NHO

Innhold

Bil kjøre over Saltstraumen Foto: Adam Vradenburg.

Energiomstilling til mer fornybar og utslippsfri energi skaper jobber

Bil kjøre over Saltstraumen

Tidevannsenergi er et eksempel på fornybar energi. Her fra Saltstraumen. Foto: Adam Vradenburg.

Størstedelen av klimagassutslippene i verden er knyttet til energibruk i ulike former. Energiomstilling til mer fornybar og utslippsfri energi står derfor sentralt for å redusere utslipp og begrense oppvarmingen.

Utvikling av teknologi i stor skala må til

Koronakrisen har tydelig demonstrert at nedstenging av aktivitet i samfunnet ikke er en bærekraftig eller langsiktig måte å løse klimautfordringen på. Det vi trenger er teknologiutvikling og utrulling av klimaløsninger i stor skala som både kutter utslipp og skaper jobber, aktivitet, vekst og velferd.  

Norge har som energinasjon betydelig interesse i utfallet av energiomstillingen, og gode muligheter til å påvirke den. Vi har allerede verdensledende kompetanseklynger innen olje- og gass, leverandørindustri, prosessindustri, og kraftsektoren, og vi har sterke forskningsmiljøer. En vellykket energi- og klimaomstilling avhenger blant annet av at vi greier å mobilisere og videreutvikle disse teknologi- og næringsmiljøene i Norge.

Olje- og gassindustriens rolle i energiomstillingen, og i et fremtidig lavutslippssamfunn, er et tema som skaper stort engasjement både i Norge og resten av verden. De fleste analyser og scenarioer peker på at olje og gass vil være en betydelig del av energimiksen også i en verden som når togradersmålet.

Hastigheten og dybden i energiomstillingen i ulike sektorer er også et omdiskutert tema.[1] Usikkerheten har ikke blitt mindre som følge av Korona-krisen. Noen mener de lave oljeprisene vil vedvare, mens andre spår en rask gjeninnhenting og høyere oljepriser på sikt, som konsekvens av reduserte investeringer og derav lavere produksjon.

Energiperspektiver på Norges fremtid som energinasjon

Verden gjennomgår en energiomstilling, men hastigheten og dybden i denne omstillingen er usikker. Det viser en analyse fra Chatham House som har intervjuet ledende energieksperter om fremtidens energimarkeder.

Til tross for at Norge er en stor energinasjon og kan bidra betydelig utover landets grenser mot en netto-null-utslippsverden, viser intervjuene også at Norge har mye å gå på når det gjelder å gjøre sin kompetanse, teknologier og perspektiver mer kjent internasjonalt. Skal vi ta ansvar og forme en fremtid der norske bedrifter kan levere løsninger til et internasjonalt marked, må den utadrettede aktiviteten trappes opp på mange områder.

Utdrag fra noen av intervjuene:

Dr. Fatih Birol, executive director of the IEA  

Norway is among the leaders in both CCUS and clean hydrogen production – these are key components of the longer-term options for decarbonization in several energy-intensive sectors.

Moreover, it is currently developing a full-scale CCS project, including two capture facilities (Fortum waste-to-energy and Norcem cement) and a CO2 transport and storage hub (the Northern Lights project). Therefore, it could play an important leading role during the decarbonization transition.

Michael Liebreich, founder of Bloomberg New Energy Finance

Norway is a leader in rolling out EVs and related infrastructure but it has a modesty about saying ‘we are world class’ […] The country is also world-class in eliminating gas flaring and could export that as a package of services including finance, government access and engineering services to solve flaring in other countries […] Norway could play a catalytic role in helping the world deal with climate change. It should aim for decarbonization by 2050 and in the meantime its oil and gas industry and heavy industry need to be ethical suppliers of their products.

Kilde: Chatham House (2020) Expert Perspectives on Norway’s Energy Future

Klimafotavtrykket fra gass må reduseres

I dag utgjør gass 21 prosent av EUs energibruk, mens kull utgjør 15 prosent.[2] Norge står for om lag 20 prosent av EUs gassimport[3] og vil høyst sannsynlig være den foretrukne leverandøren av gass til EU i lang tid fremover. Med EUs klimaambisjoner haster det å redusere kullforbruket og erstatte det med fornybare energiløsninger eller gass.

