Kunstig intelligens vil kunne ha en avgjørende betydning for effektivisering og produktivitetsvekst for norsk næringsliv og offentlig sektor. Norske virksomheter trenger tilgang på riktig kompetanse og solide nettverk. Samtidig må reguleringene som kommer fra EU raskt bli en del av norsk regelverk, for å hindre at vi sakker akterut.
Vi tar utgangspunkt i EUs ekspertgruppes definisjon for Kunstig intelligens (KI), og definerer KI slik:
Kunstig intelligente systemer utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål. Enkelte KI-systemer kan også tilpasse seg gjennom å analysere og ta hensyn til hvordan tidligere handlinger har påvirket omgivelsene.
Det finnes flere teknologier innen KI – alle som representerer store muligheter for næringslivet, offentlig sektor, og hver enkelt av oss. Noen kunstig intelligens eksempler:
• "Computer vision" (datasyn): Datasyn er KI som kan forstå og tolke bilder og videoer. Datasynalgoritmer kan brukes til å gjenkjenne objekter, ansikter og scener.
• Maskinlæring: Maskinlæring er at maskiner selv kan lære å løse problemer og utføre oppgaver uten å bli eksplisitt programmert. Maskiner kan gjenkjenne mønstre og avvik i et datasett, og det kan blant annet avdekke brudd på datasikkerhet eller prediktivt vedlikehold.
• Naturlig språkbehandling: Behandling av naturlig språk er en velbrukt teknologi der KI blant annet kan brukes for tekstproduksjon, oversettelse og svare på spørsmål. Språkbehandlingsalgoritmer kan forstå og generere menneskelig språk.
• Intelligent robotikk: Intelligent robotikk har et bredt spekter bruksområder fra forbrukervarer som robotgressklippere, til autonome fartøy som biler, skip, og droner. Mer avanserte oppgaver som kirurgiske inngrep med høy presisjon.
Store mengder data og betydelig økt regnekraft gjør KI til et sentralt kompetanseområde. Sammen med den digitale infrastrukturen utløser det et enormt potensial for verdiskapning.
Kunstig intelligens (KI) er allerede en del av livet vårt. Fra å bruke en virtuell personlig assistent for å organisere arbeidsdagen, til å reise med selvkjørende bil, eller at smarttelefonene våre foreslår musikk og restauranter vi kanskje vil like.
Utover å gjøre livet enklere, hjelper KI oss også å løse noen av verdens største utfordringer: fra behandling av kroniske sykdommer eller redusere antall trafikkulykker med dødelig utfall, til å bekjempe klimaendringer eller forutse trusler på internett.
I Danmark hjelper KI med å redde liv ved å la nødetatene diagnostisere hjerteinfarkt eller andre akutte medisinske tilstander basert på lydene fra innringers stemme. I Østerrike hjelper det radiologer å oppdage svulster mer presist, ved å øyeblikkelig sammenligne røntgenbilder med en stor mengde annen medisinsk data.
Gårder over hele Europa bruker allerede KI til å overvåke bevegelse, temperatur, og fôrinntak hos dyrene sine. KI-systemet kan så automatisk tilpasse oppvarming eller fôringsutstyr for å hjelpe bøndene overvåke velferden til dyrene sine, og frigi tid til andre oppgaver. Kunstig intelligens hjelper også Europeiske produsenter med å bli mer effektive og fabrikker å flytte tilbake til Europa.
Dette er bare noen få av utallige eksempler på hva vi vet KI kan gjøre på tvers av ulike sektorer; fra energi til utdanning, fra finansielle tjenester til bygg og anlegg. Utallige flere eksempler som vi ikke engang kan forestille oss i dag vil dukke opp det neste tiåret.
For å være konkurransedyktige vil norske bedrifter ønske å hente ut potensialet for økt produktivitet ved å ta i bruk nye former for KI og tilgrensende teknologi. Det er likevel slik at mange bedrifter mangler den tekniske kompetansen til å integrere digitale løsninger i prosesser, beslutninger og verdikjeder. Dette kompetansegapet vil bare øke.
NHO mener norske virksomheter trenger bedre tilgang på riktig kompetanse, testsentre og nettverk, for å nyttiggjøre seg ulike bruksområder av kunstig intelligens best mulig. Sannsynligheten for at økt bruk av KI vil merkes godt er stor, fordi Norge allerede har lite manuell arbeidskraft. På vegne av NHO, Abelia, Nelfo og Finans Norge, har Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) levert en rapport som viser at digitalisering og KI kan gi Norge opp mot 5 600 mrd. kroner i ekstra verdiskaping fram mot 2040. KI kan bidra til å snu utviklingen med fallende produktivitetsvekst og fen mer effektiv utnyttelse av knappe ressurser, heller enn masseoppsigelser som er lite sannsynlig. SØA fant at av norske virksomheter som har tatt KI i bruk innen utgangen av 2023, har bare 3 % redusert bemanningen som følge av KI, mens 4 % har økt bemanningen. 90 % hadde ingen endring. Sannsynligvis vil KI skape grunnlag for ny virksomhet og nye arbeidsplasser, slik andre teknologiske endringer også har medført historisk.
