Kunstig intelligens

Hva er kunstig intelligens?

Vi tar utgangspunkt i EUs ekspertgruppes definisjon for Kunstig intelligens (KI), og definerer KI slik:

Kunstig intelligente systemer utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål. Enkelte KI-systemer kan også tilpasse seg gjennom å analysere og ta hensyn til hvordan tidligere handlinger har påvirket omgivelsene.

Det finnes flere teknologier innen KI – alle som representerer store muligheter for næringslivet, offentlig sektor, og hver enkelt av oss. Noen eksempler:

• "Computer vision" (datasyn) er kunstig intelligens som identifiserer objekter eller aktiviteter i bilder, for eksempel for overvåking eller sporing.
• Maskinlæring er at maskiner selv kan lære å løse problemer og utføre oppgaver. Maskiner kan gjenkjenne mønstre og avvik i et datasett, og det kan blant annet avdekke brudd på datasikkerhet eller prediktivt vedlikehold.
• Behandling av naturlig språk er en velbrukt teknologi der KI blant annet kan brukes for tekstproduksjon og oversettelse mellom språk.
• Intelligent robotikk som kan brukes på alt fra forbrukervarer som robotgressklippere, til autonome fartøy som biler, skip, og droner.

Store mengder data og betydelig økt regnekraft gjør kunstig intelligens til et sentralt kompetanseområde. Sammen med den digitale infrastrukturen utløser det et enormt potensial for verdiskapning.

Muligheter i et norsk perspektiv

For å være konkurransedyktige vil norske bedrifter ønske å hente ut potensialet for økt produktivitet ved å ta i bruk nye former for KI og tilgrensende teknologi. Det er likevel slik at mange bedrifter mangler den tekniske kompetansen til å integrere digitale løsninger i prosesser, beslutninger og verdikjeder. Dette kompetansegapet vil bare øke.

NHO mener norske virksomheter trenger bedre tilgang på riktig kompetanse, testsentre og nettverk, for å nyttiggjøre seg ulike bruksområder av KI best mulig. Sannsynligheten for at økt bruk av KI vil merkes godt er stor, fordi Norge allerede har lite manuell arbeidskraft. Det ser så langt mest sannsynlig ut at bruk av KI vil gi en produktivitetsøkning og mer effektiv utnyttelse av knappe ressurser, heller enn masseoppsigelser. Sannsynligvis vil KI også skape grunnlag for ny virksomhet og nye arbeidsplasser, slik andre teknologiske endringer også har medført historisk.

Offentlig sektor som pådriver

Offentlig sektor er den desidert viktigste kjøperen av produkter og tjenester fra private virksomheter, og har en viktig oppgave med å tilby brukervennlige, effektive tjenester til Norges innbyggere. I dette arbeidet er det høy grad av digitalisering og automatisering. NHO mener offentlig sektor bør kunne fungere som motor for innovasjon og utvikling, og gi næring til et voksende gründermiljø blant bedrifter som fokuserer på KI og tilhørende teknologier.
Samspillet mellom privat og offentlig sektor vil være en nøkkel for at Norge på noen områder kan være et foregangsland i anvendt KI, gitt at store datamengder blir gjort tilgjengelig på en kontrollert måte. DSOP-samarbeidet er et eksempel på hva som er mulig å få til gjennom smart datadeling.
Les mer om DSOP-samarbeidet: Digital Samhandling Offentlig Privat

Utfordringer og behov for politiske rammer

Særlig generativ KI – for eksempel Chat GPT, Dall-E og Midjourney – byr på en del prinsipielle utfordringer knyttet til personvern, ansvar, opphavsrettigheter og etikk, men også sikkerhetstrusler og risiko for økt diskriminering og sosiale forskjeller fordi programmene formes av menneskene som har laget dem og dataene som brukes for å trene dem.

Det er viktig at norsk politikk tar innover seg EUs Artificial Intelligence Act. Det blir verdens mest ambisiøse rettslige rammeverk som skal sikre at utvikling og bruk av kunstig intelligens er i samsvar med grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske prinsipper og rettsprinsipper. NHO er opptatt av at reguleringene som kommer fra EU raskt blir del av norsk regelverk, for å hindre at vi sakker akterut.

Språkroboter tenker ikke, de forstår ikke, de har ikke verdier, de skiller ikke mellom rett og galt. Det de gjør er å reprodusere og mikse informasjon fra mennesker. KI må derfor styres og brukes av mennesker, og NHO mener det er mennesker som må stå juridisk ansvarlig for hva teknologien brukes til.

Globalt kappløp og forsøk på regulering

Konkurransen om å vinne KI-kappløpet er beinhard internasjonalt og drives av de store tech-selskapene i USA og Kina. Norges styrke ligger i at vi allerede er teknologisk avansert og digitalisert, og har en mer digitalisert offentlig sektor enn mange andre land, men også her puster konkurrentene oss i nakken.

Norske politikere kan virke rådville, men de er ikke alene om det. De politiske beslutningsprosessene er ikke tilpasset det tempoet i teknologiutviklingen som skjer nå. I dag er det EU som er drivkraften i regelverksutviklingen på det digitale området i Norge, og det er stort rom for nasjonalt politisk initiativ på området.
Norge har blitt med i den store Europeiske satsingen – DIGITAL EUROPE – for å bidra til at KI og andre avanserte digitale teknologier fremmer konkurransekraften til private og offentlige virksomheter. Men Norge mangler nasjonale virkemidler til å mobilisere til deltakelse i Digital Europe-programmet. Det bør komme på plass i neste statsbudsjett.