Utvidet arbeidsgiveransvar i konsern gir uforholdsmessig store utfordringer

Nyhet, Arbeidsliv

Publisert

Profilbilde av Nina Melsom.

Nina Melsom, områdedirektør for arbeidsliv og tariff. Foto: Moment Studio

Fredag 18. november kom regjeringens proposisjon med oppfølging av Fougnerutvalget. Forslagene vil få stor betydning for virksomhetene om det blir vedtatt i Stortinget. NHO mener at forslagene vil påføre bedriftene uforholdsmessig store praktiske utfordringer i forbindelse med nødvendige omstillinger.

Regjeringen foreslår i Prop. 14 L (2022-2023) bl.a. nye plikter for virksomheter som inngår i konsern ved nedbemanning og omstilling. I tillegg foreslås det nye bestemmelser for å tydeliggjøre grensen mellom arbeidstaker og selvstendig oppdragstaker.

Nyhetssak da NOU'en ble fremlagt juni 2021

NHO går mot regjeringens forslag

NHO har i sitt høringssvar gått sterkt imot regjeringens forslag. NHO mener at forslagene vil påføre bedriftene uforholdsmessig store praktiske utfordringer i forbindelse med nødvendige omstillinger. Forslagene vil også være en barriere for virksomhetene til å kunne sikre seg ansatte med nødvendig kompetanse.

Norske virksomheters adgang til å sikre rask og nødvendig omstilling har vært et viktig konkurransefortrinn. Regjeringens forslag vil medføre at nødvendige omstillingsprosesser blir vesentlig mer tid- og ressurskrevende. En svekkelse av virksomhetenes omstillingsevne vil på kort og lengre sikt kunne gjøre norske virksomheter mindre konkurransedyktige.

NHO mener at gjeldende regelverk balanserer hensynet til effektive prosesser og arbeidstakervern. Etter NHOs syn er det ikke grunnlag for å hevde at stillingsvernet for arbeidstakere i konsern utgjør en særlig utfordring. Det er derfor svært uheldig at regjeringen har valgt å fremme forslaget.

Regjeringen innfører et utvidet arbeidsgiveransvar i konsern

Regjerningen foreslår at et selskap som inngår i et konsern ved nedbemanning skal ha plikt til å tilby annet passende arbeid og fortrinnsrett til ny stilling i andre selskaper i konsernet.

Hva innebærer forslaget om utvidet tilbudsplikten for din virksomhet?

  1. Forslaget får anvendelse for virksomheter som inngår i konsern.
  2. Forslaget innebærer at en oppsigelse ikke vil være saklig begrunnet (ugyldig) dersom det er annet passende arbeid å tilby arbeidstakeren innenfor et annet foretak i konsernet.
  3. Plikten til å tilby annet passende arbeid kommer i tillegg til arbeidsgivers plikt til å tilby annet passende arbeid i egen virksomhet.
  4. Plikten gjelder i utgangspunktet for alle foretakene i konsernet, men forslaget åpner for at arbeidsgiver kan gjøre en saklig avgrensning av hvilke foretak som skal omfattes av tilbudsplikten, f.eks. som følge av geografiske forhold, bransje eller sektor m.m.
  5. En arbeidsgiver som ikke selv har annet passende arbeid å tilby, må derfor undersøke om de øvrige foretakene i konsernet har annet passende arbeid å tilby de som er overtallige.

Hva innebærer forslaget om utvidet fortrinnsrett for din virksomhet?

  1. Forslaget innebærer en utvidelse av fortrinnsretten for selskaper som inngår i konsern.
  2.  Fortrinnsretten skal gjelde for alle selskaper som inngår i konsernet til enhver tid. Dette betyr at en arbeidstaker som er oppsagt som følge av virksomhetens forhold, f.eks. nedbemanning, på nærmere vilkår kan kreve fortrinnsrett til ledige stillinger i andre selskaper i konsernet.
  3. Fortrinnsretten i konsern vil gjelde i tillegg til den fortrinnsretten arbeidstaker allerede har i egen virksomhet etter gjeldende rett.
  4. Arbeidsgiver må i oppsigelsen opplyse om hvilke selskaper som inngår i konsernet og at fortrinnsretten også gjelder de øvrige selskapene i konsernet. 
Ny bestemmelse om informasjon og drøfting i konsernforhold

