NHO

Innhold

Den norske modellen: Partssamarbeidet skaper jobber og bidrar til lønnsomhet

Trepartssamarbeidet, representert ved LO-sjef Hans-Christian Gabrielsen, NHO-sjef Kristin Skogen Lund og statsminister Erna Solberg.

Resultatet av den norske arbeidslivsmodellen er høy yrkesdeltakelse, gode velferdsordninger og et velutviklet trepartssamarbeid.

Skal vi skape jobber, er samarbeidet som skjer på bedriftene hver dag noe av det aller viktigste vi har – og det må bevares. I lys av digitalisering, polarisering og økt usikkerhet, er evnen til finne gode lokale løsninger viktig for å få til omstilling som gjør at vi skaper verdier og arbeidsplasser.

Ni av ti NHO-bedrifter mener at samarbeidet mellom tillitsvalgte og bedriftens ledelse er positivt for bedriften. 

Videre pekere bedriftene på at samarbeidet fører til at bedriftene håndterer konflikter på en god måte, at de har bedre lønnsomhet og at bedriften skaper og bevarer arbeidsplasser.

#205

Dette mener respondentene at samarbeidet mellom tillitsvalgte (arbeidstakere) og ledelse bidrar til. (Kilde: NHOs arbeidsgiverbarometer 2017)


En rapport om ledelse på norsk
viser at tillit, korte avstander og medvirkning har sikret høy produktivitet og omstillingsevne. Den norske lederen er et produkt av norsk kultur, men også av institusjoner, avtaler og lovverk i den norske modellen.

Det norske trepartssamarbeidet er helt unik i internasjonal sammenheng

Et velorganisert arbeidsliv med relativt jevnbyrdige maktforhold mellom partene har lagt fundamentet for en samordnet lønnsdannelse som har bidratt til små forskjeller og sikret at norske bedrifter har opprettholdt konkurranseevnen med utlandet.

Lønnsdannelsen er kjernen i den norske arbeidslivsmodellen. Gjennom frontfagsmodellen har partene tatt ansvar for en lønnsdannelse som har skapt god konkurranseevne for alle sektorer og samtidig sikret høy sysselsetting. Denne unike modellen for nasjonal samordning av lønnsdannelsen er avhengig av høy organisasjonsgrad som gir legitimitet og evne til å samordne gjennom arbeidslivets parter.

Den viktige organisasjonsgraden

Historisk har organisasjonsgraden i det norske arbeidslivet vært høy, og den er, sammenliknet med andre land utenfor Norden, fortsatt svært høy. Men de siste årene har organisasjonsgraden blant arbeidstakerne falt. Spesielt ser endringene i næringsstrukturen ut til å ha vært en viktig årsak til dette. De bransjene som tradisjonelt har hatt lav organisasjonsgrad er de som vokser.

De siste tiårene har antallet sysselsatte i industrien falt. Dette har vært, og er, en sektor som tradisjonelt har vært godt organisert. Samtidig har man sett en vekst i antallet sysselsatte i de tjenesteytende næringene som tradisjonelt har hatt en lavere organisasjonsgrad. I det store bildet forklarer innvandring bare noe av nedgangen i organisasjonsgraden, men i enkelte bransjer som har opplevd stor arbeidsinnvandring har innvandringen hatt en betydelig effekt.

For å opprettholde og øke organisasjonsgraden er det viktig at arbeidslivsorganisasjonene, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, tilpasser seg utviklingen i samfunns- og arbeidslivet. Arbeidslivsorganisasjonene må dessuten påse at de til enhver tid er attraktive og relevante.