På lengre sikt må også klimafotavtrykket fra gassen reduseres for å kunne være del av energimiksen i et EU som sikter mot netto null utslipp av klimagasser. Mye tyder på at hydrogen som energibærer vil få en økt rolle i det europeiske energisystemet både som lagringsmedium og balansekraft for uregulerbar vind- og solkraft, og som energibærer til transport, industri, oppvarming og matlaging. Et større marked krever tilgang på både grønn og blå hydrogen.[4] Hydrogenproduksjon fra naturgass med CCS (CO2-fangst og -lagring), såkalt blå hydrogen, vil kunne gi en betydelig tilførsel av utslippsfri energi til Europa gjennom det eksisterende gassrørsystemet.

Norge har gode forutsetninger for å utvikle løsninger for CO2-fangst og å ta markedsandeler i hele verdikjeden fra fangstteknologi til transport-, bruk- og lagringsløsninger. Verden når ikke togradersmålet uten denne teknologien, og vi kan, ifølge beregninger fra SINTEF, skape mange nye arbeidsplasser ved å ta en lederrolle på CCS.

Potensial innen energi og industri

SINTEF har sortert mulige verdikjeder innen energi og industri etter potensiell omsetning i 2050 i kategoriene 0–10, 10–100 og over 100 milliarder kroner basert på tilgjengelige rapporter og egen innsikt. En forutsetning har vært at lavutslippssamfunnet realiseres.

I kategorien over 100 milliarder finner vi:

  • prosessindustri
  • karbonfangst og lagring
  • hydrogen
  • havvind
  • elektrifisering av transport
  • digitalisert leverandør- og forbruksvareindustri

 

I kategorien 10-100 milliarder:

  • mineraler og gruvedrift
  • batteriproduksjon
  • fornybar energi
  • solceller
  • elektriske overføringsnett

 

I tillegg kommer spennende ideer som ikke så lett lar seg verdifeste som:

  • bioenergi og biokull
  • utslippsfri utvinning av olje og gass

 

Når det gjelder karbonfangst – og lagring (CCS), handler mulighetene om å:

  • sikre konkurransekraften i prosessindustrien i en klimapositiv ramme
  • øke Norges attraktivitet som vertsnasjon for internasjonal industri og danne grunnlaget for nye industrietableringer
  • bidra til hydrogenproduksjon fra naturgass med CCS
  • åpne markedet for CO2-håndtering i Europa som gir muligheter for norskutviklet fangstteknologi
  • etablere et sentrallager for CO2 i Nordsjøen
  • øke etterspørsel etter transport av CO2 på skip, som skaper ringvirkninger for norske verft, rederier og annen tjenestevirksomhet.

SINTEF har anslått potensialet for jobb- og verdiskaping basert på et høyt, et moderat og et lavt scenario for CO2 -håndtering i Europa.  En moderat satsing på CCS i Europa vil kunne gi et markedsomfang på 150 milliarder kroner i 2030 og 300 milliarder kroner i 2050. Norge besitter 40 prosent av lagringskapasiteten for CO2 i det nordlige Europa. Dersom vi satser vil vi kunne ta en betydelig andel av markedet. Fremtidig sysselsetting i europeisk CCS-industri i et moderat scenario er beregnet til om lag 30 000 arbeidsplasser, hvorav 11 500 i Norge (med ringvirkninger). 

Kilde: SINTEF (2019) Energi og Industri

Norge har overskudd av fornybar energi 

Norge har tilnærmet 100 prosent ren elektrisitet basert på vannkraft.[5] I lang tid fremover ser vi ut til å gå mot et betydelig kraftoverskudd. Her står Norge i en særstilling i Europa og verden. Overskuddet av fornybar energi gir oss en unik mulighet til å fortsette elektrifiseringen og fase ut fossil energibruk på nye områder. Statnett har beregnet at en omfattende elektrifisering av dagens industri, transport og bygg vil kunne øke strømforbruket med med 30–50 TWh innen 2040.[6] Dette vil redusere norske klimagassutslipp med 25 millioner tonn CO2-ekvivalenter, en halvering fra dagens nivå.

