oss, som har to konkurrenter i Norge som er eid av utlendinger, så føles det litt urettferdig at vi må ta ut de pengene og betale den skatten som dem slipper, sier Iversen.
Dette tvinger bedriften til å ta ut ekstra utbytte for å dekke skatten. Penger som heller kunne blitt investert i nytt produksjonsutstyr, kompetanseutvikling for ansatte etc.
– Vi er opptatt av at det skal være like forhold, ikke at det skal være en ulempe å være en norsk familiebedrift.
Stadig flere industribedrifter opplever at tilgangen på kritiske ressurser setter grenser for utvikling og vekst. Hos Glomma Papp merkes dette særlig på to områder: kraft og kompetanse. Uforutsigbare og høye strømpriser gjør det krevende å planlegge og investere for fremtiden.
– Det er klart at for oss som driver industri, så er kraft helt avgjørende. Vi har jo sett de siste årene hvor utfordrende det kan være når prisene svinger så mye. Det gir en usikkerhet som gjør det vanskelig å planlegge langsiktig.
Videre fortelle de at tilgangen på mer fornybar kraft vil bidra til mer stabile, lavere strømpriser som er helt avgjørende for deres fremtid og verdiskaping i lokalsamfunnet.
Også kampen om fagfolk er blitt tøffere. Bedriften satser på lærlinger og kompetanseutvikling, men møter motbør når yrkesfaglige linjer legges ned og rekrutteringsgrunnlaget svekkes.
– Vi vet at vi har behov for fagarbeidere. Så velger myndighetene å gjøre tilbudet mindre, eller vanskeligere i hvert fall, for disse unge som skal ut og søke. Det er vanskelig å forstå, forteller Roy Hegglund HR ansvarlig i Glomma Papp.
Både han og Iversen har sett verdien av de unge medarbeiderne og samspillet mellom de nye, unge arbeidstakerne og de som har vært der i mange år.
– De unge er helt sjef på maskiner sånn teknologisk sett. Der kommer de inn og lærer opp de som har vært her i mange år. På den andre siden er bølgepapp et fag. Du har det litt i fingrene. De som har vært her en stund lærer de unge dette.
I tillegg opplever Glomma Papp, som mange andre små og mellomstore bedrifter, at det omfattende byråkratiet og stadig økende krav til rapportering og dokumentasjon krever mye tid og ressurser. Selv om Glomma Papp er et selskap med over 200 ansatte merker de belastningen av skjemaveldet. Der de merker det mest, er der imot hos leverandørene sine, som ofte er mye mindre selskaper.
– Jeg har hørt om mange små bedrifter som rett og slett ikke orker alt papirarbeidet lengre. Det er ikke det at de ikke har lyst til å drive, men det blir så mye krav og skjemaer at de ikke får tid til det de egentlig skal gjøre, forteller Iversen og understreker at for mye byråkrati kan føre til at bedriftene faller fra, noe som reduserer mye av grunnlaget for norsk næringsliv.
NHO Viken Oslo heier på bedrifter som Glomma Papp. Bedrifter som dem bidrar til verdiskaping for lokalsamfunnet gjennom generasjoner, og det er viktig at lokalsamfunnet, politikere og det offentlige Norge tilrettelegger for at både femte og sjette generasjoner skal ha mulighet til å ta bedriftene sine videre til nye høyder.