Regjeringen foreslår en ny bestemmelse som innebærer plikt til å etablere en samarbeidsarena på konsernnivå. Her skal konsernledelsen informere og drøfte planer om utvidelser, innskrenkinger m.v. som kan få vesentlig betydning for sysselsettingen i flere virksomheter i konsernet. Flere tariffavtaler, blant annet Hovedavtalen LO og NHO, har allerede regler om informasjon og drøfting i konsernforhold. For tariffbundne virksomheter vil forslaget til lovbestemmelse ikke få betydning, og eksisterende tariffavtalte løsninger vil fortsatt gjelde.

NHO deler det grunnleggende synet om at arbeidstakere skal ha mulighet for innflytelse på egen arbeidssituasjon også i konsernforhold. Samarbeid og medvirkning ivaretas imidlertid best gjennom tariffavtalesystemer, og NHO mener partene i arbeidslivet må rette innsatsen mot å øke organisasjonsgraden istedenfor en lovfesting som foreslått.

Arbeidstaker eller selvstendig oppdragstaker? Ny presumsjonsregel

Regjeringen foreslår å lovfeste de viktigste momentene i vurderingen av hvem som er arbeidstaker. Nytt er regjeringens forslag til presumsjonsregel; det vil si at arbeidstakerforhold legges til grunn med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynliggjøre at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold.

NHO er enige i at reelle arbeidstakere skal omfattes av lovens arbeidstakerdefinisjon og få rettigheter og plikter som arbeidstaker etter loven. Men forslaget til presumsjonsregel vil etter NHOs syn gjøre det mer uforutsigbart for virksomheter som skal engasjere oppdragstakere. Virksomhetene vil i større grad risikere søksmål fra oppdragstakere som ønsker arbeidstakerstatus.

Midlertidige ansatte får rett til fast ansettelse etter tre år

Forslaget innebærer at midlertidige arbeidstakere får rett til fast ansettelse etter tre år. Vilkårene er at arbeidstaker er eller har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn tre år etter bokstav a (arbeid av midlertidig karakter), bokstav b (vikariat), tidligere bokstav f (generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil 12 måneder) eller i en kombinasjon av bokstavene a, b, og (tidligere) f. Regjeringens forslag vil også ramme prosjektansettelser som strekker seg utover tre år.

Krav til mer informasjon i oppsigelsen

Forslaget medfører at virksomheter som nedbemanner må gi mer informasjon i oppsigelsen. For virksomheter som inngår i konsern skal det i oppsigelsen opplyses om at fortrinnsretten også gjelder for de øvrige foretakene i konsernet og hvilke foretak som inngår i konsernet på oppsigelsestidspunktet. Inneholder ikke oppsigelsen slik informasjon, kan den kjennes ugyldig.

Terskelen for å opprette arbeidsmiljøutvalg senkes

Regjeringen foreslår å senke terskelen for når det skal opprettes arbeidsmiljøutvalg (AMU) fra 50 til 30 ansatte. Arbeidsmiljøutvalg skal også opprettes i virksomheter med mellom 10 og 30 arbeidstakere, når en av partene i virksomheten krever det.

Endringer i verneombudsordningen

Regjerningen foreslår en snevrer adgang til å avtale unntak fra verneombud. Alle virksomheter med minst fem ansatte skal ha verneombud. Forslaget innebærer at bare virksomheter med færre enn fem ansatte kan avtale en annen ordning enn verneombud.
Regjeringen vil pålegge verneombudet flere oppgaver. Verneombudets oppgaver skal også omfatte innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid i nær tilknytning til virksomheten.

Videre utredninger av Fougnerutvalgets forslag til lovfesting av omgåelsesnorm

Fougnerutvalgets flertall foreslo å lovfeste en ny omgåelsesnorm i arbeidsmiljøloven. NHO støttet ikke forslaget fordi det ville redusere virksomhetenes forutsigbarhet og gi flere rettslige prosesser. Regjeringen har nå kommet til at en slik lovfesting krever mer utredning. Regjeringen har derfor igangsatt et utredningsarbeid for å vurdere behovet for og konsekvensene av lovfesting av en arbeidsrettslig omgåelsesnorm.