Norge har tilnærmet 100 prosent ren elektrisitet basert på vannkraft.

Samtidig er potensialet for ytterligere økt elektrisitetsproduksjon stort. Ved å modernisere eksisterende vannkraftverk kan produksjonen fra disse øke. Norge har samtidig blant Europas beste vindressurser både på land og i havet. Vi kan ta posisjoner i et voksende marked for havvind, både i utbygging av parker, utstyrsproduksjon og systemintegrasjon, samt maritime operasjoner i hele verdikjeden. I et velfungerende kraftmarked med betydelig kraftoverskudd, må løsningen være å knytte en havvindsatsing mer direkte til Europa, og slik bidra til å dekke deres behov for mer fornybar kraft.

Videreutvikling av vår eksport av kraft til Europa

Det er også muligheter for en langsiktig utvikling av lønnsom landbasert vindkraft i Norge. Vi må snarest mulig komme i gang igjen med et oppdatert konsesjonsprosessarbeid, som virker konfliktdempende og effektiviserende, og hvor kommunene kan se seg tjent med vindkraftutbygging.

Vår posisjon på fornybare ressurser med tilgang på ren og regulerbar vannkraft gir oss mulighet til å videreutvikle kraftutvekslingen med våre naboland i Europa gjennom nye lønnsomme kabelforbindelser. Samtidig åpner relativt lave kraftpriser for nye kraftkrevende industrielle satsinger i Norge. En balansert utbygging av utenlandskabler er ikke til hinder for dette. Olje- og gassindustriens klimastrategi, med mål om 40 prosent utslippskutt innen 2030[7], vil kreve mye ny kraft til elektrifisering av installasjoner på sokkelen. Offensiv satsing på utslippsfri og fornybar energi kan både bli et norsk bidrag i den europeiske klimadugnaden, og bidra til jobb- og verdiskaping i Norge. For norsk prosessindustri har ren kraft alltid vært et konkurransefortrinn, samtidig som industrien jobber målrettet med mer ressurseffektive løsninger og andre klimaløsninger som CCS.

Sol, vind, batterier og hydrogen

Markedspotensialet innen sol, vind, batterier og hydrogen er betydelig. Det setter Norges fortrinn under press, men skaper også nye muligheter. Norge er godt posisjonert til å skape nye industrielle satsinger innen for eksempel storskala batteriproduksjon, havvind og hydrogen, og til å utvikle globalt ledende fornybaraktører. (Se eksempler på nye verdikjeder under «Muligheter i en mer internasjonal økonomi»).

For norsk næringsliv ligger det også store muligheter innen maritime næringer og særlig i spranget fra ferger til deep-sea hvor det globale markedet er stort. Norge har med sin komplette maritime klynge bestående av verdensledende selskaper innen rederi, verft, utstyr og tjenester allerede en sterk internasjonal posisjon. Klyngen tar en ledende rolle iblant annet utviklingen av havvind, bærekraftig havbruk og grønn skipsfart, herunder lav- og nullutslippsteknologier.

Fremtidsmuligheter i maritime næringer

Norge har med sin komplette maritime klynge en sterk posisjon i global sammenheng. Vi har den fjerde mest verdifulle flåten i verden. Vi utmerker oss særlig innenfor maritim finans og jus, samt maritim teknologi, men næringen er bredt sammensatt av virksomheter som designer, utvikler, bygger, leverer, vedlikeholder, modifiserer, eier, opererer og omsetter skip, utstyr og spesialiserte tjenester til alle typer skip og andre flytende enheter.

I 2018 bidro den maritime næringen med 142 milliarder kroner i verdiskaping, tilsvarende 8 prosent av BNP (eks. oljeoperatører). Sysselsetting i 2018 var på 85 000 personer og det ble eksportert verdier tilsvarende 217 milliarder kroner. 