Offentlig sektor er den desidert viktigste kjøperen av produkter og tjenester fra private virksomheter, og har en viktig oppgave med å tilby brukervennlige, effektive tjenester til Norges innbyggere. I dette arbeidet er det høy grad av digitalisering og automatisering. NHO mener offentlig sektor bør kunne fungere som motor for innovasjon og utvikling, og gi næring til et voksende gründermiljø blant bedrifter som fokuserer på KI og tilhørende teknologier.
Samspillet mellom privat og offentlig sektor vil være en nøkkel for at Norge på noen områder kan være et foregangsland i anvendt kunstig intelligens, gitt at store datamengder blir gjort tilgjengelig på en kontrollert måte. DSOP-samarbeidet er et eksempel på hva som er mulig å få til gjennom smart datadeling.
Les mer om DSOP-samarbeidet: Digital Samhandling Offentlig Privat
Særlig generativ KI – for eksempel Chat GPT, Google Gemini, Dall-E og Midjourney – byr på en del prinsipielle utfordringer knyttet til personvern, ansvar, opphavsrettigheter og etikk, men også sikkerhetstrusler og risiko for økt diskriminering og sosiale forskjeller fordi programmene formes av menneskene som har laget dem og dataene som brukes for å trene dem.
Det er viktig at norsk politikk tar innover seg EUs Artificial Intelligence Act. Det blir verdens mest ambisiøse rettslige rammeverk som skal sikre at utvikling og bruk av kunstig intelligens er i samsvar med grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske prinsipper og rettsprinsipper. NHO er opptatt av at reguleringene som kommer fra EU raskt blir del av norsk regelverk, for å hindre at vi sakker akterut.
Språkroboter tenker ikke, de forstår ikke, de har ikke verdier, de skiller ikke mellom rett og galt. Det de gjør er å reprodusere og mikse informasjon fra mennesker. KI må derfor styres og brukes av mennesker, og NHO mener det er mennesker som må stå juridisk ansvarlig for hva teknologien brukes til.
EUs tilnærming til KI fokuserer på fremragende teknologi og tillit. Målet er å styrke forskning og industriell kapasitet, samtidig som sikkerhet og grunnleggende rettigheter ivaretas.
Måten vi møter kunstig intelligens (KI) på vil definere den verden vi lever i i fremtiden. For å bidra til å bygge et robust Europa for det digitale tiåret, bør mennesker og bedrifter kunne nyte fordelene med KI samtidig som de føler seg trygge og beskyttet.
EUs strategi for KI sikter mot å gjøre EU til et verdensledende knutepunkt for KI, og å sikre at KI er menneskesentrert og pålitelig. Dette målet oversettes til den europeiske tilnærmingen til fremragende teknologi og tillit, gjennom konkrete regler og handlinger.
Konkurransen om å vinne KI-kappløpet er beinhard internasjonalt og drives av de store tech-selskapene i USA og Kina. Norges styrke ligger i at vi allerede er teknologisk avansert og digitalisert, og har en mer digitalisert offentlig sektor enn mange andre land, men også her puster konkurrentene oss i nakken.
Norske politikere kan virke rådville, men de er ikke alene om det. De politiske beslutningsprosessene er ikke tilpasset det tempoet i teknologiutviklingen som skjer nå. I dag er det EU som er drivkraften i regelverksutviklingen på det digitale området i Norge, og det er stort rom for nasjonalt politisk initiativ på området.
Norge har blitt med i den store Europeiske satsingen – DIGITAL EUROPE – for å bidra til at kunstig intelligens og andre avanserte digitale teknologier fremmer konkurransekraften til private og offentlige virksomheter. Men Norge mangler nasjonale virkemidler til å mobilisere til deltakelse i Digital Europe-programmet. Det bør komme på plass i neste statsbudsjett.
NHO har blitt deleiere av Digital Norway. På denne siden finner du som medlem i NHO lærerike kurs og artikler innen digitalisering og bærekraft.
I fjor varslet Regjeringen at det settes av en milliard kroner til forskning og utvikling på kunstig intelligens over fem år. Nå kan bedrifter mobilisere for å ta del i regjeringens satsing. NHO oppfordrer medlemmer til å delta i konkurransen.
Er du blant dem som er usikker på hvordan kunstig intelligens (KI) kan brukes for å bedre resultatene i din bedrift? Du er ikke alene.
Sammen med LO og regjeringen har NHO lansert et digitalt krafttak i Norge. Digitalisering og kunstig intelligens gir virksomhetene store muligheter, men vi må få opp tempoet om vi skal kunne ta ut gevinstene.