NHO

Innhold

Sysselsetting: den økonomiske bærebjelken

Sysselsetting er et ord på det at folk er i arbeid. Sammen utgjør de sysselsatte den samlet arbeidskraft som er Norges. Dette er vår viktigste økonomiske ressurs.

I Norge er yrkesdeltakelsen høy, sammenlignet med andre land. Omtrent 68 prosent av befolkningen mellom 15-74 år står i arbeid. Den er det svært viktig å opprettholde, også i fremtiden. Vår fremtidige arbeidsinnsats utgjør tre firedeler av landets samlede ressurser, det vi kaller vår nasjonalformue, ifølge Finansdepartementet.

Verdien av den gjenværende oljeformuen i bakken tilsvarer til sammenlikning under tre prosent av nasjonalformuen. Hvordan vi forvalter arbeidskraften vår har vesentlig betydning for grunnlaget for fremtidig verdiskaping og velferd i Norge. Befolkningens kompetanse og evne til å ta i bruk ny teknologi skaper store verdier for Norge. Sysselsettingen skal både finansiere velferden og minske det offentlige utgiftsnivået. Mennesker er vår viktigste ressurs.

Utfordringer med sysselsettingen

Teknologi vil kunne erstatte menneskelig arbeidskraft i yrker hvor dette så langt har vært utenkelig
Globalisering bidrar i sin tur til teknologispredning og mobilitet av
mennesker mellom land. Dette kan gi bedre arbeidsvilkår for personer, økt fleksibilitet i arbeidsmarkedene og høyere verdiskaping for bedrifter, men kan også legge press på sentrale institusjoner og velferdsordninger.

Større kompetansekrav i arbeidslivet kan føre til en todeling av arbeidsmarkedet – et høykompetent og et lavkompetent arbeidsmarked.
Arbeidslivskriminalitet 


Norge har svært gode forutsetninger for å lykkes med omstillingen

Arbeidsmarkedets organisering, gjennom kollektive avtaler, trepartssamarbeid, aktiv arbeidsmarkedspolitikk og velferdssikring gjennom livsløpet, gir Norge et godt utgangspunkt i møte med nye utfordringer:

  • Vi har en godt utdannet befolkning og høy yrkesdeltakelse
  • Vi har et høyproduktivt og lærende arbeidsliv, folk trives i jobb, de får og tar ansvar
  • Vi er raske til å ta i bruk ny teknologi, både i virksomheter og som privatpersoner
  • Vi har velfungerende offentlige institusjoner og et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet
  • Vi har en velutbygd og god digital infrastruktur med stor utbredelse av både trådløse nett og trådbundet bredbånd

Arbeid er en ressurs samfunnet må forvalte stadig bedre i kommende år og tiår. Særlig kombinasjonen av digitalisering og globalisering endrer arbeidslivet slik vi kjenner det. Det gjør at vi må finne løsninger slik at nye arbeidsoppgaver, jobber og virksomheter kan vokse fram når gamle forsvinner. Hver enkelt av oss må ha mulighet til å utvikle kompetanse for å delta i arbeidslivet.

I tillegg vil Norge møte en dobbel økonomisk utfordring i årene framover: Fellesskapets inntekter går ned i takt med lavere oljepris, mens fellesskapets utgifter går opp, blant annet fordi en aldrende befolkning øker utgiftene til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Perspektivmeldingens framskrivninger viser at offentlige utgifter vil øke raskere enn offentlige inntekter fra slutten av 2020-tallet. I tillegg peker Produktivitetskommisjonens to rapporter på at Norge fremover vil ha utfordringer med å opprettholde produktivitetsveksten. Produktivitetsvekst er på lang sikt nøkkelen til økonomisk vekst og velstand.

Å øke arbeidsinnsatsen vil være en vinn-vinn løsning på Norges økonomiske utfordringer de neste tiårene. Flere arbeidstimer vil øke verdiskapingen og skattegrunnlaget, redusere utgiftene til passive ytelser, øke inntektene for den enkelte og bidra til inkludering i bredere forstand. Selv små endringer i sysselsettingen vil gi gevinster i milliardstørrelsen.

Fremover mot 2060 er det beregnet at antall timer hver enkelt av oss jobber vil reduseres som følge av at det blir flere pensjonister og færre som kommer inn i arbeidsfør alder.