SINTEF anslår at verdiskapingen kan mangedobles og sysselsettingen økes betydelig fra nivået i 2018 og frem mot 2050. Mulighetene er relatert til teknologiområder som miljøvennlig skipsfart, autonomi og digitalisering. I tillegg vil det ligge betydelige muligheter i nye og fremvoksende næringer, som sjømat (havbruk), havvind, karbonfangst og -lagring (CCS), mineralutvinning til havs og flerbruk i havet. Eksempler på muligheter er

  • utvikling av hybride energisystemer og elektrifisering av mindre fartøy.
  • utvikling av teknologi og tjenester knyttet til transport og distribusjon av maritimt drivstoff (f.eks. ammoniakk, LNG og avansert biodiesel).
  • energibesparende teknologi, herunder fartøysdesign, ulike løsninger for optimering av rutevalg, mer effektive energisystemer
  • design og bygging av autonome skip, samt utvikling av løsninger som gir mer optimal styring av skip og bedre transport og logistikk-systemer.
  • nye forretningsmodeller og systemintegrasjon, som tjenesteleveranser innen drift, overvåking og kontroll

Kilde: SINTEF Ocean (2019) Fremtidsmuligheter i maritime næringer

Næringstransporten står overfor en betydelig omstilling når det gjelder energibruk

Transportsektoren er vår største utslippssektor, og næringstransporten står for to tredeler av disse transportutslippene.[8] Næringstransporten, det vil si varebiler, lastebiler, anleggsmaskiner, busser, skip og fly, står med andre ord overfor en betydelig omstilling når det gjelder energibruk. Det neste tiåret skal disse utslippene halveres. Det betyr en storstilt innfasing av lastebiler, busser, skip og båter, traktorer og anleggsmaskiner og fly som drives av biodrivstoff, batterier eller hydrogen.

Her vil det utvikle seg nye forretningskonsepter og næringsmuligheter i samspillet mellom nye energikilder, utvikling av ny energiinfrastruktur og tjenestebaserte løsninger for drift og styring. Mulighetene er tett forbundet med økende digitalisering og datatilgang, som gir grunnlag for å utvikle smarte bærekraftige byer og lokalsamfunn.

Det handler også om arealplanlegging, stedsutvikling og å skape gode og effektive samferdselsløsninger. Det fremtidige behovet for boliger, skoler, næringsbygg, veier og øvrig infrastruktur setter krav til ny teknologi, nye byggemetoder og mer bærekraftige materialvalg. Videreutvikling av en konkurransedyktig og kompetent bygge- og anleggsnæring vil derfor være en viktig forutsetning for vekst og utvikling i overgangen til lavutslippssamfunnet.

På grunn av vannkraften er energiforsyningen til bygg og mye annen infrastruktur basert på fornybare kilder. Likevel er det et potensial for å utvikle mer energieffektive løsninger. Dette vil bidra til å utvikle bygg- og anleggsnæringen, samtidig som det frigjør elektrisitet som kan brukes til andre formål. Norske byggevareprodusenter ligger i front i verden på å dokumentere miljøegenskapene for sine produkter gjennom bruk av miljødeklarasjoner (EPD) som gir god oversikt over miljøprestasjonen i bygg.

Bedriftseksempel Repsol

Repsol er et globalt energiselskap som arbeider for å fremme overgangen til en energimodell med lavere utslipp. Repsol sysselsetter mer enn 25 000 personer og har virksomhet i 34 land.

I desember 2019 ble Repsol det første selskapet i olje- og gassindustrien til å sette seg mål om netto null utslipp av klimagasser. For å oppnå dette målet har Repsol justert sin strategi, sine investeringer og forretningsplaner.  Repsol vil redusere CO2-intensiteten fra sin virksomhet med 10 % innen 2025, 20 % innen 2030, 40 % innen 2040, og netto null CO2-utslipp innen 2050. Repsol anslår at det er mulig å innfri 70 prosent av netto-nullmålet med teknologi og løsninger som allerede finnes. Strategien innebærer blant annet økt produksjon av biodrivstoff, økt produksjon og bruk av fornybar energi, grønn hydrogenproduksjon, energieffektivisering, resirkulering og gjenbruk av materialer, og CO2-fangst og lagring.

I Norge dekker Repsol hele spekteret av aktiviteter på den norske kontinentalsokkelen, fra leting, utbygging og produksjon av olje- og gass. Per august 2020 er Repsol rettighetshaver i 25 lisenser på sokkelen, og operatør for feltene Blane, Gyda, Rev, Vette og Yme. Selskapet har også eierandeler i en rekke ikke-opererte felt med tilhørende produksjon og rørledninger. Vår ambisjon er å bli en nullutslippsoperatør på den norske kontinentalsokkelen innen 2030.

Les mer om Repsols ambisjoner og aktivitet i Norge og resten av verden her:

https://www.repsol.com/

https://www.repsol.no/

Bedriftseksempel: Northern Lights Project

Northern Lights-prosjektet er et samarbeid mellom Equinor, Shell og Total, og har som mål å etablere et europeisk nettverk for transport og lagring av CO2. Prosjektet er en del av det norske fullskala-prosjektet for CO2-fangst og lagring, som inkluderer fangst av CO2 fra to industrianlegg i Oslo-fjord regionen (Norcem Brevik og Fortum Oslo Varme), og transport av flytende CO2 med skip fra disse fangstanleggene og til en landterminal i Øygarden på Vestlandet. Her lagres CO2en i trykktanker før den transporteres gjennom en rørledning til et offshore CO2-lager under havbunnen i Nordsjøen for permanent lagring. CO2-lageret ligger 2500 meter under havbunnen sør for Troll-feltet. Northern Lights prosjektet skal etter planen komme i drift i 2024 sammen med fangstanleggene på Norcem og Fortum.

Den unike transportløsningen med bruk av skipstransport fra fangstanleggene til CO2-lageret gjør det mulig å motta store CO2-volumer fra hele Europa, i tillegg til CO2en fra Norcem og Fortum. CO2-lageret utenfor Øygarden vil ha kapasitet til å lagre 5 millioner tonn CO2 årlig.

Les mer om Northern Lights Project og fullskalaprosjektet for CO2-fangst og lagring her:

https://northernlightsccs.com/

https://www.equinor.com/no/what-we-do/northern-lights.html

https://ccsnorway.com/no/

Bedriftseksempel: NORLED

Norled er et av landets største ferje- og hurtigbåtrederier. Selskapet har 80 fartøy, og driver ferje- og hurtigbåtsamband fra Oslofjorden til Troms. Norled er først i verden med utslippsfrie ferjer basert på batteriteknologi, gassferjer uten dieselmotor og ferjer med hydrogendrift. Selskapet har bygget noen av verdens største hurtigbåter i karbon, som er lettere enn aluminium og derfor bruker mindre drivstoff.

Norled jobber med miljø i hele verdikjeden fra design og bygging av nye fartøyer, til daglig drift med miljøvennlig navigasjon og smarte innkjøp. Sammen med noen av de beste teknologimiljøene i verden har selskapet utviklet ny teknologi som kan redusere utslippene fra den norske ferjeflåten. Selskapet tester også ut nye systemer for automatisk fortøyning, og for logging av optimale kjøremønstre.

På denne måten bruker selskapet sin kompetanse og gjennomføringskraft til det beste for samfunnet. Selskapet har mer enn 1.000 ansatte og omsetter for 2 milliarder kroner årlig.

Les mer om Norled her: www.norled.no

Bedriftseksempel: BKK og Plug

BKK er Vestlandets største fornybarselskap, og en av Norges største produsenter og distributører av strøm kraft. Selskapet har om lag 1300 ansatte. Kjernevirksomheten går på er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. I tillegg har selskapet aktiviteter innen fjernvarme, energimåling, entreprenørtjenester, internett og telekomløsninger. Sammen med myndighetene og samarbeidspartnere jobber BKK mot målet om et fullelektrisk Norge og å få til kombinasjonen av grønn omstilling og nye arbeidsplasser.

Vannkraften er avgjørende for et fullelektrisk samfunn. Så mye som halvparten av den europeiske lagringskapasiteten av fornybar energi er i Norge. BKK alene har en lagringskapasitet som tilsvarer 250 millioner store Tesla-batterier, og har en målsetning om å skal bli størst i Norge på elektrifisering.

BKK ønsker å ta en sentral rolle i den grønne omstillingen, og utvikler og stimulerer løsninger for ulike sektorer for å erstatte fossil energi med fornybare energiløsninger. Slik muliggjøre de grønn omstilling i sektorer som olje og gass, maritim, oppdrett og transport. Sammen med Bergen Havn har BKK etablert selskapet Plug, som nå bygger Europas største landstrømsanlegg for cruisenæringen. Landstrøm til skip er et viktig tiltak for å redusere luftforurensning i havner og fjorder og kutte klimagassutslipp. Plug er Norges eneste rene landstrømselskap og jobber med både nasjonale og internasjonale havner.

Les mer om BKK og Plug her:

https://www.bkk.no/

https://www.plugport.no/

Bedriftseksempel: PostNord

PostNord er den ledende leverandøren av kommunikasjons- og logistikkløsninger til, fra og innenfor Norden. Med sin ekspertise og sterke distribusjonsnettverk utvikler PostNord nye løsninger for morgendagens kommunikasjon, e-handel, distribusjon og logistikk i Norden. PostNord ble etablert ved fusjonen mellom Post Danmark A / S og Posten AB i 2009, eies 40% av den danske staten og 60% av den svenske staten. Selskapet har 29 000 medarbeidere i 5 land.

PostNord Norge har hovedkontor i Oslo med 1500 medarbeidere, 1000 biler og pakkeutlevering i 1600 butikker som dekker 99,7 pst av landet hver dag.  1. januar 2014 samlet 8 norske selskaper seg under ett varemerke – PostNord, hvor kampen om netthandelskundene ble den viktigste. Ved å kunne tilby norske forbrukere en konkurrerende aktør til Posten har de norske fraktprisene betydelig – samtidig som leveringen går raskere og det utvikles en rekke nye tjenester. Dette er en viktig faktor for at netthandelen har økt så kraftig som den har gjort.

PostNords tjenester er basert på transport, og selskapet jobber kontinuerlig med å redusere sin påvirkning på miljøet. Arbeidet med å redusere energiforbruk og utslipp pågår kontinuerlig. Konsernets langsiktige mål er 0-utslipp innen 2030 og 0-utslipp i byer fra 2025.  Dette gjøres ved å investere i el-biler i byene, øke bruken av biogass og bruke mer tog for langtransporten.

PostNord investerer for å møte et økende behov fra sine kunder og forbrukere, og vil i 2020 utvide terminalen på Langhus med 10 000 m2. Sammen med en utvidet kapasitet på hentestedene, vil den norske kapasiteten dermed øke til 250.000 pakker daglig. PostNord har også lansert en ny og forbedret hjemleveringstjeneste i markedet, hvor norske forbrukere selv kan velge og styre sin egen hjemlevering.

Les mer om PostNord her:

https://www.postnord.no/


Les mer

Kilder

[1] Chatham House (2020) Expert Perspectives on Norway’s Energy Future. Hentet 30. juli fra https://www.nho.no/contentassets/cfd630b084f547229be17c46fd44eacf/2020-06-29-expert-perspectives-norway-oil-froggatt-et-al.pdf

[2] Eurostat (2020) Shedding light on energy in the EU. Hentet 16. juni fra https://ec.europa.eu/eurostat/cache/infographs/energy/

[3] Ibid.

[4] Det finnes tre måter å lage hydrogen på. Den ene innebærer å produsere hydrogen basert på fornybar energi, grønn hydrogen. De to andre måtene innebærer å omdanne naturgass til hydrogengass. Når CO2 lagres, vil hydrogen være tilnærmet utslippsfri, blå hydrogen. Den vanlige måten å produsere hydrogen på i dag er fra gass uten CO2-lagring, grå hydrogen.

[5] SSB (2019) Elektrisitet. Hentet 16. juni fra https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar

[6] Statnett (2019) Slik kan Norge bli et elektrisk samfunn. Hentet 16. juni fra https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2019/slik-kan-norge-bli-et-elektrisk-samfunn/

[7] Konkraft (2020) Framtidens energinæring på norsk sokkel. Hentet 16. juni fra https://www.norskoljeoggass.no/contentassets/992dcd6ed1414f5fa6eecaf763b6da25/framtidens-energinaering-paa-norsk-sokkel-konkraftrapport-2020-1-6.pdf

[8] SSB (2020) Utslipp til luft. Hentet 16. juni fra https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn